Debatten, Debatt | Mange arrangementer er luksus – men selv luksus må doseres

Helgen 24.–26. oktober er helgen da alt skjer i dølabyen. Det er som om hele kulturkalenderen har tømt seg over tre dager.

Lilyhammericana fyller byen med country og americana, Heartbox åpner dørene i Løkkegata, i Maihaugsalen synger ABBA-hyllesten Waterloo for utsolgte hus og Hockey Classic prøver å trekke tusenvis til Håkons hall. Samtidig er det tangohelg og rock i Kulturhuset Banken.

Det koker i kalenderen – men ikke alle får billettene til å fyke unna.

Bare de siste ukene er tre konserter blitt avlyst: Atlas på Brenneriet, Christian Ingebrigtsen på Fabrikken og Åge Sten Nilsen på Hvelvet. Alle med samme beskjed: For få solgte billetter.

Meningene er mange om hvorfor noen må avlyse og om lillehamringene i det hele tatt er flinke til å gå ut. Noen mener vi tilbringer for mye tid på trening, Strava og fjellet, andre mener vi tilbringer altfor mye tid hjemme og så er det de som mener lillehamringene er kjempeflinke til å oppsøke arrangementer. Ta opp tematikken i lunsjen på jobb og du er garantert en diskusjon med mange sterke meninger.

Vi vil selvfølgelig ha puls, men de foregår på mange arenaer samtidig. Når arrangementene ligger tett, stjeler de fra det samme publikummet. Ingen rekker å få med seg alt, og resultatet er at noen må trekke det korteste strået.

Arrangører skylder på at arrangementene er for mange og at det er for lite samarbeid. Men selvfølgelig spiller også markedsføring og popularitet inn. Stjerneskuddet Tobias Sten sin konsert på Maihaugen onsdag ble utsolgt lenge før dørene åpnet.

Økonomien spiller også selvfølgelig inn. Det er tryggere å bruke pengene på noe kjent enn noe nytt. Det gjør noe med kulturlivet. Kjente navn selger ut, mens de små og nyskapende kan forsvinne. Når tryggheten styrer, blir kulturlivet gråere.

Lillehammer har samtidig en identitet som både kulturby og idrettsby. To sterke bein vi må klare å balansere videre på, uten å sette det ene miljøet opp mot det andre.

Problemet er ikke at Lillehammer mangler initiativ. Problemet er at vi mangler koordinasjon. Når alle drar i hver sin retning, blir det vanskelig å få tak i den felles rytmen som trengs for at byen skal slå i takt.

Det er gledelig at nettsiden «Vi leverer Kultur» samler arrangører for å samkjøre kalenderen. Det er på høy tid. For i en liten by kan vi ikke konkurrere som i en storby. Her må vi samarbeide.

«Vi leverer Kultur» er et viktig steg. Men det er bare begynnelsen. Samarbeid handler ikke bare om å samkjøre datoer – det handler om å bygge en felles strategi. Om å tørre å stå over en helg, slik at naboen kan lykkes.

Hvis alle skal arrangere alt samtidig, vinner ingen. Mange arrangementer er luksus – men selv luksus må doseres.