– Utrygghet. Det er den sterkeste følelsen fra barndommen. Og redsel, sier Lotte Hoel (38) og fortsetter: 

– Ensomhet. Jeg var veldig ensom allerede som femåring, seksåring, tiåring, tolvåring, femtenåring, sekstenåring … Det var alltid ensomhet, utrygghet og uro. Jeg stod alene uten å ha noen å støtte meg på.

Er du blant dem som sitter klistret til skjermen når TV 2 programmet «Spillet» sendes, har kanskje også du lagt merke til henne:

Den lyshårede dama med pokeransiktet, som tok så tøffe valg uten å nøle i den aller første episoden, som hadde premiere 1. oktober.

Vi ble nysgjerrige, lurte på hva hun kom fra.

En ekstrem utfordring

Nylig fortalte hun sin knallsterke historie til TV 2 – om en oppvekst med en mor som hadde nok med rusen og som nektet henne samvær med faren. Om vold, seksuelt misbruk og stadige politirazziaer.

I dag er begge foreldrene døde, men traumene lever videre i kropp og sinn. Som ikke minst ble vekket til live igjen under innspillingen av «Spillet.»

– Med den utrygge oppveksten og tunge bagasjen du har – hvorfor meldte du deg på «Spillet», som er totalt uforutsigbart?

– Jeg visste at det kom til å bli en ekstrem utfordring – men det var dét jeg ville ha. Spillet er utfordrende i seg selv, men jeg kommer inn der med mange flere lag. Gang på gang oppstod det situasjoner som slo meg i ansiktet.

Ingen steder å flykte

Noe av det hun var helt uforberedt på, var ventingen mellom opptakene. Og at de av og til måtte ha bind for øynene.

«Dette klarer jeg ikke», sa Lotte til produksjonen.

– Da var det ingen steder å flykte. Det er det jeg alltid gjør – rømmer inn i telefonen eller ser på tv når jeg skal sovne for å flykte fra egne tanker. 

Den største utfordringen ellers var utryggheten.

– Den kjente jeg allerede første dagen da jeg møtte alle andre i hallen. Det var så mye nytt og utrygt. Jeg visste aldri hva som ventet rundt neste hjørne.

– Og jeg er jo kontrollfrik. Det er sånn jeg har overlevd. Det var mange traumer som ble vekket til live. Det var en ekstrem psykisk påkjenning, forteller Lotte.

Masken

Det er ektemannen Erik som er klippen i Lottes liv, som gir henne trygghet i tilværelsen.

– Jeg hadde ikke levd uten ham, forklarer Lotte enkelt.

Sammen har de laget podkasten «Sårbar med Lotte og Erik», som nettopp handler om hvordan mange av traumene ble vekket til live igjen under innspillingen.

TRYGGHETEN: Ektemannen Erik er Lottes store trygghet i livet. Foto: Privat

– Der går vi inn i dypet på alt. Blant annet om hvorfor jeg ble så hard.

Lotte har nemlig en maske som automatisk legger seg over ansiktet i utrygge situasjoner. 

– Det er en forsvarsmekanisme. En maske som kommer på uten at jeg tenker over det. Drømmen er å kunne operere uten å sette opp masken, sier Lotte.

– En konstant følelse av flauhet

Men masken har hun hatt gode grunner til å sette på.

– Jeg har alltid vært nødt til å fighte for meg selv. Jeg syntes det var så flaut at jeg ikke hadde foreldre som stilte opp. Det var ydmykende å måtte forklare hvorfor fotballkontingenten ikke var betalt eller hvorfor mamma ikke kom på foreldremøtene.

– Det var en konstant følelse av flauhet. Jeg måtte kjempe for å vise at jeg er et godt menneske selv om ingen ville ha meg. Den maska ble bare hardere og harde. 

Også i «Spillet» hadde hun masken på. Eller et pokeransikt om du vil – hun er da også tidligere norgesmester i poker.

Som ivrige seere vil huske, var Lotte blant deltakerne som valgte døren det stod «jeg» på, ikke døren med «vi.»

Ingen av dem ante hvilke konsekvenser valget skulle få – men Lotte valgte døren uten å nøle.

– Da hadde jeg ihvertfall kontrollen over meg, og la ikke den over i andres hender.

Valget gjorde at det ble Lotte som fikk det tøffe valget med å sende ut den aller første deltakeren.

Også dette gjorde hun uten å blunke eller vise følelser.

Helt fram til det forunderlige skjedde.

-Å møte Simen var som å få et svar på mine bønner

Da Lotte ble stemt ut og havnet i kjelleren sammen med de andre utstemte deltakerne, oppstod en overraskende sterk forbindelse mellom henne og Simen Bondevik.

– Det var først da jeg kom i kjelleren til Simen, at jeg klarte å slappe av.

ET SJELDENT MENNESKE: Simen Bondeviks milde og sårbare vesen, var akkurat det Lotte trengte for å tørre å være seg selv. Foto: TV 2

Lotte hadde selv vært med på å stemme ham ut. Men nå var det de to som trengte hverandre som mest.

– Å møte Simen var som å få et svar på mine bønner. Han er et så fint menneske. Den softheten han har gjorde at noe løsnet i meg. Jeg klarte å være meg selv sammen med han. Han gjorde at jeg klarte å være Lotte. 

De hadde begge noe viktig å lære hverandre, mener Lotte. 

– Jeg sa til Simen at jeg er veldig direkte, og om du synes jeg er for hard så må du si ifra til meg, det tåler jeg å høre. Vi fant ut at han skulle være mer hard og direkte – og jeg skulle være litt mildere overfor ham.

– Vi hadde mange gode samtaler i kjelleren som ikke blir vist på tv. Vi har klart å tilføye noe ekte i hverandres liv.

En sinnsyk trio

– Du hadde bestemt deg på forhånd at du skulle gå gjennom «Spillet» uten å få nye venner. Hvordan synes du det gikk?

Latter høres i den andre enden av telefonen.

– Det gikk jo rett til helvete da jeg møtte Simen. Men det var også en del av forsvarsmekanismen. Jeg ville ikke at noen skulle komme innenfor den muren. Jeg tenkte at jeg kom jo ingen vei om jeg ble soft og myk, det passet ikke «Spillet.» 

Også en annen deltaker, Alberina, utviklet Lotte et svært nært vennskap med.

STERKE BÅND: Alberina, Simen og Lotte utviklet et sterkt vennskap i løpet av innspillingen. Foto: Privat

– Det er like sterk som med Simen. Vi har blitt en sånn sinnssyk trio. Vi har pratet minimum 30 ganger i løpet av dagen siden vi kom ut. De vet når jeg hadde blærekatarr og når jeg bæsjer, forteller Lotte lattermildt før hun fortsetter med alvor.

– Jeg har aldri hatt sånne sterke vennskapsbånd før. Mye i «Spillet» var beinhardt – men jeg fikk vennskap for livet.