STAVANGER (Dagbladet): – Uniformert politi kom alene, uten representanter fra barnevernet, for å hente barnet som bare var én måned gammelt. Å plassere en baby på barnehjem, har jeg aldri hørt om verken før eller siden, uttalte Helge Bjørnestad, tidligere sorenskriver i Stavanger tingrett, fra vitneboksen i Gulating lagmannsrett denne uka.
På oppdrag fra statsforvalter Bent Høie leverte Bjørnestad høsten 2023 sin knusende granskingsrapport om prosessen som førte til at Herman Sr. Marin Qvist Pettersen (61) – som baby i 1964 – ble tatt fra sine foreldre, plassert i barnehjem og seinere adoptert bort til en familie hvor han ble utsatt for vold og overgrep.
Begge Pettersens biologiske foreldre var av Romanifolket. At de var «tatere» hadde betydning for den brutale prosessen, mener Bjørnestad.
– I saken manglet helt avgjørende dokumenter, som for eksempel samtykke til adopsjon fra Hermans mor. Det ble tatt snarveier. Saken ble tidlig styrt mot fosterhjemsplassering og adopsjon, fastslår granskeren.
TRODDE MOREN VAR DØD: Herman Pettersen ble som barn fortalt at moren Olufine var død. Sjokket ble stort da han skjønte at hun levde. Han rakk å treffe henne én gang før hun døde i 1990. Foto: Carina Johansen
Tapte i tingretten
Da Pettersens erstatningssak sto for tingretten i fjor høst, hjalp det ikke at Bjørnestads gransking har avdekket at adopsjonen var ulovlig. Ei heller at statsforvalter Bent Høie har lagt seg flat på vegne av staten for den offentlige svikten som førte til at Herman fikk en brutal oppvekst.
Sør-Rogaland tingrett la norsk foreldelseslov til grunn, og ga i november 2024 Sandnes kommune medhold i at Pettersens erstatningskrav er foreldet.
«Det er derfor unødvendig for retten å ta stilling til alle spørsmålene som er reist i saken», skrev tingretten.
Kjemper videre
Denne uka har Gulating lagmannsrett behandlet Pettersens anke, og foreldelsesspørsmålet kan nok en gang bli avgjørende.
Som Dagbladet tidligere har omtalt mener ledende norske jurister at det kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), og altså ulovlig, å påberope foreldelse i saker som omhandler menneskerettsbrudd begått av det offentlige.
Pettersens sak kan bli den første hvor en domstol faktisk må gjøre en vurdering av nettopp dette.
Sammen med professorkollega Marte Eidsand Kjørven ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo leverte jusprofessor Kjetil Mujezinovic Larsen i februar i fjor et skriftlig høringsinnspill til Stortinget i en sak hvor det foreslås endringer i foreldelsesloven.
De to professorene viste til Dagbladets saker om Herman Pettersen da de ba Stortinget om å endre loven.
«Pettersen har samtykket til at vi viser til hans sak som et eksempel på hvordan foreldelsesreglene praktiseres», skrev Kjørven og Larsen.
BRUTAL PROSESS: Som baby ble Herman tatt fra mamma Olufine og plassert på Hetland barnehjem. Foto: Carina Johansen
«Det er risiko»
Professorene mener det er et særlig stort behov for endringer i lovverket for erstatningskrav som springer ut av offentlige myndigheters brudd på menneskerettighetene.
«Det er risiko for at en foreldelsesinnsigelse i denne typen saker kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)», skriver Kjørven og Larsen.
Ekspertene påpeker at det er urimelig at det offentlige skal kunne unndra seg ansvar for grove menneskerettsbrudd, som en ulovlig tvangsadopsjon, under henvisning til foreldelsesloven.
Denne problemstillingen ble ikke berørt i dommen fra Sør-Rogaland tingrett, men kan bli sentral i Gulating lagmannsretts behandling av Pettersens anke.
Ringvirkninger
Skulle lagmannsretten komme til at kommunens anførsel om at saken er foreldet er i strid med EMK, vil dommen kunne få store ringvirkninger.
– I mine øyne er det helt absurd at en kommune skal kunne bli beskyttet av foreldelsesloven, når den beviselig har gjort seg skyldig i menneskerettsbrudd, sier Pettersen til Dagbladet og legger til:
– Jeg håper at jeg endelig vinner fram, og at dommen får betydning også for andre som er i en liknende situasjon.
På oppdrag fra Justisdepartementet leverte jusprofessor Kjetil Mujezinovic Larsen i august 2023 utredningen «Norsk lovregulering av adgangen til a kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser».
Også i denne utredningen kommer Larsen inn på foreldelsesspørsmålet, og konkluderer med at det trolig vil være i strid med EMK å påberope foreldelse i saker som omhandler menneskerettsbrudd fra det offentliges side.
Larsen anbefaler norske myndigheter å fjerne foreldelsesfristen for erstatningskrav i denne typen saker.
«På det premiss at det konstateres krenkelser av EMK, hva er da egentlig begrunnelsen for at kravet skal være foreldet? Hensynet til skadelidte i å få reparasjon veier etter mitt syn betydelig tyngre enn hensynet til det offentliges innrettelse», skriver professoren.
KJEMPER VIDERE: Herman Pettersen (61) på vei til Gulating lagmannsrett i Stavanger denne uka. Foto: Asle Hansen
Motpoler
Advokat Monica Bjøndal Andresen, som representerer Herman Pettersen, viste til Larsens utredning i sin prosedyre for Gulating lagmannsrett torsdag.
I Bjøndal Andresens sluttinnlegg til domstolen heter det:
«Det anføres at Herman har rett til erstatning etter EMK artikkel 13.»
Gjensidige-advokat Karoline Henriksen, som representerer Sandnes kommune i saken, ønsker ikke å svare på spørsmål fra Dagbladet «mens saken står for retten».
I sitt sluttinnlegg til domstolen avviser Henriksen at foreldelsesanførselen er problematisk.
«Ankemotparten vil for lagmannsretten som for tingretten anføre at foreldelse av et eventuelt erstatningskrav i saken ikke vil komme i konflikt med norske forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon», heter det.
På høring
I mars i fjor sendte Justis- og beredskapsdepartementet Larsens utredning ut på høring, med høringsfrist 24. juni 2024.
Siden har det vært stille fra departementet, og man venter fremdeles på at jusprofessorens utredning skal kulminere i et lovforslag til Stortinget.
Også blant høringsinstansene er det delte meninger.
Mens Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Advokatforeningen i stor grad støtter opp om Larsens konklusjoner, stiller KS og Regjeringsadvokaten, som er det offentliges juridiske våpendragere i slike saker, seg mer kritisk til jusprofessorens synspunkter.
«Advokatforeningen tiltrer forslaget
og dets begrunnelse, og mener staten ikke bør operere i et risikoområde for krenkelse vedrørende foreldelse.
Betydningen av hensynene bak foreldelsesinstituttet i saker hvor staten er skadevolder i menneskerettsbrudd
kan tale for det samme», skriver Advokatforeningen i sitt høringssvar.
«Utredningen foreslår at det innføres en særlig unntaksregel fra de alminnelige
foreldelsesfristene i foreldelsesloven § 9 for krav om erstatning som springer ut av
menneskerettsbrudd. Vi mener det ikke er grunnlag for en slik regel, da vi ikke kan se at det
er holdepunkter for at foreldelsesloven § 9 er i strid med EMK eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)», skriver Regjeringsadvokaten.
Lang kamp
Kampen for innsyn i sin egen adopsjon startet for alvor i 1996, utløst av at Herman Pettersen hadde stiftet egen familie med den han omtaler som sin «reddende engel», kona Gro.
Paret har seks barn i alderen 12 til 35 år. De har holdt familien samlet og Gro har stått ved sin manns side gjennom alle år.
I år etter år har Pettersen lett i alle tenkelige arkiver, krevd innsyn fjernt og nært og snakket med gjenlevende som var del i prosessen fra han som spedbarn ble plassert på barnehjem til han ble adoptert.
Fra de tre åra han var på barnehjem finnes det omtrent ikke en eneste opplysning om ham, og Sandnes kommune, som hadde ansvaret for Herman helt fram til han ble adoptert, har ikke klart å fremskaffe barnevernsmappa hans.
Om den noen gang har eksistert, så finner de den ikke.
Med tida klarte Herman likevel å få tak i en del dokumenter, bruddstykker av en prosess som det ble stadig tydeligere for ham at ledet fram til en ulovlig adopsjon.
I sin kamp for å bli hørt, har han gjennom åra kontaktet «hundrevis av politikere». Med unntak av noen ytterst få som har bidratt som støttespillere, har han møtt stengte dører, og han har ikke kommet noen vei.
Slik var det inntil han i 2022 ble invitert til et møte hos Bent Høie, statsforvalter i Rogaland.
Vendepunktet
– Det ble et dramatisk vendepunkt i saken min, i positiv forstand. Bent Høie lyttet. Det virket som om han forsto, og for første gang følte jeg at jeg virkelig ble tatt på alvor, har Pettersen tidligere uttalt til Dagbladet.
Det var etter dette møtet at Høie ga Bjørnestad i oppdrag å granske saken.
«På vegne av Statsforvalteren i Rogaland vil jeg komme med en uforbeholden unnskyldning for de feilene som ble gjort, med de store konsekvensene det har hatt for ditt liv», skrev Høie i et brev til Pettersen.
Videre skrev Høie at han syntes det var svært sterkt å lese rapporten fra Bjørnestad.
«Jeg kan bare forsøke å forstå hvor sterkt det må være for deg. Du har opplevd dette, levd med konsekvensene og brukt mange år av ditt liv for å komme til bunns i saken. Jeg er imponert over at du har funnet krefter til det», skriver Høie.
Til sist i det svært personlige brevet retter Høie en takk til Herman.
«Avslutningsvis vil jeg takke for at, på tross av sakens alvor, har våre møter alltid vært i en god og hyggelig tone og for at du har orket å ta denne kampen.»