Ingar Knudtsen:

Forfatteren og skribenten Ingar Knudtsen har gått bort, 80 år gammel.

GÅTT BORT: Den prominente forfatteren la bak seg en karriere som strakte seg over fem tiår. Foto: Ronja Knudtsen

Ingar Knudtsen gikk bort fredag 24. oktober. Det bekrefter datteren og musikeren Toini Knudtsen (57)  til Se og Hør. Forfatteren, som ble født på Smøla i 1944, var en stor stemme i norsk litteratur. 

Han debuterte i 1975 med novellesamlingen «Dimensjon S», og skrev siden en lang rekke romaner og noveller innen science fiction, fantasi og magisk realisme, sjangre som lenge sto på utsiden av den litterære hovedstrømmen i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Knudtsen er kanskje aller mest kjent for sin Amasone-serie, bestående av «Våpensøstrene», «Rød måne», «Løvinnens sjel», «Amasoner» og «Gudinnens døtre». Han var kjent for å forene det hverdagsnære med det fantastiske.

ÅPNER OPP: – Durek var min klippe gjennom hele hendelsen, sier Märtha Louise om tiden etter Ari Behns dødsfall i et intervju med SVTs Carina Bergfeldt. Video: SVT

Gjennom karrieren utga Knudtsen over 30 bøker, blant dem både barnebøker, historiske romaner og noveller. Mange av verkene hans ble oversatt til dansk, og han mottok flere stipender og priser for sitt arbeid.

Forfatteren bodde de siste årene i Kristiansund, hvor han fortsatte å skrive og delta i lokale kulturmiljøer.

Knudtsen var som nevnt faren til musiker Toini Knudtsen, kjent fra «Toini & The Tomcats». Til Se og Hør deler hun noen rørende ord om faren: 

– Pappa satte en moralsk standard og lærte bort verdien i å velge det man tror på uansett omkostninger og Jantelov. Vi delte en altoverskyggende interesse for musikk og litteratur, og hans kunnskapstørst var smittende. 

I SORG: «Boksen»-aktuelle Katarina Flatland åpner opp om sorgen etter at moren Anne-Lise gikk bort i februar, 67 år gammel.

Hun legger til:

– Små ting i hverdagen og tanker om hva pappa ville sagt og gjort dukker stadig opp nå som han er borte. Men først og fremst savner jeg omsorgen og støtten – og stadig møter jeg folk som sier det samme. Forfatterkolleger og venner forteller hvor godt det var å snakke med ham, hvor oppmuntrende og empatisk han var, og det varmer at vi var mange som opplevde de aller beste sidene ved ham.