Kjendiskokk mener matprodusenter bevisst utnytter regelverket for å få folk til å kaste spiselig mat. Saltprodusent avviser kritikken.

RAMSALT: Asbjørn Sandøy med en saltpakke som får han til å tordne. Foto: Privat

Kort fortalt

  • «Kokkejævel», alias Asbjørn Sandøy , kritiserer matprodusenter for korte holdbarhetsdatoer.
  • Han mener datostempling ikke handler om mattrygghet, men om å øke salget.
  • Steffensen hevder nordmenn er blitt indoktrinert til å stole blindt på datoene.
  • Mattilsynet forklarer at datomerking på salt er frivillig, men produsenter kan velge å sette datoer.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Asbjørn Sandøy, mest kjent som «Kokkejævel», får mange til å nikke gjenkjennende etter et oppgitt Facebook-innlegg om utløpsdatoer.

På et bilde poserer han med en pakke bordsalt fra Jozo.

På pakken står det at saltet er flere millioner å gammelt. Samtidig står det at den har holdbarhetstid på bare to år.

– Det er så teit at jeg nesten ikke har ord, sier kokkejævelen til Dagbladet.

– Helt latterlig

I Facebook-innlegget langer han ut:

– Dere skryter av at saltet er et av de reneste i verden, utvunnet fra underjordiske saltleier som oppsto for millioner av år siden. Etter å ha klart seg i 250 millioner år, skal det plutselig miste kvaliteten etter to? Det er jo bare helt latterlig.

Les Jozos forklaring under!

HARDT: Vi testet det nye treningskonseptet «Hyrox», og kan med høy selvtillit innrømme at det var tungt! Video: Embla Hjort-Larsen / Frida Tvedte Matre.

Sandøy, som har jobbet med mat i over 25 år, sier til Dagbladet at frustrasjonen ikke bare handler om salt, men om hele matindustrien.

– Saltet var bare et eksempel. Dette gjelder alt fra mel og pasta til ris, hermetikk og syltetøy. Mange av disse produktene har i praksis evig holdbarhet, men får likevel korte datostempler. Det er kynisk og irriterende, sier han.

– Datomerking handler ikke om mattrygghet, men om økt salg.

Asbjørn Sandøy

Han sier at han har en teori om at produsentene vil at vi skal kaste maten vår.

– Datomerking handler ikke om mattrygghet, men om økt salg, påstår han.

BLIDERE: Asbjørn Sandøy på en glad-selfie. Foto: Privat

– Vi er blitt indoktrinert

Sandøy mener vi har blitt så vant til datostempling at vi ikke lenger stoler på vår egen dømmekraft.

Nordmenn blir lurt, hevder han.

– Jeg er født i 1977, og har vokst opp med at tørrvarer varer «evig». Vi har ris i beredskapslageret, og det kan jo ikke byttes ut etter tre år. Men folk gjør det, fordi de tror det må kastes. Det norske folket har blitt hjernevasket til å tro på datoene, sier han.

FÆRRE INGREDIENSER: «Clean label»-trenden er kjempe stor og har nå kommet til Norge. Video: Embla Hjort-Larsen

Mattilsynet: Frivillig 

Ifølge Mattilsynet er det ikke krav om datomerking på salt.

– Ferdigpakkede matvarer skal være merket med holdbarhetsdato, enten «siste forbruksdag» eller «best før», forklarer seniorrådgiver Olga Soleng i Mattilsynet overfor Dagbladet.

– For noen matvarer er det unntak, som varer som ikke kan bli for gamle – blant annet salt, sukker, eddik, frisk frukt og grønnsaker.

Soleng forklarer at reint bordsalt er unntatt fra kravet – men at produsenter likevel kan velge å sette en dato dersom saltet er tilsatt jod eller andre stoffer som kan endre seg over tid.

– Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren, sier hun.

For å selge mer

Kokkejævelen  påstår at produsentene selv velger hvordan de vil tolke lover og regler.

– Jeg forstår at produsentene må følge regelverk, men de velger også hvordan de tolker det. Når salt og sukker får to års holdbarhet, er det ikke for vår skyld. Det er for å selge mer. Nordmenn blir lurt til å kaste mat som kunne holdt seg i tiår, sier han.

Han mener matindustrien bør være ærligere om hva som faktisk kan bli dårlig, og hva som bare blir datostemplet for syns skyld.

– Det er på tide at produsentene tar ansvar, ikke bare for matsikkerheten, men for forbrukernes tillit, sier han.

Produsenten svarer

Det franske selskapet Groupe Salins eier merkevaren Jozo. 

Selskapet har ikke besvart Dagbladets gjentatte henvendelser.

Daglig leder Rickard Hedin sier til TV 2, som også har omtalt saken, at datomerkingen ikke handler om å selge mer, eller om at saltet blir farlig etter «best før»-datoen.

– Vi ønsker å være transparente og følge gjeldende regelverk – samt sikre best mulig kvalitet, forklarer han.

Videre erkjenner Hedin at salt er unntatt fra regelverket, men gjentar at det handler om å sikre at saltet er av beste kvalitet.

– Siden jod er et flyktig tilsetningsstoff som med tida (3–5 år) mister effekten sin, setter vi en «best før»-dato på vårt salt, sier han.