Nå koker det igjen i Steinkjer-politikken. Selv de mest engasjerte lokalpolitiske tilhørerne har nå mistet tellingen på hvor mange ganger skolestrukturen har vært tema i kommunen, og grovt sett kan man si at det i fem år har hersket usikkerhet rundt hvilke skoler kommunen skal drive. Sånn kan verken foreldre, elever, lokalpolitikere eller kommunen som helhet ha det. Skolestruktur er noe av det verste en kommune kan debattere – fordi spørsmålet om skolenedleggelse blir selve symbolet på om man ønsker aktivitet i hele kommunen, og fordi alle engasjerer seg for «sin» sak mens ingen tar til orde for helheten i kommunebudsjettet.
Derfor har vi en klokkeklar melding til Steinkjers politikere: Nå må det bli satt et endelig punktum i denne saken. Det er mulig å argumentere seg fram til mange ulike løsninger, og vi skal ikke gi noen absolutt fasit på hva som er «riktig» å vedta. Men det må bli fattet et vedtak. Kommunen tåler ikke flere runder med utredning, debatt, utsettelse og usikkerhet. Steinkjer har – dessverre – en del utfordringer rundt demografi, folkevekst og utvikling. Nå må den politiske og administrative energien i kommunen brukes til noe konstruktiv og framtidsrettet. Når den nye kommunedirektøren er på plass, må et endelig vedtak om skolestruktur være fattet.
Det vedtaket må alle ha en lojalitet til. Vi våger nå påstanden at Steinkjers politikere ikke trenger flere utredninger eller høringssvar – spørsmålet om skolestruktur er godt utredet, og konsekvensene er kjent for alle. Dette er et ekstremt vanskelig spørsmål, og vi har sympati for lokalpolitikerne som nå skal fatte et vanskelig vedtak. Men når vedtaket først er fattet, må både innbyggere og administrasjon følge det. Det innebærer også at hvis politikerne vedtar å frede skolestrukturen, må kommunedirektøren forholde seg lojalt til det, og ikke komme tilbake og foreslå ny skolestruktur om ett år. Det ansvarlige i denne saken er nå å fatte et endelig vedtak.
Vi har som sagt ingen absolutt fasit i denne saken, men vi vil advare mot en argumentasjon som kun handler om driftsbudsjettet på hver enkelt skole, eller som kun trekker fram at skolene har stor betydning for bygdene som huser dem. Et svært viktig forhold i denne saken er at dagens skolebygg ikke holder mål. Hvis man vedtar at alle dagens skoler skal bestå, må man samtidig ta innover seg at skolebyggene må holde en tilstrekkelig kvalitet. Da blir regnestykkene ganske annerledes. Dessuten er det ikke til å komme unna at det i framtiden blir flere hundre elever færre. Da blir også klasser og skoler små, noe som verken er økonomisk rasjonelt eller nødvendigvis bra for elevene.
Hvis man er sikker på at dagens skolestruktur kan følges opp med en plan for investeringer, bemanning, sosiale forhold og innhold i skolen, kan politikerne vedta å frede skoler. Hvis ikke er dessverre det ansvarlige valget å legge dem ned.