Psykisk helse, Rask psykisk helsehjelp

Onsdag la byrådet i Bergen frem forslag til budsjett for 2026.

Byrådets mål er å spare 400 millioner kroner.

For å klare dette vil byrådet blant annet kutte 30,4 millioner kroner innen psykisk helse.

Det vil de gjøre ved blant annet å:

• Rask psykisk helsehjelp flyttes til en annen enhet. Dette vil de spare to millioner kroner årlig på de neste fire årene.
• Gradvis gå over til mer ambulante tjenester til personer med rus- og psykiske helseutfordringer. Dette regner de med å spare hele 15,5 millioner kroner på.
• Avvikle kjøp av bo og tjenesteavtaler der brukere kan få et annet forsvarlig tilbud. Dette gir en innsparing på 8 millioner kroner årlig.

– Går ikke utover tilbudet

Tidligere i høst skrev BA at de ansatte i Rask psykisk helsehjelp (RPH) gjerne skulle sett at de kunne hjelpe innbyggerne i hele byen. I fjor besluttet byrådet å ikke utvide tilbudet til alle bydeler.

Det skjer altså heller ikke i år. Tvert i mot får de kuttet budsjettet sitt.

Byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold, Charlotte Spurkeland (H), forklarer til BA at kuttet i RPH ikke vil gå utover tilbudet til innbyggerne.

– Kuttet betyr at de som jobber i RPH flyttes til en annen enhet i kommunen. Det er administrative stillinger knyttet til RPH som kuttes gjennom å slå sammen to enheter. Det skal ikke ha noe å si for tjenestene ut innbyggerne, forsikrer hun.

Mer ambulante tjenester

Men den største besparelsen byrådet vil gjøre innen psykisk helse er å gradvis gå over til mer til personer med rus- og psykiske helseutfordringer.

Her regner de med å spare hele 15,5 millioner kroner.

Ifølge Spurkeland betyr dette at flere skal få tjenester der de bor i stedet for fast i et bofellesskap.

Hun understreker at det ikke er slik at de som trenger det ikke skal få bo i bofellesskap og bosentre. I tillegg er tjenestene både til barn og voksne oppbudsjettert for å kunne gi tilbud til flere.

– Det handler om å differensiere tilbudene i de ulike botilbudene. Spørsmålet er om alle tjenestene skal være til stede hele tiden, eller om tjenestene skal komme til beboerne.

– Vi ser at noen kanskje har mer bemanning enn nødvendig, mens andre kanskje trenger mer. Noen av dem som bor i botiltak i dag kunne bodd i egen bolig. I disse tilfellene vil vi kunne hjelpe med å finne kommunal bolig ved behov. Vi må finne riktig omsorgsnivå, sier byråden.

Avviklingen av bo- og tjenesteavtaler som skal spare kommunen for 8 millioner kroner årlig, betyr ifølge Spurkeland at de går ut av en privat avtale for to tiltak.

– Usosiale kutt

Diane Berbain (SV), som sitter i utvalg for helse og sosial i bystyret i Bergen, er ikke imponert over byrådets prioriteringer både innen psykisk helse og tjenester til utviklingshemmede.

– Dette er en dypt usosial og umoderne politikk som viser at byrådet har mistet kontakt med virkeligheten, skriver hun i en SMS til BA.

Hun mener økt bruk av ambulante tjenester er en «fiffig greie», og stiller en rekke spørsmål om hvordan det skal fungere.

– Hvilke vedtak får de som skal tildeles ambulante tjenester? Hvordan sikre at det blir ordentlige tjenester? Hvordan blir de ansattes sikkerhet? Hvordan skal de få følge med på brukerne, fra kontinuerlig observasjon, til oppstykket oppfølging?

Fauzia Hussain-Wiik (Ap) er også kritisk til kuttene.

– Jeg tenker at dette dessverre bare er en fortsettelse på byrådets politikk som gagner de rikeste. Det er mer nedbygging og kutt i psykisk helse og tjenester til utviklingshemmede, skriver hun i en SMS til BA.

Bruker mer totalt på psykisk helse

Samtidig som byrådet vil kutte 30,1 millioner kroner innen psykisk helse, øker de budsjettet på psykisk helse totalt med 88,2 millioner kroner, ifølge Spurkeland.

Byråden forklarer dette med at antall bergensere med psykiske lidelser går opp.

– Barn og unge øker mest. Antall vedtak for barn og unge innen psykisk helse er firedoblet siden 2021, sier hun.

De ekstra pengene går blant annet til:

Alle tallene er omtrentlige tall.

Spurkeland peker også på at de styrker tilskuddet til organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) med drøyt 600.000 kroner, til 3 millioner kroner.