– Det er begrenset hva vi kan gjøre, og det er det som føles litt fortvilende nå.

Dagbladet møter byråd for Miljø og samferdsel i Oslo, Marit Kristine Vea (V), på Rådhuskaia i Oslo.

Ute på fjorden dykker to tilsynelatende friske fugler etter fisk. Det er disse fuglene Vea har møtt oss for å snakke om:

PINGVIN? Lomviene kan, i motsetning til pingviner, fly. Men det er i vannet de er i sitt rette element. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet

Lomviene.

De siste ukene har kommuner rundt Oslofjorden opplevd mengder av alkefuglen som havner på avveie under sine trekk sørover for vinteren.

Fuglene lander på asfalt, i leiligheter og i vann. Mange er avmagret. Flere dør.

– Klarer seg ikke

Frivillige jobber døgnet rundt for å redde og mate fuglene.

– De omtales jo som den nordlige halvkules pingviner. De er mestere under vann, men de klarer seg rett og slett ikke over vann, sier Vea.

Byråden forteller at kommunen bistår frivillige med lokaler sånn at fuglene får hjelp. Vea hyller hjelpearbeiderne.

Lomvi:

  • Fugleart i alkefamilien
  • Hekker fra Vestlandet og nordover, flest lomvier hekker i Nord-Norge
  • Spiser fisk
  • Bestanden har hatt en dramatisk tilbakegang i flere tiår
  • Trekker sørover om høsten

Kilde: Store Norske Leksikon

Vis mer
Vis mindre

– Jeg vil rette en stor takk til de menneskene som nå utfører helt uvurderlig krisehjelp for disse fuglene. Når lomviene lander på land så er de rett og slett helt avhengig av å bli fraktet til sjøen igjen, sier Vea og legger til:

– Finner du en lomvi på land, kan du putte den forsiktig i en pappeske og få den til sjøen igjen.

Og det gjør folk. Ved operastranda og i flere kommuner langs Oslofjorden koordinerer frivillige nå innsats for å hjelpe de svarte og hvite sjøfuglene.

Lomviene er en rødlistet art. Hvert eneste invidid betyr noe for bestanden. I tillegg får lomviene kun ett avkom i året. Derfor er hver eneste fugledød et innhogg i totalbestanden.

Beskjed: Dropp fiskestanga

I tillegg til asfalt, bygninger og fisketom fjord har det også dukket opp enda en fare for lomviene. Fiskere.

Fram til 1. januar 2026 er det lov å fiske i Oslofjorden. Mange fiskere bruker gjerne brisling eller agnsild for å fiske makrell.

Det er de samme agnfiskene som lomviene spiser. Dagbladet har fått tilsendt flere bilder av lomvier som blir skadd av fiskekroker.

NAM: Lomviene er tillitsfulle når de får servert brisling. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet

– Jeg har en sterk oppfordring, sier Vea.

– Fra 1. januar blir det totalforbud mot å  fiske i fjorden. Det skal vare lenge, ti år er fredningsperioden nasjonale myndigheter har vedtatt. Det er Oslo veldig glad for, men frem til da så står vi egentlig ganske uten virkemidler for å forhindre fiske.

– De frivillige rapporterer om lomvi som rett og slett går på kroken folk fisker med, fordi de er så sultne. Jeg vil på det sterkeste anmode folk å ikke fiske når vi er inne i denne perioden med så mye lomvi som er desperat etter mat, sier byråden.

Jobber døgnet rundt

På Operastranda i Oslo holder Miljøoperatørene til – i tillegg til hundrevis av fugler. Måker, lomvier, et par stokkender og noen skarver holder til i området hvor de får mat og er trygge.

Styreleder i Miljøoperatørene, Kim-Tore Christoffersen, bekrefter byrådens situasjonsbeskrivelse.

– Jeg har jobbet fra åtte på morgenen til åtte på kvelden i en måned, sier Christoffersen.

Han forteller at de hver dag fôrer lomviene med opp til 80 kilo brisling.

– I tillegg går det 100 kilo tørrfôr til måkene, sånn at lomviene får være i fred.

Miljøoperatørene får inn lomvi fra hele byen, sier han. Det er ikke alltid livet står til å redde.

STÅR PÅ: Kim-Tore Christoffersen og Pernille Iser gjør det de kan for å redde lomvi i nød. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet

– Vi fikk en døende en fra Kok på andre siden her, sier han og peker på badstuene som står tett i tett på andre siden av havna.

– Vi har også hatt lomvier som har krasjet inn i Operahuset. Flere ganger har vi fått meldinger om lomvier på E18, legger han til. 

Christoffersen og makker Pernille Iser kjenner godt til at fiskere, kroker og snører er et problem for lomviene.

– Jeg har frigjort lomvi som sitter fast i sene to ganger. De sendte vi til dyresykehus. De ble tatt røntgen av, og hadde heldigvis ikke krok i seg, sier miljøoperatøren.

Dagbladet har fått tilsendt bilder av skadd lomvi av Facebook-gruppa «Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden». Flere av bildene viser lomvi som har slukt kroker eller har kroker fast i kroppen. 

NB: Sterke bilder!

– Har ikke mulighet

Byråd Vea forteller Dagbladet at Oslo kommune jobber sammen med Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å finne ut av de bakenforliggende årsakene til at lomviene ender opp i Oslofjorden.

– Og vi jobber for å finne tiltak for å forhindre at det skjer, sier hun.

Byråden har også fått med seg bildene av skadd lomvi som florerer i sosiale medier.

– Kan ikke Oslo kommune innføre fiskeforbud?

– Vi har ikke muligheter til å innføre et sånt kriseforbud, sier Vea.

Det har etaten sjekket opp, forteller hun. Vea peker på nasjonale myndigheter. Byråden ønsker at fiskeforbudet, som kommer 1. januar, skal tre i kraft tidligere.

– Jeg ønsker at regjeringen kan se på fiskeforbud nå, fordi det vi ser er jo den verst tenkelige måten for en lomvi å ende sine dager på. Det er jo ikke noe fiskere ønsker heller.

– Er det en klar oppfordring til regjeringen?

– Ja, det er en klar oppfordring. Jeg vil tro de klarer å finne en hjemmel for fiskeforbud. Det finner ikke vi i Oslo kommune – og vi har lett.

Veas håp

I tillegg til krisehjelpen til lomviene nå – dette er ikke første høsten fuglene har ankommet Oslo en masse – håper byråden at fiskeforbudet som faktisk kommer i januar vil være et gode for fjorden på sikt.

– Lomvien hadde jo hatt bedre sjanser til å overleve hvis det var mer fisk her. Det er jo det forbudet handler om, at vi skal få økosystemer som er bærekraftige. 

HÅP: Byråden håper at hennes barn og kommende generasjoner kan oppleve en artsrik Oslofjord. Foto: JOhn Terje Pedersen / Dagbladet

– Neste gang fuglene kommer så har vi visstheten om at de ikke havner på fiskekroker, legger hun til.

– Men når forbudet kommer … hvordan skal det håndheves?

– I utgangspunktet er det en statlig oppgave, men jeg tenker at kommunen også er åpen for å bidra. Ser vi at folk ikke følger reglene, må vi samarbeide om hvordan vi kan håndtere det.

– Mitt håp er jo at mine unger, som aldri har opplevd fiske sånn som da jeg var ung, og kommende generasjoner, får oppleve en fjord du kan høste fra.