Tidligere i år la regjeringen frem et lovforslag om en aldersgrense på 15 år for sosiale medier. Jeg mener dette er altfor lavt. Tiltaket er et skritt i riktig retning, men kan på sikt skade oss unge langt mer enn mange voksne tror.

I dag vokser mange barn opp med en skjerm i hånden lenge før de kan lese. Likevel nøler noen politikerne med å ta skikkelige grep, og gjemmer seg bak argumentet om at dette er for vanskelig å regulere. Men som med alt annet, finnes det løsninger – hvis viljen er der.

Et digitalt press uten grenser

Hver eneste dag ser jeg unge bli møtt med nedlatende kommentarer på nett – om utseende, kropp, stemme og klær. Dette bryter ned selvtillit og psykisk helse. Likevel hører vi stadig politikere si at «foreldre har ansvaret».

Men akkurat som vi har lover mot andre avhengighetsskapende stoffer, trenger vi lover som beskytter barn mot sosiale medier.

Selv som 17-åring er jeg redd for å poste noe av meg selv. Ikke fordi jeg ikke har lyst – men fordi jeg vet at jeg ikke passer inn i et skjønnhetsideal algoritmene dytter foran oss.

Jeg kjenner på presset: hvordan jeg ser ut, hvordan kroppen min er, hvordan jeg skal posere. Dette ønsker jeg ikke for noen barn. Vi kan legge opp til at barn og unge ødelegges av hva algoritmene velger å vise oss.

Den digitale gapestokken

I gamle dager ble gapestokken brukt til å ydmyke mennesker offentlig. Folk ble låst fast på torget, og andre ropte, lo og kastet søppel. I dag har vi en ny versjon – sosiale medier.

Forskjellen er at gapestokken nå ligger i lomma til alle, og straffen skjer døgnet rundt for mange, uten pause.

På sosiale medier kan hvem som helst bli hengt ut med navn, bilde og stygge kommentarer – om alt fra kropp til klær. Det skjer tilfeldig og uten grunn. De som er mest slemme, får mest oppmerksomhet. Dette skaper frykt, utrygghet og en kultur der mobbing blir belønnet.

Hvorfor 17 år?

Hjernen er fortsatt under utvikling gjennom ungdomsårene. Vi unge mangler den modenheten som skal til for å stå imot press, algoritmer og mobbing.

Vi har allerede 18-årsgrense på alkohol, tobakk og pengespill fordi skadevirkningene er store. Sosiale medier kan skade like mye – bare at skadene ikke synes utenpå.

Å vente til 17 år vil gi ungdom mer tid til å utvikle selvtillit og kritisk tenkning før de kastes inn i en digital verden som tjener penger på usikkerhet. Dette handler ikke om å frata foreldre ansvar – men om å gi dem støtte i en kamp de ikke kan vinne alene mot teknologigigantene.

Hvordan algoritmene skaper mobbing

Sosiale medier er bygd for oppmerksomhet, ikke trygghet. En sårende kommentar gjør at en video spres til flere. Algoritmen forstår at «reaksjoner» betyr engasjement – og dermed får flere opp videoen.

Dette gjør at én vond kommentar kan utløse en bølge av latterliggjøring og mobbing.

Når latter blir belønnet med likes og følgere, skaper det et digitalt samfunn som lærer unge at andres smerte er underholdning.

På udir.no står det følgende:-

«3,8 prosent rapporterer at de er mobbet digitalt. I året før var denne andelen på 2,7 prosent. 61 prosent av de som er mobbet digitalt, er mobbet av medelever på skolen, mens 39 prosent er mobbet av andre som ikke har tilhørighet til skolen. Rundt 55 prosent av de som er mobbet digitalt, er også utsatt for såkalt tradisjonell mobbing.»

Over halvparten av de som mobbes digitalt, opplever også tradisjonell mobbing. Det sier alt om hvor alvorlig problemet er.

Nettmobbing ødelegger liv – på skolen, i fritiden og på innsiden. Vi trenger en lovendring som ikke bare overlates til enkeltforeldre, men som skapes av politikere.

Barn og unge fortjener trygghet – ikke algoritmer som lever av vår usikkerhet.

Emma Emilie Elvethon, 17