Privatøkonomi, Økonomi | Får landets dårligste rente: – Lojalitet straffer seg

– Jeg setter pengene mine andre steder. Man må jo gjøre det, sier Thor Magne Jensen.

Kameraten Anton Borch er enig. De to er på kafé i Tromsø sentrum når vi slår av en prat om penger og renter:

– Det er jo det man burde gjøre, sier han, før han legger til:

– Men kona føler at vi burde være lojale til banken. Jeg er egentlig ikke enig i det. Det er synd når det er den lokale banken.

Les også: Eksperter: Hvis du ikke ser dette tallet hos banken din, må du ta affære

Nye tall viser store forskjeller i bankenes innskuddsrenter. Mens unge kunder får de beste betingelsene, sitter eldre igjen som rentetapere – spesielt i Nord-Norge, der svak konkurranse mellom bankene ser ut til å koste kundene dyrt.

En fersk gjennomgang av detaljerte tall fra Skatteetaten og SSB for perioden 2017–2021 avdekker en tydelig trend: Bankene belønner unge, digitale og utro kunder, mens de eldre og lojale blir sittende igjen med de dårligste vilkårene.

Størst forskjell i distriktene

Forskjellene er størst i distriktene. Aller nederst på rentestatistikken finner vi eldre i Nordland, Troms og Finnmark.

– Det er ingen tvil om hvem som kommer dårligst ut. Lojale og eldre kunder blir sittende igjen med den laveste renten, spesielt i distriktene der konkurransen er svakest, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank og forsker på NTNU Handelshøyskolen.

I 2021 var renteforskjellen mellom unge og eldre kunder i Troms og Finnmark på hele 0,83 prosentpoeng. For en kunde med 300.000 kroner på sparekonto utgjør dette et årlig tap på nesten 2500 kroner sammenlignet med en ung kunde. På landsbasis var gapet på 0,71 prosentpoeng.

Les også: Advarer Rema-kunder: Pengene dine blir slettet

Jensen og Borch forklarer at de har seilbåt sammen:

– Det er nesten bedre å investere i seilbåt enn å ha pengene i banken. Med de tilbudene de har så går det nesten ikke an., sier Jensen.

De er ikke overrasket over opplysningene om at eldre får dårligere rentebetingelser.

– Det er for dårlig, er de begge enige om.

Kultur og manglende konkurranse

Reite mener årsaken er en kombinasjon av kultur og bankstrategi. Eldre er ofte mer lojale og vant til å ha alle sine banktjenester samlet på ett sted.

– Det sitter nok langt inne for folk å tenke at det faktisk går an å flytte sparepengene sine til en annen bank enn der du har brukskontoen, forklarer Reite.

Bankene utnytter denne lojaliteten. Reites egen forskning viser at bankene svarer på økt prissammenligning ved å gi kampanjerenter til nye kunder, mens eksisterende kunder gradvis får dårligere vilkår.

– Markedsføring kan ha to effekter. Det kan lokke til deg pris-sensitive kunder, men det kan også passivisere eksisterende kunder som tenker at de sikkert har en like god konto, sier Reite.

Slår alarm om rente-felle for eldre

Dette støttes av Sindre Noss, som peker på konkurransesituasjonen som en nøkkelfaktor.

– I Nord-Norge er det i hovedsak to banker som står sterkt: Sparebank 1 Nord-Norge og DNB. Det er ikke like mange av de små, lokale sparebankene som presser prisene, sier Noss. Han legger til at konkurransen nå er på vei opp i Tromsø, men at de grisgrendte strøkene fortsatt har færre valgmuligheter.

Produktforvirring lurer kundene

En annen faktor er det Reite kaller «produktforvirring». Kunder ser reklame for bankens nye «Høyrentekonto Pluss» og antar at pengene de har på sin gamle sparekonto automatisk får like gode betingelser.

– Folk regner rett og slett ikke med at det er så komplisert. Man forventer kanskje at banken vil fortelle deg om nye og bedre produkter, eller til og med flytte pengene for deg. Slik er det ikke, fastslår Reite.

Resultatet er at de med mest penger på bok – ofte eldre – sitter igjen med de dårligste avtalene.

– Sitter du med en gammeldags, utdatert sparekonto, kan det fort være to prosentpoeng i renteforskjell opp til det nye, kule produktet som banken tilbyr, advarer Reite.

Selv om de ferskeste, detaljerte tallene er fra 2021, er det ifølge Reite ingen grunn til å tro at bildet har endret seg.

– De samme mekanismene i bankmarkedet gjelder fortsatt i dag, sier han.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Kritikken om at eldre bankkunder sitter igjen som rentetapere, blir kontant avvist av SpareBank 1 Nord-Norge, som er Nord-Norges største bank. Trond Hanssen, leder for Distribusjon Personmarked i banken, understreker at de i hovedsak opererer med like betingelser for alle sine kunder, uavhengig av alder.

– Vi tilbyr alle våre kunder de samme betingelsene på innskudd, uavhengig av alder. Unntaket er BSU-konto til de under 33 år, i tillegg til at LO-medlemmer har særskilte betingelser. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i påstanden om at eldre sitter igjen som rentetapere, sier Hanssen.

Rente på sparekonto hos SpareBank 1 Nord-Norge er 2,35 prosent og er varslet at skal senkes til 2,1 prosent. Dette er mye lavere enn mange av konkurrentene, og er også langt lavere enn styringsrenta til Norges Bank og er godt under inflasjonen. Med andre ord blir pengene på sparekonto hos Sparebank 1 Nord-Norge mindre verdt hvert år.

Hanssen fremhever imidlertid at banken har flere sparealternativer for kunder som ønsker bedre avkastning enn det en tradisjonell sparekonto kan gi.

– Vi tilbyr en rekke spareprodukter som gir en bedre avkastning enn vanlig sparekonto. Fondssparing gir tradisjonelt den beste avkastningen, men vi tilbyr også blant annet fastrenteinnskudd (4,2 prosent rente) og plasseringskonto pluss (opptil 4 prosent rente), forklarer han.

Ifølge Hanssen er konkurransen i det nordnorske bankmarkedet tøff, og bankens mål er å alltid levere et konkurransedyktig tilbud som ikke bare handler om pris.

– Når vi priser produktene våre vurderer vi markedssituasjon, kundenes forventninger og egne krav til inntjening. Det er sterk konkurranse om de nordnorske bankkundene, og vår ambisjon er at vi alltid skal gi kundene våre et konkurransedyktig tilbud. Som lokalbank i hele Nord-Norge opplever vi absolutt å være nettopp det, både gjennom tilgjengelighet, rådgivning, digitale tjenester, service og pris, avslutter Trond Hanssen.

Les også: Skatteprofessor varsler skattesjokk for hytte-eiere