Hun er blant de få som besøker Vidkun Quislings grav. I dag er det 80 år siden han ble henrettet.

BLOMSTER PÅ GRAVEN: Inger Cecilie Stridsklev (77) er ikke i familie med Quisling, men hun legger i blant ned blomster på familiegraven der han ligger. Det gjør hun av hensyn til Marie Quisling, Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Inger Cecilie Stridsklev (77) oppsøker ikke Quislings grav på Gjerpen kirkegård i Skien på årsdagen for henrettelsen, 24. oktober. Vidun Quisling ble henrettet 24. oktober 1945 etter at retten dømte ham som landsforræder.

For henne er det en familiegrav og hun går dit av hensyn til hans enke, Maria Quisling, som døde i 1980.

Graven er imidlertid vernet av kirkevergen, av hensyn til Vidkun Quislings far, som var populær sogneprest i menigheten. Sognepresten ga også viktige bidrag til bygdeboka.

BAUTA: At familiegraven er formet som en bauta, var medvirkende til at at kirkevergen i Skien har bevart den. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Formet som en bauta

At familiegraven fra mellomkrigstiden var formet som en bauta skal også ha bidratt til vernet. Ingen betaler i dag festeavgift for å opprettholde graven, men kirkevergen har altså tatt vare på den.

Dermed sikret Maria Quisling sin avdøde ektemann et nokså langvarig gravminne, da hun fikk frigitt urnen og tillatelse til å sette den ned på familiegravstedet, 13 år etter henrettelsen.

Det er 67 år siden Vidkun Quisling kom i jorda nå. Og nøyaktig 80 år siden henrettelsen.

– Vi vil ikke underkjenne beslutningen som ble fattet av kirkevergen den gangen. Kirkevergen godkjente å sette ned urnen til Vidkun Quisling, og å ha navn på graven. Så den blir nok stående, sier driftsleder i Skien kirkelige fellesråd, Gudmund Kverndalen, til Dagbladet.

PÅ KONTORET: Vidkun Quisling på sitt kontor i Oslo Rådhus i 1940. NTB arkiv / SCANPIX

Ingen betaler

Han bekrefter at ingen betaler festeavgift for graven, men sier at noen er innom i blant og legger ned blomster. 

Det er tidligere skrevet om at Utøya-terroristen, Anders Behring Breivik, forgjeves har søkt om permisjon fra fengselet for å besøke Vidkun Quislings grav. Behring Breivik ville sverge troskap til den dømte landsforræderen og tidligere NS-føreren. Og det ville han gjøre på graven.

LANDSFORÆDERS GRAV: For 67 år siden bestemte kirkevergen at Maria Quisling skulle få sette ned urnen med sin henrettede mann i, og at han skulle få navnet sitt på familiegravstedet. I dag er det 80 år siden han ble henrettet, 24, oktober 2024. Foto: Jørn H, Moen / Dagbladet

I 1987 ble graven tilsmusset, men tilsmussing har ikke vært noe problem siden, forteller Kverndalen.

– Jeg tror tiden som har gått, legger et slør over det hele, sier Kverndalen.

Dagbladet møtte Stridsklev først i 2022, da kirketjeneren fortalte om en «Cecilie» som pleide å stelle Quisling-graven fra tid til annen.

Inger Cecilie Stridsklev, som ikke har noen slektsbånd til Quisling, er innom og steller på graven av og til, når hun likevel har ærend på kirkegården. 

– Det er av hensyn til Maria Quisling jeg er der. Jeg ser på det som en familiegrav, forteller Stridsklev i dag.

Fikk godhet

Hun traff Maria via sin mor, som var leder av NS-kvinnene i Telemark, og fikk godhet for enken Maria. Både hennes mor og besteforeldre på morssiden var NS-medlemmer.

Hun kaller seg selv «et stolt NS-barn» og hun slåss for Vidkun Quislings ettermæle. Hun har studert mye krigshistorie, og mener den er altfor svart-hvitt. Ifølge henne hadde Vidkun Quisling også gode egenskaper og reddet mange liv under krigen.

I januar var hun invitert til å holde foredrag på et Vennetreff for NS-barna. Hun snakket da om boken og filmen om Quislings siste dager. Stridsklev likte dårlig at både filmen og boken er basert på fengselsprestens dagbok.

STRITTER IMOT: Inger Cecilie Stridsklev mener Vidkun Quisling fortjener et bedre ettermæle. Foto: Jørn H. Moen

MINNE: En hvit byste av Vidkun Quisling er blitt stående hjemme hos Inger Cecilie Stridsklev. Hun skaffet den til en utstilling, der den ikke fikk være med. Foto: Jørn H, Moen / Dagbladet

 – Ingen taushetsplikt

– I alle fall demonstrerer både boken og filmen at intet løfte er så hellig at det ikke kan brytes overfor NS-medlemmer og deres familier, sa hun.

Blant de tingene hun tok opp var bruken av en spesiell røntgenmetode i Quislings hjerne som ga ham kronisk hodepine, midt under rettssaken. Dette er ikke nevnt i filmen.

Stridsklev er selv utdannet lege, og sier at det er en tilfeldighet at hun studerte i Tyskland – fordi hun ikke kom inn på studiet her hjemme.