Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022, ble rundt 280 milliarder euro tilhørende den russiske sentralbanken fryst som følge av sanksjoner.

Det tilsvarer nesten 2500 milliarder kroner. 

–  Etter at USA trakk sin støtte til krigen i Ukraina, og de sto for rundt 40 prosent av alle kostnadene, har Europa tre valg. Vi kan la Ukraina kjempe sin egen krig uten støtte, en krig de da kan tape. Vi kan øke skattene i de europeiske landene eller vi kan la Putin betale Ukrainas krig med de frosne midlene, sier Bill Browder til Moscow Times. 

MÅ BETALE: Bill Browder, forfatter, finansmann og Russland-kjenner mener at Vladimir Putin og Russland må betale for Ukrainas krigføring. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Han var grunnlegger av og direktør for Hermitage Capital Management, som var det største utenlandske investorselskapet i Russland fram til 2005. Da ble Browder nektet adgang til landet etter å ha avslørt korrupsjon, og siden har han vært en av Vladimir Putins hovedfiender.

– Vil åpenbart skje

For et år siden ble G7-landene enige om å utstede et lån til Ukraina på rundt 550 milliarder kroner. Sikkerheten for lånet tilsvarte renteinntektene på de frosne russiske pengene.  

Nå mener Bill Browder det er på høy tid at alle pengene blir overført til Ukrainas frihetskamp. 

«PUTINS MARERITT»: De langtrekkende amerikanske missilene som har blitt omtalt som «Putins mareritt» kan nå havne i ukrainske hender. Video: Det amerikanske forsvaret / AP / Telegram. Reporter: Vegard Krüger

Han er ikke utelukkende optimist, og mistenker at for eksempel at Ungarns statsminister Viktor Orbán kan fortsette å bruke sin makt i EU for å stoppe en slik avtale. 

– Men til slutt kommer det åpenbart til å skje, av én veldig enkel grunn, nemlig at krigen har pågått så lenge at europeerne går tom for penger, sier Browder i samtale med journalisten Yoeri Albrecht på nederlandske De Balie. 

Enklere at Putin betaler

Da vil enten de britiske, franske og tyske skattebetalerne betale, eller så vil Putin måtte betale. 

– Jeg tror det er en mye enklere presentasjon for folket i Tyskland, Frankrike og Storbritannia at Putin betaler enn å øke skattene, sier Browder.

Og han er ikke alene om å mene at tiden nå kan være moden for en slik løsning. 

Denne uka er Ukraina igjen i fokus på EU-toppmøte i Brussel. Der skal de diskutere om Europa skal bruke 140 milliarder euro av de frosne russiske midlene til å finansiere Ukrainas krigføring mot nettopp Russland. 

– Jeg ser ingen grunn til at Russland skal få disse pengene tilbake. De har ødelagt for sinnssykt mye mer enn denne summen noen gang vil kunne dekke, og jeg synes EU har vært unødvendig forsiktig i dette spørsmålet, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet. 

EKSPERT: Generalløytnant Arne Bård Dalhaug i Dagbladets redaksjon. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Den pensjonerte generalløytnanten mener det er en forsiktighet og treghet i systemet, noe som gjør at Ukraina kan måtte vente lenge før de ser noen av disse pengene. 

– Det er ulik oppfatning av trusselbildet i Nato, og det er ulik betalingsevne. Landene sør i Europa som Spania og Italia sliter med å skaffe pengene til veie. Derfor mener jeg det er helt naturlig at Putins pengene gis til Ukraina for å krige mot Russland, sier Dalhaug. 

Frykter konsekvensene

Motstanderne av tiltaket frykter at andre land og investorer vil være redde for å bruke europeiske finansinstitusjoner dersom de kan risikere at verdiene deres kan bli beslaglagt, skriver nyhetsbyrået AP.

Den europeiske bekymringen knytter seg først og fremst til Saudi-Arabia og Kina, som man frykter kan begynne å selge europeisk statsobligasjoner i en situasjon der russernes midler beslaglegges. Det ville ha økt lånekostnadene for land som allerede har mye gjeld.

De lærde strides også om det faktisk finnes juridisk grunnlag for å beslaglegge de russiske verdiene. Noen mener det fint går an å forsvare innenfor gjeldende lovverk, mens andre på det sterkeste advarer mot det.

– Det vil være opp til EU hvordan de bruker disse pengene. Mange har ytret at de bør brukes litt forsiktig, at det bør gå til oppbygging av Ukraina. Men hvis det er enighet om å bruke dem for å understøtte krigføringen, er det vel anvendt måte å bruke pengene på, men med en litt større politisk risiko, sier Tom Røseth som er hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen. 

Han mener at det er bra med en fleksibilitet for at Ukraina kan anvende pengene etter sine behov, men at det er en politisk sensitiv situasjon og at det er viktig at avgjørelsen står seg historisk. 

EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret

Ingrid Brunk, professor i internasjonal rett ved Vanderbilt University Law School, sier at internasjonal lov gir sterk beskyttelse mot å beslaglegge sentralbankreserver – et prinsipp som har vært «absolutt hellig i et århundre».

– På et tidspunkt hvor land nesten ikke er enige om noe som helst, er dette en bredt, universelt akseptert regel, sier Brunk, som advarer mot å «destabilisere en av de få ubrytelige grunnlagene for det internasjonale finanssystemet».

Russland advarer

Russland har gjentatte ganger advart om at det å beslaglegge deres utenlandsreserver vil være illegitimt og undergrave investorers tillit til Europa.

– Vi ser på disse intensjonene som ulovlige, og ethvert forsøk på å gjennomføre vil medføre svært alvorlige juridiske konsekvenser, sa Kreml-talsmann, Dmitrij Peskov.

Etter at den tyske tenketanken Kiel Institute meldte at militærhjelpen til Ukraina falt kraftig i juli og august,  lover flere av Nato-landene mer støtte.

Først var EUs utenrikssjef Kaja Kallas besøkte i Kyiv der hun lovet 800 millioner euro og militær støtte til Ukraina, så kom Natos generalsekretær Mark Rutte på banen med samme budskap. 

– Vi skal sikre at Ukraina forblir i kampen med de beste mulige forutsetninger, sier Rutte.

Flere land meldte seg på denne uka og lovte nye bidrag, blant dem Norge. Regjeringen varslet at de bidrar med nye to milliarder kroner.

– Ukraina er avhengig av fortsatt militær og sivil støtte i forsvarskampen mot Russland. Norge går nå sammen med flere andre land i Europa om å bidra til en militær støttepakke som skal sikre høyt prioritert forsvarsmateriell til Ukraina, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding ifølge NTB.

– Elefanten i rommet

Norge har tidligere bidratt med 1,5 milliarder kroner til en tilsvarende pakke.

Bill Browder mener at de sanksjonene som er innført rammer mange i Russland, men at det ikke er nok for å få slutt på krigen. 

– Vi må tørre å snakke om elefanten i rommet. Vi må ta oljen til Russland, bare på den måten kan vi tvinge Russland i kne økonomisk, sier Browder til De Balie.

Problemet er at Kina, India og Tyrkia kjøper all olja til Russland. Åtte raffinerier i disse landene sørger for at Vladimir Putin og Russland kan fortsette krigen i Ukraina. Siden begynnelsen av krigen har disse landene gitt Russland 400 milliarder for den oljen de har kjøpt. 

Bowder foreslår å gi raffineriene en tidsfrist for når de skal slutte å kjøpe olja, og true med handelsstopp dersom dette ikke overholdes. Kina vil kanskje ikke gå med på dette, men kan det være mulig I India og Tyrkia, da disse raffineriene er privateid, tror han. 

– Hvis alle slutter å kjøpe denne olja, tror jeg Russland vil være ferdig innen seks måneder. Da er krigskassa til Vladimir Putin tømt, sier Bill Browder. 

– Det er et veldig godt poeng. Hvis man ser på det russiske statsbudsjettet og landets inntekter, er oljeinntektene en veldig stor post. Kina vil være et problem, men det er helt klart mulig å ramme Russland hardt hvis man går etter de andre landene, sier Tom Røseth som er hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen.