Den kroatiske drikken har eksistert siden 1970-tallet.
Oppdatert tirsdag 21. oktober kl. 12:30
Astrid Lindgren AB, som forvalter rettighetene til forfatterens verk, har saksøkt det kroatiske selskapet OSTRC for varemerkebrudd, melder avisen Vimmerby Tidning.
Bakgrunnen er at selskapet søkte om svensk varemerkeregistrering for navnet «Pipi» for et par år siden.
25 år etter boka
Den kroatiske brusen har eksistert siden 1970-tallet, men det er først nylig at Astrid Lindgren AB har fått høre om drikken.
Den første Pippi Langstrømpe-boken ble publisert i november 1945.
På hjemmesiden til brusen skriver produsenten:
– Pipi ble oppkalt etter den berømte «Langstrømpe-jenta», rebellen Pipi, fra den populære barneboken av Astrid Lindgren.
Hva mener du?
Selskapet mener også at jenta på brusetiketten får tankene til Pippi. De mener figuren har en «sexy» fremtoning, noe som kan vekke negative assosiasjoner til varemerket de forvalter.
Samme navn som Pippi
– Når noen bruker navnet Pippi i kommersielle sammenhenger uten vår tillatelse, og dessuten kobler det til Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe, er vi forpliktet til å handle, sier selskapets jurist Olle Nyman til avisen.
Pippi Langstrømpe oversettes til Pipi på kroatisk. Astrid Lindgren AB hevder også at brusen er sterkt forbundet med Pippis sukkerdrikk-tre, som er en del av historien fra bøkene.
– Forvekslingsrisikoen er jo umiddelbar med tanke på hvor nærliggende ordene er, sier Nyman.
Trøbbel i Norge
I Norge har Patentstyret nektet Pipi-brusen varemerkeregistrering ved flere anledninger. De opplyser til VG at det er av samme grunn som Astrid Lindgren-selskapet nå saksøker brusen for.
– At et varemerke kan forveksles med et annet, er en av de vanligste grunnene til at vi i Patentstyret avslår en søknad, sier Magnus Haugo.
Han er juridisk rådgiver i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling.
En av grunnene er at PIPPI har et ganske stort vern i Norge gjennom varemerkeregistrering.
– Anslagsvis 20 prosent av avslagene på varemerkesøknader skyldes fare for forveksling. Det hender også at merket kan registreres likevel, hvis den som eier det eldre merket gir samtykke, sier Haugo.
Han legger til at kjente eller velkjente merker har et utvidet vern.
– De kan beskyttes også mot merker som gir assosiasjoner til dem, selv for helt andre varer og tjenester, hvis bruken kan utnytte eller svekke det kjente merkets særpreg eller «goodwill».