Kultur og underholdning, Moss | Sanne Kvitnes (30): – Innenfor mitt felt, så er det her noe av det kuleste du kan gjøre

Sammen med Det Norske Blåseensemble (DNBE) har Kvitnes nemlig tatt et dypdykk ned i det hun kaller «den ultimate formen» for sitt musikalske uttrykk. Torsdag var det premiere i Kvitnes sin fødeby Halden, men det er altså ikke bare haldenserne som får gleden av Kvitnes. Tirsdag 28. oktober kommer hun og Blåseensemblet til Parkteatret i Moss før de gjester Sarpsborg og Fredrikstad de påfølgende dagene.

Sammen omfavner de Leonard Bernstein og Stephen Sondheims komplekse, krevende og uforutsigbare musikkteater i høstens turné, «En hyllest til musikal» i Østfold-byene.

Musikkteater det er ordet hun foretrekker, fremfor musikal.

– Det er på en måte vårt ord. Det norske ordet. Når vi sier musikal, så tenker man fort store hits og lys og alt. Men musikkteater er jo egentlig alt som kombinerer musikk og teater, sa 30-åringen til Halden Arbeiderblad i forkant av Østfold-turneen.

Folketeateret

Kvitnes har hatt noen travle år. I 2021 vant hun prisen for «årets musikalartist» under Musikkteaterprisen.

Anerkjennelsen var for fremførelser andre steder enn i hjembyen. Prisen mottok hun for rollen som Florence Vazi i «Chess» på Folketeateret. Senere har hun spilt Elphaba i «Wicked», Maria i «The Sound of Music», Ellen i «Miss Saigon» og Grace Farrell i «Annie».

Alle er kjente stykker. Men til Halden Arbeiderblad viser hun til Stephen Sondheim som «det moderne musikkteaterets far». Og for Kvitnes er prosjektet med Blåseensemblet en hjemkomst på flere nivåer.

– Jeg sier fremdeles «hjemme» om Halden, selv om jeg nå føler meg veldig hjemme i Moss også. I hvert fall der jeg bor på Jeløy.

– Musikkteater er egentlig alt som kombinerer musikk og teater, sier Kvitnes.
Foto: Anders Svendsen

Hjemme

Men det er en annen følelse av tilhørighet som virkelig definerer denne konserten. Den ble fort utsolgt i Halden, men det er ennå billetter igjen til konsertene i Moss, Sarpsborg og Fredrikstad.

– Dette er, for min del og mitt musikalske uttrykk. Å få jobbe med Det Norske Blåseensemble igjen er jo intet mindre enn en sann glede! Men og i tillegg få muligheten til å formidle de absolutt vakreste sangene jeg vet om fra musikkteaterhistorien – det er nesten for godt til å være sant!

Ifølge Kvitnes skal de ta med publikum tilbake til det moderne musikkteaterets vugge.

– Til Bernstein og Sondheim, til musikalene som har lagt grunnlaget for alle moderne musikalers eksistens. Der inspirasjonen startet, og der inspirasjonen fremdeles hentes den dagen i dag, fortsetter hun.

Å ta for seg Sondheim er ingen enkel øvelse. Kvitnes beskriver det som «noe av det mest kompliserte musikkteateret» som finnes.

– Det er mange ord og stavelser. Taktskiftene byttes fortere enn du får snudd deg. Det er kjempevanskelig musikk, innrømmer Kvitnes.

– Dette er, for min del og mitt musikalske uttrykk, den ultimate formen, sier hun.
Foto: Anders Svendsen

Det som løfter Sondheim opp blant de aller største for Kvitnes, er tekstene. Hun nøler ikke med å kalle ham «en av de beste tekstforfatterne noensinne».

– Han skrev ganske tidlig om temaer som vi egentlig ikke snakker så mye om. For eksempel psykisk helse, sier hun.

– Han ler bare av det

HA nevner forsiktig at hun jo bærer samme etternavn som en som er anerkjent for å bedrive tekst i øverste klasse. Hun ler når vi nærer en farsfornærmelse i hennes beskrivelser av Sondheims verker.

– Pappa vet hvor utrolig glad jeg er i sånne ting. Han ler bare av det. Han vet at jeg idoliserer sånt. Men jeg hadde kanskje aldri brydd meg så mye om det hvis ikke pappa hadde den bevisstheten til hvordan tekst og musikk forholder seg til hverandre.

– Jeg hadde kanskje aldri brydd meg så mye om det hvis ikke pappa hadde den bevisstheten til hvordan tekst og musikk forholder seg til hverandre, sier hun om faren Henning.
Foto: Anders Svendsen

Respekt og kjærlighet

Da øvelsen før torsdagens premiere gikk mot slutten, fikk hun applaus av orkesteret. Hun har dem i ryggen, men snur seg og bukker som takk tilbake.

– Dette må behandles med ganske mye respekt og kjærlighet for å få det ordentlig bra. Alle må sitte på ganske mye kunnskap, og det har jo dette orkesteret, sier hun.

Hun snakker inngående, lidenskapelig og med beundring om musikken, tekstene og orkesteret. Men når Halden Arbeiderblad spør om hun har blitt et varemerke som selger ut konsertsaler, blir hun tyst i flere sekunder.

– Jeg har ikke tenkt så mye over det, egentlig. Men innenfor mitt felt, så er det her noe av det kuleste du kan gjøre. Dette er det kuleste.

– Dette må behandles med ganske mye respekt og kjærlighet for å få det ordentlig bra. Alle må sitte på ganske mye kunnskap, og det har jo dette orkesteret, sier hun.
Foto: Anders Svendsen

Les også: