Det har ikke blitt flere ansatte i Forsvaret. Det vil si at det er 500 nye forsvarsansatte som har fått pendlerstatus de siste to årene. Dette melder NRK Troms
Dette er en trend som vil øke i tiden fremover. En FFI-rapport fra 2024 kaller dette for et sentralitetsgap mellom Forsvaret og samfunnet, som truer beredskapen.
“Gapet mellom andelen som tjenestegjør i usentrale strøk, og dem som bosetter seg der, har betydning for beredskap og operativ evne”, skriver FFI.
Gapet kan reduseres ved å justere eksisterende insentiver som flyttebonus og eventuelt ved å innføre nye tiltak. Det virker ikke som om Forsvaret er på ballen, all den tid stadig flere pendler.
I 2023 ukependlet 27 prosent av militært ansatte. Andelen er høyest i Nord-Norge og Trøndelag. Pendlingen øker med sentral bosted. Offiserer pendler oftere enn spesialister. Menn pendler mer enn kvinner.
På den andre siden er det kun 4-5 prosent som flytter årlig til tjenestestedet, oftest Østlandet eller Nord-Norge. Flytteraten er høyest for 23–29-åringer. Flytteraten er lavere jo mindre sentralt tjenestestedet er.
Hærens flytterate har sunket. Luftforsvarets har økt noe.
Gapet mellom tjenestested og bosetting må tettes for å styrke beredskapen. Så langt er alle enige. Vi kan ikke forsvare Norge med pendlere som flyr inn til jobb på lunsjtider på mandag, og forlater ved lunsjtider på fredag.
Men hvordan dette skal endres, er ikke åpenbart.
Forsvaret har i det lengste pekt på storsamfunnet for å løse denne utfordringen. Det pekes på at bosetningsmønster er komplisert og at det vanskelig lar seg gjøre å tvinge folk med familier å flytte til usentrale strøk.
Dette er noe som Forsvaret ikke kan løse alene.
Utfordringen er at ingen kan løse dette uten en betydelig sterkere innsats, tilrettelegging og politisk påvirkning fra Forsvaret.
Det at pendlerraten har økt i løpet av de siste to årene med historisk styrking av Forsvaret, er ikke betryggende.