Stortingsmiddagen er en årlig tradisjon der Kongeparet er vertskap for stortingsrepresentantene på Slottet. Denne middagen ble innført som en fast tradisjon av Kong Haakon VII i 1906, selv om selskapeligheten har røtter tilbake til unionstiden. Siden 1906 har middagen blitt holdt årlig, med unntak av krigsårene, ved større vedlikeholdsarbeider og under koronapandemien i 2020.
Middagen har også speilet samfunnsutviklingen. I 1906 var det et rent herreselskap, med unntak av Dronning Maud og hennes hoffdamer. Først i 1922 deltok den første faste kvinnelige stortingsrepresentanten, Karen Platou. Menyen, som opprinnelig kun var på fransk, har etter hvert også fikk norsk tekst.
I dag samler middagen rundt 225 gjester, som inkluderer representanter for det offentlige Norge i en bredere forstand.
Og til forskjell fra tidligere middager: Man serverer ikke lenger sigarer etter maten.
Under kveldens stortingsmiddag vil det bli servert en meny som løftet frem norske råvarer i sesong.
Kvelden startet med potetlompe med røkt ørret, servert med sikrogn, pepperrotrømme, agurk og syltet rødløk. Deretter fulgte norsk wagyu med estragonmajones og sprø kantarell- og soppchips.
Hovedretten besto av elg fra Sikkilsdalen, flankert av potet, gresskarpuré, savoykål, grillet purreløk og en sjy smaksatt med sennep, morkel og sitron.
Til dessert fikk gjestene servert villplommer fra Bygdø Kongsgård, akkompagnert av surdeigsis.