Ungdomskriminaliteten øker:
Kriminaliteten blant barn og unge øker. Barnevernet rigger seg til for å håndtere utviklingen.
BEKYMRET: Direktør i barne- og familieetaten og øverste sjef for barnevernet i Oslo, Kjetil Andreas Ostling, er bekymret for utviklingen vi ser i samfunnet. Barnevernet i Oslo har gjort om en omsorgsinstitusjon til å bli en behandlingsinstitusjon, der kriminelle barn og unge plasseres. Det åpner ved årsskiftet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Antallet alvorlige hendelser med barn og unge har økt den siste tida – og på få uker har et tosifret antall barn vært involvert i alvorlig kriminalitet på Østlandet.
Barn under den kriminelle lavalderen – som i dag er 15 år – kan ikke straffes for lovbrudd. Dersom de begår alvorlige handlinger, tas de hånd om av et allerede presset barnevern.
– Vi er bekymret, som alle andre. Det har lenge forekommet alvorlige voldshendelser blant ungdom i Oslo, men utviklingen med bruk av granater og tilsvarende midler markerer et nytt og mer alvorlig nivå, sier direktør i barne- og familieetaten og øverste sjef for barnevernet i Oslo, Kjetil Andreas Ostling, til Dagbladet.
Kjetil Andreas Ostling
Kjetil Andreas
Ostling
Sjef for barnevernet i Oslo
Har tatt grep
Barnevernet i Oslo klarer i dag å følge opp «de aller fleste» av ungdommene som begår grov kriminalitet i samfunnet, ifølge Ostling. Han viser til at institusjonene er rigget for tett oppfølging, blant annet gjennom bevegelsesbegrensninger og høy voksentetthet.
Men kriminalitetsutviklingen blant barn og unge skaper imidlertid økt press på institusjonene – og kommunen har allerede tatt grep for å imøtekomme behovet.
– En analyse i fjor viste at behovet for behandlingsplasser – både for ungdom under og over kriminell lavalder – ville øke, samtidig som prognosen tilsa at behovet for omsorgsplasser ville bli litt lavere. Derfor har vi omstilt en omsorgsinstitusjon til en behandlingsinstitusjon som åpner ved årsskiftet, sier Ostling.
EKSPLOSJON: To 13-åringer ble innbragt etter en granateksplosjon i Pilestredet i Oslo. To 15-åringer er også siktet i saken. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
Han forteller at barnevernet hele tiden jobber med å dimensjonere antall plasser. Dersom man ikke klarer å skaffe en plass, regnes det som brudd på bistandsplikten.
– Vi prøver å planlegge for et gjennomsnittlig behov. Å bygge ut for de største toppene ville kostet flere hundre millioner, uten å gi bedre effekt. Derfor bruker vi også private plasser som et ekstra tilbud. I løpet av et år hender det at vi ikke har plass, noe som regnes som brudd på bistandsplikten. Det kan løses ved å finne et familiemedlem som kan ta imot barnet, eller ved å bruke barnevernsvakten. Det er ikke ideelt. Dette er sjeldent, men det skjer, sier Ostling.
– Vi sliter nå
– Svært krevende
Mange ungdommer befinner seg i opphetede situasjoner før de plasseres på barnevernsinstitusjon, ofte preget av rus eller andre faktorer som gjør hendelsene mer alvorlige.
De aller fleste faller til ro når de kommer under barnevernets omsorg, men Ostling understreker at det er en liten gruppe som ikke gjør det – og som har svært høyt voldspotensial også inne på institusjonene.
Det bekymrer barnevernet.
– Utfordringen er at institusjonene er helt vanlige bygninger, der det jobber sosionomer og barnevernspedagoger. Når ungdommer med høyt voldspotensial kommer inn, kan det være svært krevende å håndtere.
De ansatte får opplæring i trygghet og sikkerhet, som er en form for skånsomt selvforsvar som både skal ta hensyn til at det er barn i krise og ivareta sikkerheten til de ansatte. Men ansatte blir likevel utsatt for vold og trusler.
– Statistikken viser at yrkesgruppen som jobber i barnevernsinstitusjoner oftest utsettes for vold. Det betyr blant annet at barnevernsansatte blir utsatt for mer vold enn personer som jobber i politiet, fengselsbetjenter og forsvarspersonell.
NYTT ANGREP: En 15-åring og en 16-åring er pågrepet etter et granatangrep på Strømmen. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
Kontrasten blir tydelig når politiet leverer ungdommer til barnevernsinstitusjonene.
– Politiet kan komme til en institusjon med to politibiler – én der ungdommen sitter og én som følger etter av hensyn til sikkerheten til politiet i den første bilen. De møter da barnevernspedagoger og sosionomer som skal ta imot barnet, sier Ostling.
Slår alarm: – Hva vil skje?
Flere virkemidler
Inne på institusjonene har barnevernet flere virkemidler å ta i bruk dersom det blir ansett som nødvendig:
- Dørene kan låses, men bare i perioder på 14 dager av gangen og etter konkrete vurderinger.
- Ungdom kan pålegges fotfølging utenfor institusjonen.
- Barnet kan nektes å få besøk.
- Elektroniske hjelpemidler kan inndras, slik at ungdommene ikke lever et parallelt digitalt liv sammen med kriminelle venner.
Ostling understreker at reglene er svært strenge – og at tiltakene ikke ilegges eller forlenges for «sikkerhets skyld». Det sier også Hege Nilssen, direktør i Bufdir, som har det overordnede ansvaret for statlig barnevern i Norge – unntatt i Oslo.
– Ungdom i institusjon skal leve mest mulig normale liv – ha venner, gå på skole og delta i aktiviteter. Slike tiltak må begrunnes i formålet med barnets opphold, som ofte vil være en kombinasjon av å beskytte, behandle, og snu negativ utvikling hos barnet. Det må foretas konkrete og individuelle vurderinger ut fra barnets beste, sier Nilssen til Dagbladet.
Hege Nilssen
Hege
Nilssen
Direktør i Bufdir
Før sommeren vedtok Stortinget flere endringer i barnevernsloven, som ikke har trådt i kraft ennå. Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) har nå åpnet opp for å stramme ytterligere inn:
- Regjeringen vil forlenge tida barnevernsinstitusjoner kan låse dører, begrense besøk og barnets tilgang til telefon og internett.
- De vil utvide reglene til å gjelde for alle barnevernsinstitusjoner.
- Regjeringen vil sette i kraft lovendringer som gjør at institusjonene kan gjennomgå barnets elektroniske kommunikasjon slik at man kan oppdage og gripe inn bl.a. i kontakt med kriminelle aktører, ruskjøp og salg av seksuelle tjenester.
- Det skal utarbeides tydelige retningslinjer, som klargjør når og i hvilke situasjoner barnevernet kan bruke de ulike virkemidlene de har for å sette tydelige rammer for barn på institusjon.
- Regjeringen vil også vurdere om det er behov for flere lovhjemler for å sikre et nødvendig beskyttelses- og sikkerhetsnivå for å ivareta barn som er til fare for seg selv eller andre, eller som står i fare for å bli utnyttet til kriminalitet.
MELDING: Oslo-politiet etterforsker åtte barn i forbindelse med granateksplosjonen i Pilestredet og en skyting i Sarpsborg. Laget av Marte Nyløkken Helseth og Angelica Hagen.
I gang med prøveprosjekt
Bufdir-direktøren sier at barnevernet har gitt gode omsorgstilbud til flere barn under den kriminelle lavalder som har vært involvert i alvorlig kriminalitet.
Hun understreker imidlertid at det er svært få barn på norske institusjoner som har begått alvorlige kriminelle handlinger.
Men det er likevel flere barn og unge på institusjon som har sammensatte utfordringer og en rekke risikofaktorer for videre negativ utvikling, påpeker direktøren og sier at ansatte i institusjonene opplever utfordringer med å ramme inn og beskytte barna på en tilstrekkelig måte.
Dette er utfordringer de nå forsøker å håndtere.
– Vi er i gang med å prøve ut et forsterket institusjonstilbud for barn med store og sammensatte behov, inkludert barn med gjentakende eller alvorlig kriminalitet, sier Nilssen.