Året 2025 har absolutt vært begivenhetsrikt for alt relatert til Ninja Gaiden. Her om dagen gikk spillseriens opphavsmann Tomonobu Itagaki dessverre bort etter en tids sykdom, men heldigvis har ikke alt vært så dystert de siste månedene. Spillserien hadde ligget i dvale i lang tid, men bare i år har det kommet ut Ninja Gaiden: Ragebound (et todimensjonalt actionspill) og Ninja Gaiden 2 Black (en ny versjon av seriens andre del). Og moroa slutter ikke der, for om bare noen få dager vil Team Ninja, i samarbeid med PlatinumGames, gjenoppta serien med utgivelsen av Ninja Gaiden 4. Spørsmålet er imidlertid om man kan få for mye av det gode, og om lysten på intens ninja-action er like stor i dag som den var da Tomonobu Itagaki var kongen av actionspill.
Nye figurer gjør sin entré.
Som allerede nevnt er Team Ninja ikke alene ved roret denne gangen, men har fått hjelp av PlatinumGames, som har en lang historie i action-sjangeren. Bayonetta Vanquish , Nier: Automata og Metal Gear Rising: Revengeance er bare en håndfull titler utvikleren har jobbet med, og selv om studioets storhetstid nok ligger 10-15 år tilbake i tid, er det ikke til å stikke under en stol at PlatinumGames’ merkevare er forbundet med høye forventninger. Når det gjelder Ninja Gaiden 4 lever det delvis opp til disse forventningene, og tilbyr kompetent actionspill med fokus på tempo og driv. Samtidig føles det fortsatt som om kalenderen viser 2009 på noen punkter, og med tanke på prislappen som kreves for å bli med på moroa, kan forbrukerne forvente mer.
Dette er en annonse:
Det er voldsomt nok til å gjøre susen.
Når det gjelder historien, har utviklerne valgt å flytte fokuset bort fra den etter hvert velkjente superninjaen Ryu Hayabusa og i stedet, i hvert fall til å begynne med, følge den nye karakteren Yakumo. Yakumo er, akkurat som Ryu, en dyktig fighter som baserer seg på raske reflekser og overnaturlige evner, og avgjørelsen om å bytte hovedperson tilfører ikke så mye mer enn muligheten til å spille som en ung og hipp emo-ninja. Det føles riktignok annerledes å spille Ninja Gaiden 4 enn for eksempel Ninja Gaiden 2, men det har nok mer å gjøre med at det er PlatinumGames som står ved roret enn et bevisst forsøk på å tilføre noe nytt. Ryu er fortsatt en del av Ninja Gaiden 4 (og er en spillbar figur), men siden jeg ikke vil avsløre noen spoilere, skal jeg la være å gå for mye i detalj om hans involvering.
Hva gameplay angår, føles Ninja Gaiden 4 som en blanding mellom seriens eldre titler og PlatinumGames’ egen signatur-actionstil. Det er mange Bayonetta -vibber til tider, og fokuset er vanligvis mer på å få spilleren til å føle seg mektig enn på å tilby reelle utfordringer. I motsetning til Itagakis livsverk er dette en mye enklere reise, og selv om det til tider er noen utfordringer, er det for det meste en kamp om å lære seg å dukke, parere og bruke ressursene sine klokt for å lykkes. Dette er ikke noe negativt i seg selv, og du kan øke vanskelighetsgraden for å utfordre deg selv mer, men jeg hadde likevel forventet en vanskeligere reise mot slutten, med tanke på seriens historie.
Rutene er enkle, men det er mulig å finne alternative veier til tider.
Dette er en annonse:
Variasjon er ellers en komponent som kan kritiseres, og det ganske hardt. Det er ikke mye som skiller timene fra hverandre, og bortsett fra at omgivelsene endrer seg marginalt og fiendene roterer, er det lett for at opplevelsen føles litt ensformig og endimensjonal. Oppdragsdesignet forblir mer eller mindre intakt fra start til slutt, og du beveger deg stort sett gjennom ganske lineære, tomme og repetitive korridorer fylt med fiender for til slutt å stå ansikt til ansikt med en skremmende boss. Det er et velprøvd konsept som fungerer, men samtidig føles det som om spillet er hentet fra 2013 (på godt og vondt), så du skal ikke forvente deg noen nyskapende detaljer i verken spillmekanikken eller de tekniske aspektene.
Når det gjelder grafikk, etterlater Ninja Gaiden 4 noe å være ønsket. Spillet er riktignok ikke stygt, men alt fra teksturer til design føles utdatert, dårlig og gammeldags sammenlignet med nye titler i samme sjanger. At dette er et eventyr eksklusivt for den nyeste generasjonen konsoller og PC føles merkelig, da opplevelsen tyder på et spill som like gjerne kunne ha vært spilt på Xbox One. Det skal sies at bildefrekvensen holder seg høy og jevn det meste av tiden, men det er synd at de ikke kunne tilby et mer polert eventyr, med tanke på de spektakulære sekvensene de prøver å skildre.
Grafikken kunne vært bedre, men heldigvis ser det bedre ut i bevegelse enn på bilder.
Ninja Gaiden 4 Til syvende og sist føles det som et noe utdatert spill, men det betyr ikke at det ikke leverer god underholdning. Til tross for den svake grafikken, den intetsigende historien og den stadige gjenbruken av visse ressurser, byr actionsekvensene på den patenterte «Platinum-følelsen» der overdreven ultravold møter like overdreven lekenhet. Det mangler kanskje litt variasjon til tider, men det er aldri kjedelig å banke opp robotninjaer og demoner med ulike våpen. Å kunne bruke Yakumos ulike våpen mot forsvarsløse monstre i det ene øyeblikket, for så å hugge hodet av like forsvarsløse fiender som Ryu i det neste, får meg alltid til å trekke på smilebåndet, og til tross for likhetene har begge figurene nok attitude og kjepphøyhet i sin fremtoning til å tvinge spilleren til å gå videre. Det er et visuelt skue som er lett å elske, og med sin høyoktane voldsballett lykkes PlatinumGames og Team Ninja med det viktigste i et actionspill, nemlig å tilby god kamp.
Mellomsekvensene viser spillet fra sin beste side.
Ninja Gaiden 4 Det gir et noe blandet inntrykk, men likevel et positivt inntrykk. Det er en gjenkjennelig sjarm over måten eventyret er bygget opp på, og selv om jeg ikke vil feie kritikken om dårlig grafikk og utdatert design til side og forsvare det med rosenrød nostalgi, fungerer konseptet med enkel action, bygget med like enkel spillkode, overraskende godt. Det er ikke et spill som vil gå inn i historien på samme måte som sine forgjengere, men det er likevel et eventyr som er verdt å spille gjennom hvis du har lyst på mer hektisk ninja-action. Tomonobu Itagakis storhet vil kanskje bli savnet etter ikonets tragiske bortgang, men Ninja Gaiden lever videre på en måte som lover godt for fremtiden.
Ninja Gaiden lever videre.