Obsidian Entertainment Obsidian har hatt det ganske travelt etter at de ble kjøpt opp av Microsoft i november 2018. Først ferdigstilte de The Outer Worlds, som ble utgitt av Private Division i 2019, ettersom det allerede var inngått en avtale om dette før Microsoft-oppkjøpet, og i løpet av de siste tre årene har Obsidian gitt ut ikke mindre enn fem titler. Særlig 2025 har vært fullpakket, først med Avowed i februar, deretter Grounded II i Xbox Game Preview og Steam Early Access i sommer, og nå er The Outer Worlds 2 klar på Xbox Series X/S, PlayStation 5, PC og Game Pass.
The Outer Worlds 2 er oppfølgeren til det populære rollespillet The Outer Worlds fra 2019, men ikke en direkte fortsettelse. Heisepitchet for spillet er nok omtrent som følger: Vi har å gjøre med et humoristisk science fiction-action-rollespill der valgene dine og alt du gjør har stor innvirkning på hvordan det hele utspiller seg. Det fortsetter i stilen fra det første spillet, men denne gangen er det et noe større spill.
The Outer Worlds 2 foregår på den isolerte kolonien Arcadia (det første spillet foregikk som kjent på Halcyon), og her inntar du rollen som agent (Obsidian beskriver dem som «space cowboys» eller «space sky marshals») for Earth Directorate, et administrativt organ som har som oppgave å koordinere mellom jorden og de koloniserte planetene ute i verdensrommet.
Dette er en annonse:
Du starter med å skape din egen karakter, og selv om det bare er to kroppstyper å velge mellom (slank kvinne og slank mann), er det utrolig mange muligheter for å bygge akkurat den karakteren du vil ha. I tillegg til utseendet må du også definere karakterens bakgrunn og angi ulike «personlighetstrekk» som påvirker hva du kan og, enda viktigere, ikke kan gjøre i løpet av spillet. Du kan velge både positive og negative personlighetstrekk.
Når du har skapt karakteren din, blir du sendt ut for å undersøke noen mystiske sprekker i romtidsstrukturen, også kalt «rifts», som har avskåret koloniene fra jorden. Her blir du raskt dratt inn i massevis av intriger og farlige sammenhenger, men jeg skal ikke gå for mye i detalj om historien her, både fordi det er noe du må oppleve selv, men også fordi den kan utspille seg ganske forskjellig avhengig av hvilken karakter du har skapt og hvordan du griper spillet an. Jeg kan imidlertid si at dette er en av de best fortalte historiene på lenge, og The Outer Worlds 2 byr på noen av de mest satirisk skarpe og velskrevne dialogene vi har hørt på en stund. De er alle stemmelagt og levert ganske overbevisende av spillets stemmeskuespillere.
Dette er en annonse:
Hovedhistorien er relativt lineær, men det er stor frihet når det gjelder rekkefølge og tilnærming til de ulike sideoppdragene. Det er imidlertid alltid lurt å se nærmere på disse sideoppdragene, ettersom de ofte griper inn i hovedoppdraget ditt. La meg gi deg et eksempel fra begynnelsen av spillet. På dette tidspunktet hadde jeg allerede fått noen gode råd om hvordan jeg skulle komme videre i hovedoppdraget mitt, men så møter jeg en mann i en liten by i spillets første område, Paradise Island, som vil ha oppdatert tjenerroboten sin. Hvis jeg kan hjelpe ham med det, vil han hjelpe meg videre i hovedoppdraget mitt, og løsningen hans høres ut som om den kan gjøre ting litt enklere for meg, så jeg går med på å hjelpe ham i stedet for å gå i den allerede kjente retningen.
Det betyr at jeg nå må jakte på reservedeler til roboten hans, og jeg blir fortalt at det finnes et «AutoMech Repair Centre» rett utenfor byen som kan være et bra sted å lete. For å få tilgang trenger jeg imidlertid et adgangskort, og siden jeg ikke finner det, bestemmer jeg meg i stedet for å skaffe meg en masse ammunisjon (ved å fullføre diverse andre sideoppdrag) og så skyte meg inn på reparasjonsområdet. Men dette gjorde det faktisk vanskeligere for meg å finne det jeg trengte, siden det ikke var noen igjen som kunne peke meg i riktig retning. Jeg valgte nok ikke den enkleste løsningen her, men det var gjennomførbart, og kort tid etterpå fant jeg adgangskortet jeg trengte, noe som kunne ha gjort alt mye enklere for meg. Det var som pokker. Dette er bare et lite eksempel på hvordan du har stor frihet til å løse oppgavene du får underveis som du selv ønsker, hvordan sideoppdragene henger sammen med hovedoppdraget ditt, og hvordan valgene du tar påvirker hvordan spillet utvikler seg underveis.
Som nevnt ovenfor er det mange sideoppdrag, og det finnes også mindre Companion oppdrag. Flere av sideoppdragene er ganske underholdende, og som i eksempelet over kan de forgrene seg litt inn i hovedoppdraget ditt, mens andre er mer enkle «Gå til punkt A, finn gjenstand 1, fortsett til punkt B, finn gjenstand 2 og returner med gjenstand 1+2 til oppdragsgiveren». Hvis du vil gjøre alt, er det mange timer å bruke på disse oppdragene, for selv om de til tider kan virke enkle, er de sjelden korte.
The Outer Worlds 2 er et mye større spill enn det første, som var et mindre spill som respekterte tiden din. Det kan du ikke umiddelbart beskylde The Outer Worlds 2 for å gjøre. Bare det første området, Paradise Island, kan ta opptil 12 timer å komme seg gjennom (avhengig av hvor grundig du er, selvfølgelig), noe som bare er 1-2 timer mindre enn hva det tok å fullføre hovedhistorien i hele det første spillet og omtrent halvparten av den fulle spilletiden i det første spillet.
Hvis du ikke er en erfaren rollespiller, kan begynnelsen (dvs. de første 4-5 timene) av The Outer Worlds 2 være litt vanskelig å komme seg gjennom. Man får følelsen av at spillet hele tiden jobber mot en, fordi man hele tiden blir stoppet i spillet, for eksempel fordi man ikke har de rette ferdighetene til å åpne en viktig dør, aktivere en viktig terminal, eller fordi man ikke har de rette ordene til rådighet, slik at man ikke får en viktig karakter til å følge seg og dermed blir blokkert i fremdriften. Men plutselig, gjerne på en omvei – eller kanskje via et helt urelatert sideoppdrag – dukker det opp en ny mulighet, en ny vinkling, og du kan gå videre likevel. Det er ganske imponerende konstruert, og det fungerer veldig bra.
The Outer Worlds 2 Spillet kan spilles i både førstepersons- og to forskjellige tredjepersons-perspektiver, men jeg spilte mesteparten av tiden i førstepersons-visning, da det fungerte mye bedre for meg. Det er likevel fint å ha muligheten til å velge. Som i mange andre spill av denne typen kan du velge å bygge karakteren din etter hvert som du spiller, slik at den passer til spillestilen din. Da jeg så hvor mange våpen det var i spillet, bestemte jeg meg raskt for å gå «guns blazing», men motstanderne gir god motstand, så det er ikke bare enkelt å gå den veien. Jeg prøvde meg også på stealth, noe som endrer spillets karakter litt, men jeg falt alltid tilbake på den mer direkte tilnærmingen, som tross alt fungerte best for meg.
Som nevnt finnes det mange forskjellige våpen i The Outer Worlds 2, både «normale» våpen (selv om de aldri er helt normale) og noen ganske sprø våpen. Det gode er at uansett hvilket våpen du bruker, føles de alle gode å skyte med og ser ofte spektakulære ut, spesielt hvis du bruker de kraftbaserte våpnene, der gnister flyr rundt.
Du kan ha med deg to forskjellige følgesvenner som er til hjelp i kamp, og du kan også gi dem enkle ordrer om å angripe. Det finnes i alt seks helt forskjellige følgesvenner, alle med ulike angrep og spesialegenskaper, og du får tilgang til dem i løpet av spillet. Det er riktignok seks av dem, men du kan bare ha med deg to av dem om gangen.
Det visuelle aspektet ved The Outer Worlds 2 er en noe blandet opplevelse. For det første må det sies at designet er tvers igjennom godt gjennomført, med vakker arkitektur, tiltalende menyer og spennende karakterdesign. Obsidian har virkelig skapt en unik spillverden her. The Outer Worlds 2 er på ingen måte et stygt spill, men det er enkelte områder som fungerer bedre enn andre.
Et godt eksempel er det første området, Paradise Island, som for en stor del foregår utendørs og ute i naturen med høyt gress og fargerik fauna. Hvis man ser nærmere på omgivelsene her, spesielt hvis man spiller på Performance Mode, kan gresset og plantene se litt røffe ut. Skygger mangler enkelte steder, og gresset er statisk helt til det kommer veldig nær spilleren, og da begynner det å animere seg og bevege seg i vinden. Det ser rart ut når du beveger deg gjennom et stort område med gress, og det plutselig begynner å bevege seg noen meter foran deg. Det er typisk i 60fps Performance Mode å se denne typen nedskjæringer på den visuelle siden, da det ikke er like uttalt i 30fps Quality Mode.
Det er en merkbar forskjell i visuell kvalitet avhengig av området du befinner deg i. Som beskrevet ovenfor kan utendørsområder være noe røffe å se på, mens innendørs områder eller områder som foregår under jorden ser mye bedre ut med kunstig belysning fra spotlights og lamper, som skaper vakre og stemningsfulle lys- og skyggeeffekter.
Både Xbox Series X og PlayStation 5 Pro har tre grafikkmoduser å velge mellom: en 30 fps Quality Mode, en 40 fps Balanced Mode, og en 60 fps Performance Mode. PlayStation 5 og Xbox Series S har bare Quality Mode (30 fps) og Balanced Mode (40 fps), noe som betyr at det ikke er mulig å spille med 60 fps på PlayStation 5, siden du trenger PS5 Pro for å få det alternativet. Dette er litt rart, med tanke på at det er mulig i Performance Mode på Series X. Det tegner et bilde av at Xbox-versjonene helt klart er de mest optimaliserte konsollutgavene. Vi har ikke hatt mulighet til å dobbeltsjekke alle disse innstillingene, men dette er spesifikasjonene vi har fått oppgitt av Obsidian.
The Outer Worlds 2 er en solid og ambisiøs oppfølger til det første spillet. Det tar tak i noe av den største kritikken mot det første spillet, byr på stor frihet og noen av de beste dialogene vi har hørt på lenge, og det er massevis av morsomme våpen. Det byr også på en spennende og unik spillverden, men i så måte er det litt ujevnt på den tekniske siden.
Det er kanskje ikke det enkleste spillet for nybegynnere å komme inn i, men jo mer tid du bruker med det, jo mer åpner det seg opp, og motstanden du sannsynligvis følte i begynnelsen av spillet endres til det motsatte senere, og det er her spillet virkelig tar av. Det tar bare litt tid. Sjangerkjennere vil imidlertid lett kunne dykke inn i denne verdenen og den underholdende historien fra første minutt, ettersom The Outer Worlds 2 ikke bryter ny og ukjent mark her.
Hvis du likte The Outer Worlds og var en av dem som syntes den sluttet for tidlig, så er The Outer Worlds 2 noe for deg. Det er kanskje større og annerledes enn det første spillet, men det er ingen tvil om at dette heldigvis fortsatt er The Outer Worlds.