– Jeg mener at jeg er blitt utsatt for en oppkonstruert sak. Hele greia. Alt er oppkonstruert, sier Trond til Dagbladet.
For 20 år siden ble Trond beskrevet som en sentral person i Norges ransmiljø. I dag er han i 60-åra. Han ønsker ikke å stå fram med sitt fulle navn.
Trond er blant annet dømt for en rekke grove ran – inkludert en forvaringsdom for medvirkning til et ran av en pengetransport i en bankfilial tidlig på 2000-tallet, som fant sted mens han sonet en tidligere ransdom.
I 2022 ble han dømt for grov kroppskrenkelse og frihetsberøvelse.
I tillegg er han, som de fleste andre, bankkunde. Siden 1990-tallet har han vært kunde i DNB.
Etter at DNB i 2023 sa opp kundeforholdet hans, gikk han i år til søksmål mot banken – og vant.
JOSEF K: Advokat Johan Vangberg Jensen i advokatfirmaet Wegner Mæland omtaler Tronds sak som en «Kafka-prosess». Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
«Kafka-prosess»
Retten slo fast at oppsigelsen var usaklig, og DNB ble dømt til å erstatte 168 570 kroner i saksomkostninger.
Det er han imidlertid alt annet enn fornøyd med. Dommen er for svak, mener han.
– Jeg ba om å bli anmeldt til Økokrim eller politiet i saken. Jeg ønsker en anmeldelse, og å få en forsvarer. Det er mye mer renhårig, sier Trond.
Han får støtte fra sin advokat, Johan Vangberg Jensen i advokatfirmaet Wegner Mæland, som beskriver saken som en «Kafka-prosess».
Faktisk hadde Trond håpet å tape, forteller han – slik at han kunne anket og fått saken behandlet i en høyere rettsinstans.
Saken ble først omtalt av Rett24.
KRITISK: – Hvorfor skal banken vite hva jeg skal bruke mine kontanter til? Det har ikke banken noe med, sier Trond til Dagbladet. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
– Urimelig frist
Det startet i oktober 2021, da Trond fikk en henvendelse fra DNB. De ba ham om å redegjøre for innbetalinger og utbetalinger fra og til privatpersoner, samt kontantuttak på totalt 130 000 kroner.
Banken ville blant annet vite om midlenes opprinnelse, formålet med transaksjonene og Tronds relasjon til mottakere og avsendere.
– Bakgrunnen for denne forespørselen er at vi som bank er pliktig til å gjennomføre lovpålagt
kundetiltak og etterleve «kjenn din kunde»-prinsippet i Hvitvaskingsloven, skrev banken.
Trond ble gitt svarfrist på én uke. Det er urimelig kort tid, mener han selv.
– Hvis banken har satt en urimelig frist, da må oppsigelsen være ugyldig av den grunn alene, mener jeg, sier Trond.
Samme dag skrev han det retten beskriver som «et foreløpig svar hvor han i en
viss grad besvarte spørsmålene og ba om systematiserte lister over aktuelle transaksjoner».
Seinere gjentok han forespørselen om systematiserte lister i en melding til banken. Han forsøkte også å ringe, ifølge dommen.
Slik svarer DNB
DNB er forelagt Tronds kritikk.
– DNB ønsker ikke å møte kunder i rettssystemet, men i dette tilfellet mente vi at banken hadde både rett og plikt til å avslutte kundeforholdet i tråd med hvitvaskingsloven.
Det skriver kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB i en e-post til Dagbladet.
– Vi har argumentert for dette i retten, men tar til etterretning at tingretten har kommet til at oppsigelsen var usaklig. Saken vil ikke bli anket, og vi vil gjenoppta kundeforholdet så snart som mulig dersom kunden ønsker det.
Vis mer
Vis mindre
Privat lån
En drøy uke seinere fikk han skriftlig svar fra banken, hvor de skrev at de ikke kunne sende en slik liste.
De ba samtidig om dokumentasjon som kunne underbygge Tronds svar – for eksempel låneavtaler for private lån, samt en redegjørelse for formålene med de ulike lånene.
– Hva er formålet med kontantuttakene? spurte banken videre.
Trond framholder at DNB ikke har hjemmel for å be ham redegjøre for uttak av kontanter.
– Hvorfor skal banken vite hva jeg skal bruke mine kontanter til? Det har ikke banken noe med, sier han til Dagbladet.
– Hvis du går i banken og sier: «Jeg skal ha ut en million kroner som jeg har i banken. Jeg skal ha de penga ut», da har ingen noe med det.
To dager etter svaret fra DNB, sendte Trond et brev på 28 sider med vedlegg og tabeller.
Han «redegjorde for opprinnelse til pengene sine», «fortalte om en rekke private lån til og fra bekjente» og «fortalte om sitt forhold til disse personene», ifølge dommen.
Om kontantuttaket skrev han at «transaksjonene i
utgangspunktet ikke var ledd i næringsvirksomhet og at de ikke ble utført på vegne av
andre».
IKKE FERDIG: Advokat Johan Vangberg Jensen i advokatfirmaet Wegner Mæland og Trond vurderer nå om det er grunnlag for å gå videre med ytterligere et søksmål – og fremme et erstatningskrav mot DNB. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
Langt opphold
Så ble det stille i 14 måneder – før Trond mottok en oppsigelse av alle sine kontoavtaler i DNB.
– Vi kan ikke se at mottatt informasjon og dokumentasjon gir tilfredsstillende avklaring på de
spørsmål banken har reist, skrev DNB.
I sin begrunnelse viste DNB blant annet til hvitvaskingsloven og finansavtaleloven.
Trond sendte inn en klage i mars 2023 – og fikk svar samme dag: DNB opprettholdt oppsigelsen. Deretter klaget han banken inn for Finansklagenemnda, som i januar 2024 ga DNB medhold.
I januar i år stevnet Trond DNB for retten.
I retten framholdt advokat Johan Vangberg Jensen blant annet at DNB ikke ville klargjøre hvorfor svaret Trond hadde gitt ikke var tilfredsstillende.
Trond «fikk ikke mulighet
til å oppklare eller ta til motmæle, selv om han medvirket og stilte seg til disposisjon», heter det i den delen av dommen som redegjør for Tronds ståsted.
Advokat Jensen mener at DNB i utgangspunktet hadde vikarierende motiver for oppsigelsen.
– Den
reelle grunnen til oppsigelsen er ikke at kundetiltak «ikke kan gjennomføres», men at
banken var mistenksom overfor [Trond], anføres det fra Tronds side i dommen.
– Sporene peker mot Foxtrot
– Svart på alt
DNB fastholdt at det var saklig grunn til oppsigelse etter finansavtaleloven, at Trond «svarte utilfredsstillende på spørsmålene som banken hadde rett og plikt til å stille ham», at det var flere forhold han ikke redegjorde fullstendig for, og det «manglet nødvendig
dokumentasjon».
Retten vurderte at det framstår som om bankens spørsmål om midlenes opprinnelse ble «besvart sånn noenlunde».
Det reagerer Trond på.
– Nei, jeg har svart på alt, i utgangspunktet, hevder han overfor Dagbladet.
Når det gjelder de øvrige spørsmålene, vurderte retten at de «trolig ville ha blitt besvart på en eller annen måte, om enn etter noe tid og noe frem og tilbake» dersom DNB hadde fulgt opp Trond tettere.
– Banken hadde altså anledning til å gå i dialog med [Trond], noe den ikke gjorde, for å
avklare om manglende opplysninger skyldtes misforståelser, umuligheter eller uvilje, heter det i dommen.
Vurderer nytt søksmål
Retten viser også til at Trond «utviste en nokså stor grad av samarbeidsvilje», at han flere ganger henvendte seg til banken og at han «besvarte en rekke spørsmål, selv om det krevde
mye arbeid og var teknisk vanskelig».
Trond og advokat Jensen er ikke fornøyd med å ha vunnet i retten.
Nå vil de vurdere om det er grunnlag for å gå videre med ytterligere et søksmål – og fremme et erstatningskrav mot DNB.
De hevder blant annet at banken aldri foretok en risikoklassifisering av Trond slik de plikter etter hvitvaskingsloven, og at de feilaktig fikk opplyst fra DNB at det ikke fantes noen saksbehandler i saken.
– Den saksbehandleren skulle vi gjerne hatt inn som vitne, sier Trond.