Kort fortalt

  • Jon Gudbrand Fliflet og kona valgte å være hjemme med sønnen til han fylte to år.
  • Familien måtte gjøre økonomiske justeringer for å klare dette, inkludert avdragsfrihet på lån og redusert forbruk.
  • Fliflet mener at barnets beste ikke alltid blir ivaretatt ved tidlig barnehagestart og ønsker lengre betalt permisjonstid.
  • Han oppfordrer til en debatt om barnets perspektiv og foreldres mulighet til å velge lengre tid hjemme med barna.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Da Jon Gudbrand Fliflet og kona fikk sitt andre barn for litt over to år siden, tok de et valg. 

De ønsket ikke at sønnen skulle starte i barnehagen før han ble to år gammel.

Derfor var kona hjemme det første året av permisjonstida, før Fliflet tok ut sin del. 

Resten av tida jobbet han bare mellom 10 og 20 prosent, for å være hjemme sammen med sønnen. 

VENTET: Toåringen fikk et år hjemme med hver forelder før barnehagestart. Det var gull verdt for hele familien, ifølge Jon Gudbrand Fliflet. Foto: Privat

Med to offentlige lønninger måtte familien ta flere grep om egen økonomi for å få hverdagen til å gå rundt.

Foreldrene fikk avdragsfrihet på lånet, og måtte bruke en god porsjon av sparepengene. De kuttet ned på forbruket og dyre matvarer, og droppet ferieturer. 

– Det var et dyrt prosjekt, og vi måtte prioritere, sier Fliflet. 

Foreldrepermisjon og fordeling

Du kan velge selv om du vil ta ut foreldrepenger sammenhengende, dele de opp eller kombinere med jobb. Permisjonen må tas ut før barnet fyller tre år. 

Du kan også velge hvor lang periode du ønsker foreldrepenger: 

  • 100 prosent foreldrepenger hvor 100 prosent av inntekten utbetales over 49 uker. 
  • 80 prosent foreldrepenger hvor 80 prosent av inntekten utbetales over 59 uker.

Barnets mor har rett til tre uker permisjon før termin. Ellers ser fordelingen slik ut ved 100 prosent foreldrepermisjon: 

  • Mødrekvote: 15 uker. Må tas av mor. 
  • Fedrekvote: 15 uker. Må tas av far eller medmor. 
  • Resten av ukene kan fordeles fritt mellom foreldrene.

Fakta: Nav

Vis mer
Vis mindre

– Avgjørende

Fliflet opplever en generell forventning om at barn skal starte i barnehagen når de blir ett år, på grunn av dagens permisjonsordning. 

Da blir det ikke nødvendigvis tatt hensyn til barnets beste, mener han. 

– Når barnet fyller to år, har de gått gjennom tilknytningsfasen. Da er de i større grad i stand til å regulere følelsene sine og utvikle gjensidige relasjoner, sier Fliflet. 

Han sier at barnehagene har flinke ansatte, men at de ikke kan erstatte de primære omsorgspersonene, som er mor og far. 

– I det store er det snakk om måneder som ikke nødvendigvis vil koste samfunnet så mye. For barnet kan det være avgjørende, sier Fliflet. 

Clickable Email in Image

Contact Us

Nå ønsker Fliflet en endring. 

Han vil at det skal legges til rette for at foreldre skal kunne ta valget om å være lenger hjemme med barnet, ved å utvide den betalte permisjonstida. 

– Jeg vil ha ordninger som sikrer familiene økonomisk til barnet er fylt to år – gjerne lenger.

– Veldig få

Familiefaren mener at små barn er avhengig av tett foreldrekontakt for god utvikling, og at de trenger trygge og stabile omgivelser for å bygge tillit og regulere følelser. 

– Dette er grunnmuren som barnet skal bygge framtidige relasjoner på. Det er vanskelig å bygge et stødig hus før grunnmuren er ferdig.

REAKSJONER: Jon Gudbrand Fliflet opplever at flere foreldre ønsker å gjøre som dem. Foto: Privat

Fliflet understreker at han ikke er ute etter å moralisere andres valg, og at alle bør ta det valget de mener er best for eget barn. 

For Fliflet og kona ble det riktig å være hjemme med sønnen lenger. 

– Han har hatt en fin utvikling. Han har det godt i livet, og jeg tror dette har vært bra for ham. 

Småbarnsfaren har fått tilbakemeldinger fra andre som ønsker å ha mer tid hjemme med barnet, uten at de vet hvordan de skal få det til praktisk og økonomisk. 

Han peker spesielt på førstegangsforeldre, som ikke er forberedt på hvor tøft det første året i barnehagen kan være for den minste. 

– Når
jeg snakker med andre foreldre om vårt valg, er det mange, særlig mødre, som
sier at de hadde gjort det samme om de hadde hatt muligheten eller råd, sier Fliflet. 

– Det er veldig få som velger vår løsning. Det er veldig dyrt, og ikke enkelt å få til. 

– Svært dyrt

En barnehageplass for barn under tre år i ordinære barnehager koster regjeringen over 300 000 kroner, ifølge ferske tall fra Utdanningsdirektoratet. 

Heltidsplasser for barn over tre år koster nærmere 160 000 kroner.

– Det er svært dyrt for samfunnet å ha de minste i barnehage. Kanskje ressursene kan brukes annerledes, sier familiefaren. 

BARNEHAGE: I dag ligger den betalte permisjonstida til foreldre på mellom 49 og 59 uker. Etter det er det vanlig å sende barnet i barnehagen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Fliflet etterlyser at politikerne skal ta utgangspunkt i barneperspektivet i debatten, og diskutere hva som er viktigst for både myndighetene og samfunnet på sikt. 

For han er det viktigst å sørge for at både barna og foreldrene har det bra, og at foreldre derfor skal kunne velge selv hvor lenge de ønsker å være hjemme med barna – og fortsatt få støtte fra staten.

– Det er et spørsmål
om man skal betale for å sikre barna mer tid med foreldrene i en avgjørende
periode i barnas liv, eller om man skal betale andre for å passe barna.

– Ødelegger debatten

Fliflet påpeker at ubetalt permisjon kan være svært uheldig for familieøkonomien til mange.

– Også mødres økonomiske selvstendighet, fordi det som regel er mødre som tar ubetalt permisjon. 

Han synes debatten om barnets beste og foreldrepermisjon har havnet i skyggen av likestillingsdebatten. 

– I
dagens debatt fremstilles dette som et ønske om at kvinner skal tilbake til
kjøkkenbenken. 

Fliflet synes påstanden ødelegger en ellers viktig debatt: 

– Du må kunne bli trodd på at du ønsker likestilling, selv om du mener at permisjonstida burde være lengre av
hensyn til barnet.

Han synes dessuten at det å være hjemme med små barn har lav status, og at dette ikke bygger på hensynet til barnets beste. 

– Det hviler på en antagelse om at det er lønnsomt å bruke penger på barnehage for ettåringer, framfor å gi pengene til familiene. Jeg tror eventuell gevinst i kroner og øre er svært lav. 

Tida hjemme med toåringen har betydd mye for foreldreparet. Faren synes det er godt å være tilbake i 100 prosent arbeid, selv om det er litt vemodig: 

– Vi har fått masse tid sammen, som har vært viktig for ham og oss. Sett i etterkant var tida sammen mer verdifull enn jeg så for meg underveis, sier Fliflet. 

Ettåringer i barnehage

I Norge er det ingen klare retningslinjer på når et barn skal starte i barnehage, men barn har rett til barnehageplass etter søknad det året de fyller ett år.

For mange foreldre er det naturlig å sende barnet i barnehage rundt denne tida, da den betalte foreldrepermisjonen varer i omtrent ett år. 

Forskere er uenige, men det er generelt ikke vanlig med oppstart før barnet er rundt 12 måneder gammelt. 

Helsedirektoratet begrunner dette med at barn under ett år har et behov for stabilitet og nær omsorg. 

Flere eksperter mener at dette kan være for tidlig. Lege Gro Nylander og sykepleier Trine Klette skrev en kronikk i Aftenposten, der de tok opp at det kan være for tidlig å sende barnet i barnehage ved ettårsalder. 

De begrunnet dette med at barns trygghet grunnlegges de første leveårene ved omsorg fra foreldrene, og at ettåringer kan føle fortvilelse og redsel over å bli adskilt fra dem.

Ifølge dem er seperasjonsangsten sterkest fra sju til 18 måneder. 

FHI viser til forskning som støtter at barn bør gå i barnehage.

Rapporter viser at en god barnehage styrker forutsetningene for god livskvalitet og utvikling fra tidlig alder, og at det skaper et grunnlag for skolegangen. 

I 2021 gikk 87 prosent av norske barn mellom ett og to år i barnehage. Det samme gjelder 97 prosent av de mellom tre og fem år. 

Fakta: Lovdata, Helsedirektoratet, FHI, Aftenposten. 

Vis mer
Vis mindre