«Et hjem for oss, et hjem for deg» – mange husker den ikoniske, rullende vignetten med en høflig pikkolo og en smilende Georg Anker-Hansen stilig antrukket i hvitt. 

Hvorfor er dette relevant?

Såpeopera og såpeserier er en viktig del av vår felles kulturarv og speiler hverdagsliv, språk og samfunnsutvikling. 

Å undersøke hvorfor de norske og utenlandske såpeseriene mer eller mindre forsvant i sin opprinnelige form, gir innsikt i endringer i TV-bransjen og publikumsvaner. 

Det er også en måte å forstå hvordan dramaserier har utviklet seg, og hva som kanskje har gått tapt. 

I nesten 20 år satt nordmenn klistret til TV-ruten – mandag til fredag, uke etter uke. «Hotel Cæsar» tok med seerne inn i en verden full av familiekonflikter, intriger, drap og kidnapping. 

Seermagneten ble naturligvis et hett samtaletema over kjøttkakene og sausen ved flere middagsbord. «Hva er det Arne Marcussen pønsker på?» og «Bruker Victoria bare Jens August for makt?». 

Før «Hotel Cæsars» inntog på slutten av 1990-tallet, hadde TV-serier som «Familiesagaen De syv søstre» og «Offshore» allerede rullet over skjermen til strikkende bestemødre og tenåringer en stund. 

Såpeserien «Hotel Cæsar» var en stor seerfavoritt i årene den ble sendt på TV. Her er noen av seriens skuespillere avbildet i 2013. Fra venstre: Kim Kolstad, Toralv Maurstad, Anette Hoff og Rudy Claes.
Marit Hommedal / NTB

Felles for de nevnte seriene er at de alle var en del av såpesjangeren. En elsket og hatet sjanger, men sett av de fleste. 

Med årene har såpeserien slik vi kjenner den forsvunnet – men hvorfor?

Hva skjedde egentlig med de norske såpeseriene og kan vi se en gjenoppstandelse? 

TV-forsker Gry Cecilie Rustad tar med ABC Nyheters lesere på en tidsreise i nostalgi, og spår såpeseriens fremtid.  

Forsvant såpeserien?  

– Såpeserien hadde sitt høydepunkt på 80- og 90-tallet. Det lages ikke egentlig såpeserier i resten av verden heller. Det er noen som fremdeles eksisterer, som «EastEnders» og noen telenovelas, innleder Rustad når ABC Nyheter slår på tråden. 

TV-forskeren forklarer at mot slutten av forrige århundre var det populære dagsåper, med én episode om dagen, eller primetime-såper med lengre episoder én gang i uken, som regjerte. 

TV-forsker Gry Cecilie Rustad forklarer såpeseriens storhetstid, og hva som har skjedd med sjangeren de siste årene.
Privat

Amerikanske serier som «Dallas» og «Dynastiet» ble populære, og Norge svarte blant annet med «Venner og fiender» og «Familiesagaen De syv søstre». 

I 1998 dukket «Hotel Cæsar» opp på TV 2, og ble et fast inventar i mange hjem utover det nye årtusenet. 

Men så skjedde det etter hvert et skifte, som skulle få konsekvenser. 

– Det begynte egentlig å gå nedover mellom 2010 og 2015. 

Såpeserien hadde fått hard konkurranse fra strømmegiganter som Netflix og HBO. 

Skuespillerne i den amerikanske 80-tallssåpeserien «Dynastiet» ble store stjerner. Her er Joan Collins (t.v.), John Forsythe og Linda Evans avbildet i 1986.
Reed Saxon / AP Photo / File / NTB

– Såpeseriene forsvant litt med strømmeseriene. Disse strømmekanalene lager ikke rene såper. Man er ikke vant til at TV organiserer livet på samme måte lenger som før. Da for eksempel «Dynastiet» kom til Norge, så snakket man om at steder bare stengte ned, alle var hjemme og så på «Dynastiet» til samme tidspunkt. Det skjer jo ikke lenger, sier Rustad. 

Dette kjennetegner den tradisjonelle såpeserien:

  • Den tradisjonelle såpeserien kjennetegnes av at den i prinsippet kan ha uendelig handling. Historien trenger ikke å ta slutt.
  • Handlingen foregår gjerne rundt en familie, et sted, en gate eller en arbeidsplass, med mennesker som er bundet sammen av familiære og sosiale relasjoner. 
  • Intriger og konflikter oppstår gjerne mellom karakterene. Det omfatter gjerne utroskap, skilsmisser og giftermål.
  • Historien er sterkt serialisert: neste episode følger alltid direkte av den forrige. Dette skiller såpeserier fra eldre krim- og dramaserier, der hver episode hadde en ny sak eller avsluttet historie. Med den tradisjonelle såpeserien følger man den samme familien og de samme intrigene over mange episoder.
  • Såpeserien var tidlig ute med fortellermåten som i dag er vanlig i de fleste moderne TV-serier – kontinuerlig handling og karakterutvikling over tid. 

Kilde: Gry Cecilie Rustad 

TV-forskeren mener at det er flere grunner til at såpeserien ble så populær som den ble. 

– Det er et eller annet med formatet til såpeserien som ingen andre formater gir. Det er episodiske fortellinger hvor man får nye episoder over lengre tid. 

Nordmenns kjære «Hotel Cæsar» er et godt eksempel. 

– «Hotel Cæsar» gikk på TV i mange år. Man kan helt tydelig se den norske samfunnsutviklingen, fordi man hele tiden fikk et tidsbilde på hvordan samfunnet utviklet seg. Hva som var greit og hva som ikke var greit. 

Såpeseriene har vært forut for sin tid, og har vært gode til å ta opp kontroversielle temaer og tabuer sammenlignet med andre sjangre, mener Rustad. 

– For eksempel har abort og homofili tradisjonelt vært tidlig ute i såpeserier. Det er fordi såpeserien hovedsakelig har vært laget for et kvinnelig publikum. Kvinner har generelt sett vært mer liberale og mindre konservative enn det mannlige publikumet. 

Kanskje mistet vi et fellesskap som særlig den tradisjonelle dagsåpen på lineær TV bidro til. 

– Jeg tenker at det er et eller annet med den tradisjonen som såpeserier var. Det var et daglig ritual. Det var jo gjerne noe familier så sammen. Man «arvet» gjerne såpeserier, og hvilke såpeserier man så på av et eller annet familiemedlem, sier Rustad, og legger til: 

– Jeg husker at da jeg var liten, så pleide jeg å se på «Glamour» med bestefaren min etter skolen. Det var en utrolig hyggelig ting. 

Lever i andre former og fasonger   

Men er såpeserien død, begravet og jevnet med jorden for godt? 

Tja. 

Ifølge TV-eksperten lever den videre, bare i litt andre former og fasonger. 

– Det er såpetrekk i veldig mange av dagens dramaserier. De har blitt en helt vanlig del av de fleste dramaserier. 

Rustad trekker frem eldre og nyere norske varianter. Serier som ikke er rene såpeserier, men som har noe «såpete» ved seg. 

– I serier som «Himmelblå», «Lykkeland», «Hjemmebane», «Exit» og «Milliardærøya» er det masse såpetrekk.

Såpetrekkene har også satt spor i andre TV-sjangre, som reality, som har mye relasjonsdrama og intriger i seg. 

– Serier som «Paradise Hotel» og «Ex on the Beach» – de er jo kjempesåpete. Det samme gjelder «Farmen». Dokusåpene «Girls of Oslo» og «Bloggerne» spiller veldig mye på såpedrama, relasjonsdrama og intriger. 

Netflix-suksessen «Bridgerton» har flust av skandaler og intriger i seg – noe som er typisk for såpesjangeren, ifølge TV-forsker Gry Cecilie Rustad.
Liam Daniel / Netflix

Også seersuksesser som «Bridgerton» og «The Sopranos» fra det store utland bader i såpe. 

– Folk sitter og «binger» «Bridgerton» og disse strømme-såpeseriene når de blir lagt ut i stedet. «The Summer I turned Pretty» skapte nylig «buzz» i utlandet og i deler av Norge: «Å, hvem kommer hun til å velge?!» Typisk såpedrama-konflikt med kjærlighetstrekant. 

Med andre ord mener Rustad at den tradisjonelle såpeserien fra 80-, 90- og tidlig 2000-tallet kanskje har lagt på røret, men ikke helt.  

– Såpeserier eksisterer jo fremdeles, men det er absolutt ikke like dominerende som det kanskje var i ren form. 

Kan såpeserien gjenoppstå?  

Så til slutt, kan den gode gamle såpeserien gjenopplives her på berget, eller er glansdagene med serier som «Hotel Cæsar» forbi?

Rustad drar litt på det, før hun svarer: 

– Den 30 minutters-episoden hver dag – kanskje, kanskje ikke. Man skal jo ikke se bort ifra det. Det kan jo dukke opp på nett. «Skam» er kanskje det siste ordentlige såpedramaet vi hadde. Man fikk nytt innhold omtrent hver dag. 

– Jeg tror såpeserien lever ganske fint i disse nye formene. Såpeserien som sjanger er kanskje litt død, men som form og grunnstruktur gjennomsyrer den prestisjeserier som «The Gilded Age» og dokusåper som «The Kardashians». 

TV-forskeren mener at hun ser en ny tendens i den tradisjonelle såpeseriens favør.

– Det siste året har jeg lagt merke til at folk har gått tilbake til den episodiske TV-serien som minner om gammel-TV, slik det var før, slik som «The Pitt», «High Potential» og «Matlock». 

– Så man skal kanskje ikke se helt bort ifra at såpeserien også kan gjenoppstå, avslutter Rustad.