Beskjeden var som følger; «Hei, du liker arkaderacing!» og så endte Wreckreation opp hos meg for en anmeldelse. Heldigvis var det riktig, for det gjør jeg. Jeg har alltid foretrukket Forza Horizon fremfor Motorsport. Det er kanskje et ganske tamt premiss å stå på, men poenget er at jeg liker den typen racing mer enn realisme. Mye av dette er nok fordi det er så lett tilgjengelig, i stedet for at man må lære seg og bli god for å mestre hver eneste kurve. Den enkle versjonen med ren kjøreglede er som regel mer tiltalende, og på overflaten (selv om overflaten dessverre ikke er så polert her) skulle man kanskje tro at Wreckreation ville passe meg perfekt. Jada, de første timene på veiene er underholdende nok. Det er følelsen av at verden ligger foran panseret ditt, klar til å bli oppdaget og forhåpentligvis nytes, og Wreckreation byr også på noen interessante ideer.
Wreckreation omfavner først og fremst det konseptet med en åpen verden å kjøre rundt i. På overflaten er det imponerende, men mangler den særegne sjarmen til de forskjellige landene i for eksempel Forza Horizon -serien. Variasjonen er imidlertid stor, med alt fra strender til åkre, fra skoger til motorveier. Visuelt er det et tamt syn, et spill som generelt ikke er særlig pent, noe som gjør omgivelsene ganske grå, uskarpe og kantede. Når man er ute etter realisme, er det ønskelig at det skal se teknisk bra ut, men det gjør det ikke her, da det snarere er en slags budsjettversjon av det vi har hatt glede av tidligere.
Det hadde selvfølgelig ikke gjort så mye om den grafiske detaljrikdommen var litt «grov» hvis kjørefølelsen og løpene som tilbys var fantastiske, men det er de dessverre heller ikke. Uansett hva sjangeren ofte har å by på når det gjelder kjørefølelse, skal det først og fremst være morsomt. Her glir bilen som regel som på skinner, noe som er spesielt merkbart når boostet brukes når kjøretøyet kommer inn i en kurve og svinger. Det er som om bilen glir gjennom dem, og det å mestre skarpe svinger og vite når man skal tråkke på bremsen er ikke akkurat noe man trenger å mestre.
Dette er en annonse:
Som tittelen antyder, er det mye ødeleggelse i dette spillet, spesielt når motstanderne prøver å kjøre inn i deg, eller du må unngå møtende trafikk. Når det smeller, smeller det hardt, og noen ganger er det unødvendig lange sekvenser som viser hvordan den ødelagte bilen din flyr rundt. Heldigvis kan du fortsette å kjøre uansett hvor ramponert bilen din har blitt, og hvis du vil sette den i stand igjen, er det bare å besøke nærmeste bensinstasjon.
Konkurransene kan by på alt fra klassiske løp mot andre, til løp mot tiden, eller der du må gjøre stunts for å få poeng. Det er her det morsomste konseptet kommer inn i bildet, kalt Mixworld. Rundt om i verden kan du låse opp forskjellige typer ramper, broer, ringer og mye mer. Det er litt over 120 objekter å oppdage, og du kan når som helst stoppe og plassere disse for å «mikse» din egen verden, for å si det sånn. Det er noen miljømessige begrensninger på hvor disse objektene kan plasseres, men det er ganske morsomt å gå inn i denne modusen, fylle en vei med ramper og deretter oppleve galskapen på nært hold. Med litt kreativitet kan du oppnå mye. Det at du låser opp disse objektene gjør det også litt morsommere å utforske verden, fordi det finnes ting å finne for å bygge opp din egen spillverden på alvor. På denne måten kan du lage dine egne sprø løp med hindringene som er bygget. Det stopper ikke der heller, for det finnes også hele bygninger og andre objekter som du kan plassere rundt i omgivelsene.
Dette er en annonse:
Du kan bygge sløyfer og ramper høyt og lavt, plassere broer mellom fjellvegger, og ja, den kreative delen fungerer veldig bra. Jeg endte opp med å sitte i denne byggemodusen en stund og plassere en rampe som skulle få kjøretøyet mitt til å fly opp på en bro. Jeg innså snart at jeg hadde plassert broen for nærme, og måtte gå tilbake til modusen og flytte litt rundt på det hele. Det er også morsomt å finne steder i den store verdenen der man kan stoppe opp og tenke: «Å, her kunne jeg sikkert bygge noe bra.» Det gjør verden mer interessant når den blir et sted du kan sette ditt eget preg på. Jeg liker også at alt skjer så smidig i denne sammenhengen.
Det er ingen innlastingstider, og selv om du går inn i en slags «byggemodus», er alt du har plassert der så snart du trykker på tilbake-knappen. Det fungerer veldig bra og er veldig gøy. Spillet utnytter ellers dette konseptet med «miksing», og det er enkelt å gå inn i en meny for å endre farge og detaljer på kjøretøyet ditt, noe som føles enkelt i stedet for å måtte pause spillet helt eller gå inn i en slags komplisert meny bare for å endre utseendet.
Det er mulig å argumentere for at det er kjøringen og konkurransene som skal bedømmes, og det er her Wreckreation ikke gjør det like bra. Til tross for den høye hastigheten og til tross for at jeg kan hoppe og fly gjennom skilt og oppdage vei etter vei på det enorme kartet, er verken kjøringen eller konkurransene noe som morer meg på den måten jeg hadde håpet. Jeg er definitivt den typen spiller som kan bruke timevis på å utforske og lete etter nye bilmodeller som finnes rundt om i verden, men samtidig ønsker jeg å kunne spille veldesignede løp for å bryte opp denne utforskningen. Fremdriften føles ganske kjedelig, og det er noe som mangler generelt. Det er ingen dyp historie eller «festival»-elementet som andre serier så populært bruker. Litt kontekst og noe å strekke seg etter mer enn den kjedelige statistikken «du har vunnet så og så mange løp» ville ha løftet dette noen hakk.
Alle som har lengtet etter «det neste Burnout» har i hvert fall noe her som kommer ganske nær. Ødeleggelsene er overdrevet på samme måte, og har du en svakhet for det, er det en viss underholdning å hente. Det er imidlertid litt synd at man tvinges inn i sekvenser hvor man kjører med sin egen bil når dette burde ha skjedd helt sømløst for ikke å miste tempo. Med det underholdende Mixworld -konseptet kan du lage dine egne løp, som også lagres på kartet som nettopp slike. Det er også mulig å ha online-økter med opptil åtte spillere, noe jeg ikke hadde mulighet til å prøve før anmeldelsen.
Alt i alt er Wreckreation et arkade-racerspill som utnytter «skapelsesdelen» godt, men som gjør det mindre bra når det kommer til selve konkurransen og kjøringen. Etter å ha cruiset rundt på det store kartet og oppdaget det meste av det, og lekt med objektene jeg har til rådighet, har jeg parkert bilen for godt og angrer ikke på at jeg gjorde det.