Kort fortalt

Hedda Minori Haugene ble oppringt av svindlere som utga seg for å være fra politiet og fra banken hennes.

Svindlerne overbeviste henne om at BankID-en hennes var stjålet og at hun måtte overføre penger for å sikre dem.

I løpet av samtalen overførte hun store summer til en falsk konto, men fikk senere pengene tilbake.

Haugene ønsker nå å advare andre mot slike svindelmetoder.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Mandag forrige uke blir Hedda Minori Haugene (26) oppringt av et norsk telefonnummer. 

På klingende Jæren-dialekt presenterer mannen i andre enden seg som politietterforsker i Stavanger, og oppgir både tjenestenummer og et saksnummer. 

Han forteller at en mann med kjent straffehistorikk har stjålet BankID-en hennes, og nå forsøker å ta opp et lån på 65 000 kroner.

– Jeg blir redd med en gang. Når det er politiet som ringer tenker man «shit, dette er alvor», sier Haugene til Bergensavisen, hvor hun først fortalte sin historie. 

Til Dagbladet forteller hun at mannen i telefonen vet at hun har kontoer i både Bulder bank og Sparebank 1. 

– Han var veldig overbevisende, sier hun. 

– Skapte frykt

«Politimannen» vil sette henne over til banken, som skal hjelpe henne videre. 

– Jeg stusset over at politiet visste hvilke banker jeg har kundeforhold i, men mannen i telefonen avfeide det med at politiet hadde blitt kontaktet av en navngitt person i banken, og at dette var normal prosedyre. 

Utover i samtalen forsvinner den såkalte bankansatte ut og inn av samtalen fordi han hevder han samtidig har politiet på tråden. 

Han serverer en historie om en pågående razzia og navngir flere personer som skal ha misbrukt BankID-en hennes, forteller Haugene.

– Jeg satt der livredd. De sa at BankID-en min var på avveie og skapte en veldig frykt hos meg. 

– Den store feilen

Mannen forsikrer henne hele tiden om at de jobber på spreng med å løse saken hennes. 

– Så gir han meg beskjed om at 101 000 kroner er på vei ut av kontoen min og mot Tyrkia, kort tid seinere nye 98 000 kroner. Hele tida mens han sier at «men dette fikser vi», «vi skal sperre BankID-en din». 

Dette paret fra Washington i USA opplevde enhver foreldres verste mareritt da datteren deres ringte og sa hun hadde vært i en bilulykke. Det viste seg å være svindel.

Haugene foreslår at hun selv kan logge seg inn og bytte passord, men blir avfeid med at banken har tatt seg av det nå, forteller hun. 

– Det neste som skjer, er at de skal sikre pengene mine. Og det er da den store feilen skjer. Jeg er jo kjemperedd, og de får meg til å overføre 165 000 fra sparekonto til brukskonto.

Hun blir fortalt at dette skal hindre at svindlerne får tak i pengene, sier hun.  

Deretter forsøker de å få Haugene til å aktivere Straks-betaling. 

– Heldigvis er jeg så dum at jeg ikke vet hvordan jeg gjør det, sier hun. 

Pengene forsvant

Hun blir bedt om å overføre 148 000 kroner fra brukskontoen til en nyopprettet konto som «er helt trygg», og som «snart ville dukke opp i banken hennes». 

– De pengene dukket jo aldri opp i nettbanken. Jeg gråt og var kjempestresset, men mannen i telefonen betrygget meg hele tiden med at pengene snart ville dukke opp og at de var sikret. Ting tok bare litt tid. 

BORTE: Hedda Haugene overfører sparepengenen sine til en annen konto i god tro. Foto: Privat

I tre timer er Haugene på telefon med svindlerne. De påstår at det er viktig å ha henne på tråden, og hun holder linja helt til hun skal til å gå inn på jobb rett før klokka 15.

Hun sier hun vil legge på for å ringe samboeren, men at mannen kan ringe tilbake om 20 minutter, om det trengs. 

SVINDEL: DNB advarer mot en ny svindel, «Olga-svindel». Foto: Shutterstock / NTB Scanpix. Reporter: Marie Røssland / Dagbladet

– Da får jeg beskjed om at «jeg må huske at jeg har taushetsplikt» og videre at «telefonen din er sperret i 20 minutter». Det er da jeg skjønner at jeg har driti meg skikkelig ut. 

Haugene knekker helt sammen, forteller hun. Samboeren ber henne ringe til banken med en gang. 

Hun søker selv opp kontonummeret hun fikk beskjed om å overføre penger til, og finner ut at det tilhører Sparebanken 1 Midt-Norge. Hun får også varslet dem om det som har skjedd. 

RINGES NED: Etter at hun legger på, fortsetter svindlerne å ringe og ringe utover ettermiddagen. Foto: Privat

Deretter ringer hun politiet for å anmelde saken. 

Får tillit til svindlerne

De påfølgende dagene er det mye dialog med bankene og søvnløse netter, forteller Haugene. 

Torsdag morgen får hun endelig beskjed fra banken om at pengene vil bli tilbakeført. 

– Jeg har ikke tapt én krone, og har vært veldig heldig sånn sett. All honnør til bankene og svindelavdelingene som virkerlig har stått på, og ikke minst til politiet som har gjort en fantastisk innsats. 

Haugene sier hun aldri hadde trodd at noe sånt kunne skje med henne, og at hun trodde det bare var eldre folk som lot seg lure. 

– Utad kan jeg virke lettlurt, men svindlerne spiller på frykt, og når man står oppi det og blir så presset, klarer man ikke alltid å handle rasjonelt. Da gjør man bare det de sier. Og du får jo tillit til dem som sier at de skal hjelpe deg, sier hun. 

– Fæle metoder

I etterpåklokskapens lys sier Haugene at hun burde reagert allerede da den såkalte politimannen sa han kunne sette henne over til banken. 

Haugene sier hun imidlertid aldri har hørt om denne typen telefonsvindel tidligere. 

Nå er hun spent på om politietterforskningen vil føre til noe, og håper at saken hennes kan bidra til at et større nettverk avdekkes. 

– De har fæle metoder, og er veldig kyniske. Jeg gråt og var tydelig preget, men de bare fortsatte å forsøke på å få mer penger ut av meg.

– Legg på!

Simen Eilertsen er leder i Bulder bank. Han uttaler seg ikke om kundeforhold, men kan på generelt grunnlag si at metoden hvor folk blir bedt om å overføre penger til en «sikker konto», slik Haugene ble utsatt for, er en kjent metode i bransjen. 

Simen Eilertsen

Simen Eilertsen
Simen
Eilertsen

Leder i Bulder bank

– Det er noe som advares mot fra både banker, politi og i media. Denne typen svindel er typisk forbundet med at personer utsettes for stress. 

Han mener det er fint at kunder deler opplevelsen sin.

– Det bidrar til at flere kan kjenne igjen svindlernes metoder og forstå hva de selv kan gjøre dersom de opplever lignende.

– Er det noe folk bør tenke på for å lettere kunne verifisere denne typen svindel?

– Får du en mistenkelig telefon: Legg på og ring banken! Verken banken eller politiet vil be deg om å overføre penger til andre kontoer, laste ned fjernstyringsprogram eller dele passord og BankID, svarer Eilertsen.