Kort fortalt

  • Lomviene i Oslofjorden er i bedre form takket være frivillig innsats.
  • Frivillige har matet fuglene siden september for å redde den truede arten.
  • Forskere samarbeider med frivillige for å lære mer om lomvibestanden.
  • Ødegården uttrykker håp om at fuglene vil klare seg bedre denne gangen.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Et nytt kart viser at de utrydningstruede lomviene i Oslofjorden endelig er på farten igjen – og i langt bedre form.

De utsultede og utmattede fuglene som i høst ble funnet i stort antall helt inne i den kriserammede fjorden, har nå lagt på seg og kommet seg betraktelig.

Bak oppsvinget står en massiv frivillig innsats.

Ferske data fra GPS-loggere viser at lomviene – som kan minne om små pingviner – er mer aktive enn på lenge. 

Loggerne er finansiert via frivilliges donasjoner på Spleis.

Dataene viser tydelig hvordan de forlater fjorden og trekker ut mot havet – dit de egentlig hører hjemme.

Lomvien er en arktisk og subarktisk sjøfugl, tilpasset livet i kalde og åpne havområder – ikke inne i de stille vikene i Oslofjorden.

Oslofjorden er i dyp økologisk krise og nesten tom for småfisk, som lomvien lever av.

ENGASJERT: Lovinda Ødegården. Foto: «Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden».

Lovinda Ødegården er blant de frivillige i Facebook-gruppa «Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden».

Siden september har gruppa jobbet døgnet rundt for å redde den rødlistede arten.

Nå bærer den enorme innsatsen frukter, og Ødegården er fornøyd etter å ha sett GPS-kartet du ser øverst i denne saken.

– Lomvienes aktivitetsnivå er en god indikator på om de har det bra, forklarer hun.

SØKER TIL NORGE: Ringmerkede lomvier fra Skottland, Shetland og Helgoland har også tidligere blitt funnet i Oslo og Akershus. Foto: Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden

– Lovende

I høst opplevde kommuner rundt Oslofjorden mengder av lomvier som havner på avveie.

Fuglene landet på asfalt, i leiligheter og i vann. Mange var avmagret. Flere døde.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig for støtten vi har fått. Det viser at det nytter.

Lomvi-redder Lovinda Ødegården

Tidligere i høst fortalte Lovinda Ødegården Dagbladet at lomvisituasjonen var «helt krise». 

– Vi er nysgjerrige på hva neste destinasjon for disse lomviene er, og hvor de velger å overvintre. Dette er ekstra spennende nå som vi har matet dem over tid, for det kan fortelle oss noe om hvorvidt lomviene blir preget av matingen. Jeg synes det er veldig lovende så langt, sier Ødegården.

PUT A RING ON IT: Denne pingvinliknende sjarmøren ble nummer 200 i rekka av ringmerkede lomvier i Oslofjorden. Foto: Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden

Hun viser til at én av fuglene reiste helt til Sætre i Hurum dagen etter merking, og nå holder seg utenfor Håøya i Oslofjorden, som ligger mellom Drøbak og Oscarsborg.

En annen er observert ved Snarøya i Bærum.

– Det er som om det er helt nye fugler, sier hun.

STORAKSJON: Frivillige mater lomviene med brisling rundt Operastranda i Oslo. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Samarbeid og forskning

BirdLife Norge og Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider tett med de frivillige. 

Ødegården forteller at forskerne har tatt prøver og obduksjoner av døde fugler for å lære mer om hva som skjer med bestanden.

– De har blant annet undersøkt hva fuglene har spist, kjønn og andre prøver som gir nyttig kunnskap. Det er mye vi ikke vet om dem, så ved å styrke kunnskapen, håper jeg vi også styrker grunnlaget for hva slags tiltak som funker, sier hun.

Hun peker på at årets innsats har vært mer omfattende enn i fjor.

– Årets mating over alle disse ukene er en ny strategi sammenliknet med 2023, så det blir spennende å se. Foreløpig er jeg veldig positiv til effekten av matingen, da vi har observert stadig tjukkere og sprekere lomvi over tid, sier Ødegården.

EGET LOKALE: Frivillige Pernille Iser og Kim-Tore Christoffersen ved redningsstasjonen ved Operastranda i Oslo. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Følger utviklingen

Miljødirektoratet har tidligere uttalt at lomvien står som sterkt truet på den norske rødlista, og at bestanden har falt dramatisk de siste tiårene. 

Artsdatabanken anslår at antallet hekkende lomvier i Norge er redusert med opptil 90 prosent siden 1960-tallet.

Den er rødlistet på grunn av flere faktorer:

  • Klimaendringer påvirker havtemperaturen og tilgangen på fisk, som lodde og sild, som lomvien lever av. 
  • Overfiske og endringer i fiskebestander gjør at fuglene får mindre mat, særlig i hekkesesongen. 
  • Oljeutslipp, forurensning og bifangst i fiskegarn fører også til tap av mange voksne fugler.
  • I tillegg har mink og andre rovdyr økt presset på hekkekoloniene, særlig på fastlandet og mindre øyer.

FÅR HJELP: Lomvier under varmelampa på «rehab» i Hønefoss. Foto: Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden

I 2021 ble det registrert omfattende massedød av lomvier langs norskekysten, noe forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) beskrev som «katastrofalt».

Uvær og stormer, som ekstremværet «Amy» tidligere i høst, drev mange lomvier inn i Oslofjorden.

Fra krise til håp

Da de første fuglene ble funnet mot slutten av september i år, var mange av dem alt for svake til å fly. 

Frivillige måtte sette i gang akutt redningsarbeid på Operastranda i Oslo.

– Da de først havnet i fjorden, var det ikke noe lyd i dem og lite fysisk aktivitet. Etter et par uker begynte de å tute og kakle. Et par uker senere så jeg lomvier hoppe som delfiner. Det er som om det er helt nye fugler, sier Ødegården nå.

I 2021: Døde og svekkede lomvier flyter i indre Oslofjord etter det som ble beskrevet som en massedød. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Har ringmerket

Hun trekker fram at ringmerkingen også viser lovende resultater.

– Fuglene går opp i vekt, og flere ligger nå i øvre sjikt av normalvekten. Flere erfarne fagfolk, som Morten Helberg, Jan Ingar Båtvik og Kjell Isaksen i Bymiljøetaten, har vært positive til matingen. 

– Det er bedre å hjelpe fuglene på sjøen der de er, i stedet for å stresse dem med transport til rehabilitering, sier hun.

REDDES: Frivillige lomvireddere har laget denne plakaten for å informere om hvordan man hjelper fuglen. Foto: Faksimile

Vil ha råd om videre mating

Nå håper Ødegården og de andre frivillige på faglige råd om hvordan og når de bør trappe ned matingen.

– Generelt ser nå «gjennomsnittslomvien» veldig bra ut, men vi ser fremdeles én og annen som er svak og tynn, så det er vanskelig å vite. Det sendes fremdeles én eller to til rehabilitering i snitt hver dag, sier Ødegården.

I FARTA: Lomvier foran Havnelageret i Oslo, like ved matestasjonen på Operastranda. Foto: NTB

Hun legger til at engasjementet fra folk har vært avgjørende for at lomviene har fått en ny sjanse.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig for støtten vi har fått. Det viser at det nytter, sier hun.