Året er 1995.
Fra bilstereoanlegg i Los Angeles, Walkmans i Oslo og TV-skjermer i Tokyo strømmer en lyd som er både illevarslende og sakral.
En dyster, men fengslende syntetisk strykerlinje, akkompagnert av et spøkelsesaktig kor, legger grunnlaget for en av tiårets mest definerende og usannsynlige hitlåter. En låt som for 30 år siden var nummer 1 på Topplista.
Lyden tilhører «Gangsta’s Paradise», en låt som ikke bare dominerte hitlistene, men som boret seg inn i den kollektive bevisstheten til en hel generasjon. Den ble den mest solgte singelen i USA i 1995 og et globalt fenomen som toppet listene i over et dusin land, fra Storbritannia og Tyskland til Australia og Norge
Suksessen var et paradoks i seg selv. Hvordan kunne en mørk, introspektiv og dypt pessimistisk låt om nihilismen i gatelivet, skrevet av en rapper fra Compton og bygget på en nesten 20 år gammel, obskur låt av Stevie Wonder, bli en av de mest suksessrike sangene gjennom tidene?
Skapelsen av et paradoks
Selve DNA-et til «Gangsta’s Paradise» stammer fra en uventet kilde: Stevie Wonders monumentale dobbeltalbum Songs in the Key of Life fra 1976. Gjemt blant albumets mange hits lå sporet «Pastime Paradise», en sang som aldri ble utgitt som singel.
Wonders original var en skarp sosial kommentar rettet mot de som fortape seg i nostalgisk dagdrømming («pastime paradise») og ignorerer nåtidens harde realiteter og ansvaret for å bygge en bedre fremtid («future paradise»).
Nesten to tiår senere begynte R & B-sangeren Larry Sanders, bedre kjent som L.V. (Large Variety), å eksperimentere med Wonders melodi. Ideen ble deretter plukket opp av produsent Doug Rasheed, som forandret den fullstendig.
Stevie Wonder sa nei
Med det musikalske fundamentet på plass, gjensto den største hindringen: å få tillatelse fra Stevie Wonder selv. Prosessen var alt annet enn enkel. Da Wonder først hørte Coolios versjon, var responsen et kontant nei.
Han mislikte sterkt banningen og de vulgære uttrykkene i den opprinnelige teksten og gjorde det klart at han ikke ville la musikken sin bli brukt i det han kalte en «gangster-sang».
Prosjektet kunne ha stoppet der, hadde det ikke vært for en uventet diplomatisk kanal. Coolios daværende kone kjente tilfeldigvis Wonders bror og klarte gjennom ham å arrangere et møte mellom de to artistene. Møtet resulterte i en avtale, men på Wonders strenge betingelser.
For det første måtte all banning og alle vulgære referanser fjernes fullstendig fra teksten. For det andre krevde Wonder 95 % av inntektene til sangen.
Det var også en nøkkelfaktor som gjorde det mulig for sangen å bli frontfigur for en film distribuert av Disneys datterselskap, Hollywood Pictures, et selskap som aldri ville ha assosiert seg med et spor fullt av banning. Da ble også sangen ekstra kjent gjennom filmen «Dangerous Minds».
Fra bok til film
Dangerous Minds er basert på den selvbiografiske boken My Posse Don’t Do Homework av LouAnne Johnson, en tidligere U.S. Marine som begynte å jobbe som lærer. Filmen, med Michelle Pfeiffer i hovedrollen som Johnson, følger hennes forsøk på å nå fram til en klasse med «risikoutsatte» tenåringer fra fattige kår på en skole i California.
Som forventet av det som var en såkalt Bruckheimer (Top Gun, Beverly Hills Cop=-produksjon, ble Dangerous Minds en enorm kommersiell suksess. Med et beskjedent budsjett på 23 millioner dollar, spilte den inn over 179,5 millioner dollar på verdensbasis.
Musikkvideo: Visuell synergi
Musikkvideoen til «Gangsta’s Paradise», regissert av en ung Antoine Fuqua, var selve limet som bandt sangen og filmen sammen til en uatskillelig enhet. Coolio hadde opprinnelig sett for seg en mer tradisjonell «hood»-video med biler og gjeng-estetikk, men Fuqua overbeviste ham om å gå for et mer filmatisk og stemningsfullt konsept.
Resultatet ble en av tiårets mest ikoniske musikkvideoer. Ved å plassere Coolio og Michelle Pfeiffer, som gjentok sin rolle fra filmen, i samme rom, skapte videoen en kraftfull visuell fortelling. De sitter ansikt til ansikt, atskilt av et usynlig skille, mens scener fra Dangerous Minds klippes inn.
«Weird Al» Yankovics parodi, «Amish Paradise», ble selv en klassiker som er svært kjent. Med en nesten like ikonisk musikkvideo:
Hva skjedde med Coolio?
Coolio ble født 1. august 1963. Hans tidlige liv var en historie om kontraster. Han var et intelligent barn som elsket å lese og hadde et stort akademisk potensial. Samtidig var han liten av vekst og led av astma, noe som gjorde ham til et lett bytte for mobbere på skolen i Compton, California, dit familien flyttet da han var åtte.
DJ Crazy Toones, WC, Coolio og Sir Jinx i det som var WC and The Maad Circle i 1992. Toones døde av hjerteinfarkt i 2017, 45 år gammel. WC lever fortsatt, og har blant annet samarbeidet med Ice Cube. Sir Jinx har jobbet med folk som Rage Against the Machine, Public Enemy og Toni Braxton(!)
Foto: Raymond Boyd
Etter at foreldrene skilte seg og moren hans slet med egne problemer, begynte tilværelsen å rakne. På jakt etter tilhørighet og beskyttelse, sluttet han seg til den lokale gjengen Baby Crips. Som 17-åring sonet han i fengsel, og ble avhengig av narkotika. Han flyttet til sin far, og ble rusfri.
Lenge før han ble et globalt ikon, hadde Coolio bygget seg et navn i hiphop-miljøet på vestkysten. Han startet karrieren med å opptre i lokale konkurranser, ga ut tidlige singler og ble en gjenganger på rap-radiostasjonen KDAY. Gjennombruddet kom i 1994 med albumet «It takes a Thief» med hitsingelen «Fantastic Voyage».
Låten kom helt opp til en tredjeplass på amerikanske hitlister. «Gangsta’s Paradise» forvandlet Coolio fra en respektert rapper til en global superstjerne over natten. Selv om han fulgte opp med flere hits, som «1, 2, 3, 4 (Sumpin’ New)» og «C U When U Get There», ble han for alltid definert av den ene, monumentale sangen. Hans senere album, som My Soul, klarte aldri å matche suksessen, og han beveget seg gradvis over i film, TV og reality-show.
Coolio, på scenen i Chicago, 10 dager før han ble funnet død.
Foto: Daniel Boczarski (Getty Images)
Den 28. september 2022 ble Artis Leon Ivey JR (Coolio) funnet livløs på baderomsgulvet hjemme hos en venn i Los Angeles. Førstehjelpere forsøkte å redde ham, men han ble erklært død på stedet. Han ble 59 år gammel. Dødsårsaken ble senere fastslått av rettsmedisineren i Los Angeles County til å være en overdose av fentanyl, heroin og metamfetamin. Hjertesykdom, kronisk astma og røyking skal også ha bidratt til dødsfallet.