TEL AVIV (Dagbladet): Et stort svart-hvitt bilde med teksten Welcome to Gaza henger på stueveggen til den israelske presselegenden Anat Saragusti. Hun tok det sjøl, en gang på slutten av 80-tallet, da hun var israelsk korrespondent i Gaza, og skildret palestinernes hverdagsliv til Israel.
– Den gang kjørte vi bare rett inn i Gaza fra Israel. Jeg pleide å levere sønnen i barnehagen, og så kjøre til Gaza. Det var så lett og alt var åpent – og jeg hadde mange venner der, sier Saragusti.

TIL NORGE: Til uka kommer den israelske journalisten, pressefotografen og menneskerettighetsforkjemperen Anat Saragusti til Norge i regi av Norsk PEN. Hun leder den israelske presseorganisasjonen som krever at journalister skal få reise inn i Gaza og dekke situasjonen der. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
– Stort, svart hull
I motsetning til israelere flest, har Saragusti fremdeles kontakt med palestinere i Gaza, på Vestbredden – og palestinere som er borgere av Israel.
– Siden jeg var fotograf og tv-korrespondent i Gaza i så mange år, så jeg det som min oppgave å vise det israelske samfunnet den sivile siden av Gaza. At de er mennesker med drømmer og karrierer. De intellektuelle, feministbevegelsene … Sånne ting, sier hun.
Da Hamas tok over makta i Gaza i 2006, ble det ikke lenger mulig for israelske journalister å dra inn til Gazastripen. Da forsvant også reportasjene om palestinerne og deres dagligliv i Gaza i israelsk presse.
– I israelsk presse er dekningen av Gaza blitt til et stort, svart hull. Alle palestinere i Gaza beskrives som terrorister, som ønsker å utslette alle jøder og den israelske staten, sier Saragusti.

Her blir Jamil og Hiam kastet ut fra olivenlunden sin
– Terroristleir
Hun legger til:
– Når du bare hører om Gaza som en terroristleir, er det lett å dehumanisere alle menneskene i Gaza. Det er lett å hate dem, være redde for dem og ikke lenger se på dem som mennesker. Så kom 7. oktober, og alt ble enda verre, sier Saragusti.
Mediedekningen har mye av skylda for at mange israelere i dag mener at det «ikke er noen uskyldige mennesker i Gaza».
– Når du hører dette mange nok ganger, er det lettere å tenke at alle fortjener å dø. At alle palestinere er Hamas-støttespillere. I dag bryr ikke israelere flest seg om hva som skjer i Gaza, mener hun.

MODIG KVINNE: Anat Saragusti får stadig beskjed om at hun «kan ryke og reise til Gaza». Israelere flest liker ikke at hun kritiserer sitt eget folk, som hun mener lukker øynene for folkerettsbruddene mot palestinere både på Vestbredden og Gaza. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
– Ta av uniformene
Journalisten er ikke redd for å kritisere sine egne, israelerne. Saragusti blir stadig skjelt ut og omtalt som en «selvhatende jøde» og en «forræder».
– Folk skjeller meg ut og sier at «du bør dra til Gaza» og verre ting. Men siden jeg har holdt på med dette i så mange år, er jeg på et vis immun. Jeg har vært en radikal i alle år, sier hun.
Så seint som i forrige uke hadde Saragusti nok en kommentar i den israelske avisa Haaretz, på hebraisk. Her skrev hun at «det er på tide at media tar av seg uniformene for å begynne og drive journalistikk».
«Det er på tide å kritisere hæren. Den er ikke hellig og gjorde mange grufulle ting i Gaza», mener Saragusti, som videre mener at israelsk media «ikke har gjort jobben» sin, og «bevisst skjult Gaza-krigens grusomheter».
– Jeg skammer meg over den israelske mediedekningen av overgrepene i Gaza – og på Vestbredden, sier Saragusti.
Dagbladets team i Israel hørte voldsomme brak da de kjørte forbi Gaza i helga. Video: Jørn H. Moen.
Hun er nådeløs når det gjelder dagens Israel, som hun stadig omtaler som «giftig» og «fylt av hat».
– Israel må deradikaliseres. Ikke bare for å løse konflikten, men også av hensyn til innbyggerne i Israel. Israel har blitt et nasjonalistisk, fascistisk samfunn, sier Saragusti.
Fakta Anat Saragusti

- Israelske Anat Saragusti (72) er journalist, fotograf, jurist, menneskerettighetsaktivist og er ansvarlig for pressefrihet i Israels journalistforbund.
- Familien Saragusti har bodd i Israel siden 1500-tallet, da jøder ble utvist fra Spania.
- I 25 år, fra 1980-tallet og fram til 2005, var Saragusti korrespondent i Gaza. Målet var å få israelere til å skjønne at palestinerne i Gaza var akkurat som israelerne. Med jobber, håp og drømmer.
- Etter at Hamas tok over makta i Gaza i 2006, har verken Saragusti eller andre israelere vært i Gaza for å dekke situasjonen i det nå krigsherjede området.
- Nå jobber Saragusti og Israels journalistforbund for at Israel skal tillate journalister inn i Gaza.
- Mandag kommer Saragusti til Norge, blant annet for å være med på et seminar i regi av Norsk PEN.
Vis mer
Vis mindre
– Indoktrinering
Terrorangrepet mot det sørlige Israel den 7. oktober 2023 har fullstendig endret konflikten mellom israelere og palestinere. Man må være israeler for å skjønne hvor traumatiserende 7. oktober-terroren var. Gjennom et helt liv er israelere blitt lært opp til at de er omgitt av fiender som ønsker dem bort. Så skjedde nettopp det.
– Det er hardt å tro på sameksistens etter hva Hamas gjorde. Hele konflikten er nå blitt religiøs. Det gjør konflikten veldig mye verre. Jeg kan ikke støtte Hamas. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med dem, de er jihadister, sier Saragusti.
Gjennom et helt liv har journalisten og fotografen jobbet for at palestinere og israelere skal leve sammen, i fred. I dag frykter hun at hun sjøl aldri vil oppleve nettopp det. Utdannelsen til både palestinske og israelske barn har mye av skylda, mener hun.
– De religiøse gruppene, som er i mindretall i landet vårt, lærer ikke barna om vitenskap eller demokrati. På de religiøse skolene læres barna opp til å bli fullstendig ignorante, og til å hate «de andre». De har ingen kunnskap, de vet ikke hvordan de skal studere … Det er forferdelig – og de blir indoktrinert, sier hun.

– De har ikke kontroll
– Religiøse jihadister
Ifølge Saragusti har Israel har «sine jihadister» i bosetterbevegelsene og de høyreekstreme partiene til finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir.
– De bruker samme metode som Hamas, med indoktrinering av barn fra de er små. De er også villige til å ofre alt for et mål der framme, i evigheten. Der vil jødene seire. Jeg skjønner ikke noe av at bevegelser er villige til å ofre seg selv og barna sine for et lovet land. Jeg tror på demokrati og like rettigheter for alle, sier Saragusti.
Saragusti er «virkelig skremt». Før var konflikten mellom palestinere og israelere en nasjonalistisk konflikt som kunne bli løst.
– Nå er konflikten blitt religiøs, og den styres av religiøse ekstremister på begge sider. Parter som er villige til å ofre alt for en krig som skal fortsette inn i evigheten, sier hun.

HAMAS-INTERVJU: Her intervjuer Anat Saragusti et Hamas-medlem for den israelske tv-kanalen 12 i Gaza, på slutten av 90-tallet. Foto: Privat
Indoktrinering
Saragusti er spesielt kritisk til det israelske militæret rolle i det israelske samfunnet. Det militære har fått en opphøyd status i forhold til tidligere: «En opphøyd gudinne for absolutt alt», sier hun.
– Det er umulig å kritisere hæren i Israel i dag. Den er blitt hellig, og den får inn stadig flere messianske generaler. Som også tror på den samme, evige, sanne krigen, sier Saragusti.
72-åringen frykter for framtida til både israelere og palestinere.

– Bare én dråpe i havet
– I Israel kontrollerer stadig flere voldelige bosetterne ideologien, det militære, staten og politikken, selv om de bare er 11-12 prosent av innbyggerne, sier Saragusti.
– Bare fattige og religiøse igjen
Flere ganger har Saragusti vurdert å flytte fra Tel Aviv og ut på den israelske landsbygda. For å dyrke jorda og slippe unna konflikten og hatet.
– Jeg vurderte å flytte på landsbygda på Galilea, men så ble det bombet av Hizbollah. Uansett om du vil det, eller ikke, så er du en del av konflikten her. Du slipper ikke unna, sier Saragusti.
72-åringen sier hun er for gammel til å flytte til et annet sted. Det er i Israel hun har sitt liv, sine venner, kulturen, maten og alt hun kjenner.
– Men når det gjelder sønnen min, tenker jeg stadig at det er bedre for ham og hans framtid at han forlater Israel. Personlig vil jeg jo være så nær ham som mulig. Men for hans egen del, tenker jeg det er bedre å bo i Europa eller et annet fredelig sted. Alt er så giftig her, sier hun.
Stadig tenker hun på hva en palestinsk akademiker sa til henne for flere tiår siden:
– Han sa at bare religøse og fattige folk til slutt vil være de eneste som orker å bo her. At de utdannede og sekulære menneskene vil dra. Jeg ser det skje nå i disse dager, og dette er noe jeg tenker veldig mye på, sier Saragusti.