I fjor fikk over 700 norske barn utlevert et vektreduserende legemiddel. På fem år er tallet nesten 45-doblet.

FRA 12 ÅR: GLP-1-legemidler, også kalt slankesprøyter, brukes nå av enkelte barn og unge i Norge. I fjor var det over 700 personer i alderen 12 – 17 år som fikk utlevert et vektreduserende legemiddel, ifølge FHIs tall. Illustrasjonsfoto: Chris Radburn

Kort fortalt

  • Bruken av slankesprøyter blant barn i Norge har økt dramatisk de siste fem årene.
  • FHI rapporterer at antall barn som får resept på GLP-1-sprøyter har økt fra seks i 2020 til 717 i 2024.
  • Psykolog Sunniva Beeder Mollandsøy uttrykker bekymring for de potensielle langsiktige effektene på unge kropper.
  • Barnelege Pétur Júlíusson mener medisinene kan være avgjørende for barn med alvorlig fedme når livsstilsendringer ikke er nok.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

I Norge er legemidler for vektreduksjon også godkjent for barn og unge mellom 12 og 17 år.

Det er først og fremst de nye GLP-1-analogene, bedre kjent som slankesprøyter, som forskrives til denne aldersgruppen.

Ifølge tall som Dagbladet har hentet fra statistikkbanken til Folkehelseinstituttet (FHI), øker bruken kraftig blant barn og ungdom. 

På fem år er den nesten 45-doblet: I 2020 fikk bare seks ungdommer utlevert resept på GLP-1-sprøyte, mens tallet i fjor var 717, ifølge FHI.

Slankesprøyter blant barn (12–17 år):

  • 2019:
    14 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
     0 av dem GLP-1-sprøyter.

  • 2020:
    16 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon. 
     6 fikk GLP-1-sprøyter.

  • 2021:
    91 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
    81 fikk GLP-1-sprøyter.

  • 2022:
    445 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
    421 fikk GLP-1-sprøyter.

  • 2023:
    622 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
    598 fikk GLP-1-sprøyter.

  • 2024:
    742 barn fikk utlevert legemidler for vektreduksjon.
     717 fikk GLP-1-sprøyter.

    Kilde: Folkehelseinstituttet, Legemiddelregisteret

Vis mer
Vis mindre

– Farlige signaler

Utviklingen bekymrer Sunniva Beeder Mollandsøy i ROS. Hun mener vi fortsatt vet altfor lite om hvordan slike medisiner virker på unge kropper, eller hva som skjer når de brukes over tid.

– Å gi et barn medisin for å endre kroppen, kan gi følelsen av at kroppen deres er feil. Det skaper lett skam og stigma, særlig i puberteten, der mange allerede strever med identitet og tilhørighet, sier psykologen.

PSYKOLOG: Sunniva Beeder Mollandsøy er psykolog og jobber i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Hun advarer om at bruk av slankesprøyter hos barn kan skape skam og øke risikoen for spiseforstyrrelser. Foto: Privat

Hun er spesielt opptatt av koblingen til spiseforstyrrelser. Barn og unge med høy vekt har høyere forekomst av spiseforstyrrelser, men dette blir ikke alltid fanget opp i helsevesenet, blant annet grunnet antagelser om at spiseforstyrrelser kun forekommer hos personer med lav vekt, forteller hun.

Hun peker på at medisinene kan dempe overspising, men uten å ta tak i underliggende kroppsbilde eller psykiske vansker.

– Da er det fare for at spiseforstyrrelsen kan skifte til et mer restriktivt mønster, sier Mollandsøy.

SLANKESPRØYTE: GLP-1-legemidler, ofte omtalt som slankesprøyter, gis som ferdigfylte injeksjonspenner. Novo Nordisk produserer legemiddelet Wegovy med virkemiddelet Semaglutid. Foto: Lise Åserud / NTB

– Avgjørende

Barnelege og professor Pétur Júlíusson ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus ser saken fra en annen vinkel.

– Tallene fra 2024 kom ikke som noen overraskelse. Det vi ønsker å vite mer om, er hvor ofte disse medisinene forskrives av fastlege, og hvor ofte de gis i spesialisthelsetjenesten som en del av tverrfaglig oppfølging. Det er sistnevnte vi mener er riktig, sier Júlíusson til Dagbladet.

– VIKTIG: Professor og barnelege Pétur Júlíusson ved Haukeland universitetssjukehus ser slankesprøytene som et viktig nytt verktøy for barn med alvorlig fedme. Foto: Privat

Han understreker at medisinene kun brukes hos barn med alvorlig fedme, når omfattende livsstilsbehandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Pasientene er en liten, men svært sårbar gruppe – barn med svært høy BMI, eller lavere BMI kombinert med følgesykdom. Alle utredes og følges opp i tverrfaglige team. 

– Hos noen pasienter har slike medisiner virkelig vært avgjørende for å få til ønsket vektutvikling. For første gang har vi en effektiv medikamentell behandling mot en kronisk, alvorlig sykdom. Semaglutid gir i snitt 17 prosent reduksjon i BMI. Det er en glad nyhet for de barna som rammes hardest, sier Júlíusson.

Saxenda, Wegovy og Ozempic

  • Saxenda er et legemiddel mot overvekt som var på blå resept i Norge fra 2019.  Virkestoffet er liraglutid. Det injiseres daglig.
  • Wegovy er et legemiddel som har dokumentert bedre effekt mot overvekt enn Saxenda. Det injiseres én gang i uken. Ble godkjent for bruk i Norge i 2022, men grunnet stor global etterspørsel, ble det ikke tilgjengelig i Norge før i januar 2023. Virkestoffet er semaglutid.
  • Ozempic er et legemiddel mot diabetes type 2, en GLP1-analog, som har vist seg å også virke appetittdempende. Virkestoffet er semaglutid, som i Wegovy. Ozempic injiseres én gang i uken.
  • Alle tre legemidlene produserer av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk.

Kilde: Diabetesforbundet

Vis mer
Vis mindre

– Meld ifra

Ifølge overlege Sara Viksmoen Watle ved Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er det strenge rammer for hvordan slankesprøyter kan brukes på barn og unge. Hun påpeker at legemidlene kun er godkjent fra tolv–års alder, og alltid skal kombineres med livsstilsbehandling.

– Behandlingen skal evalueres etter 12 uker, og avsluttes dersom pasienten ikke oppnår vektnedgang i tråd med kriteriene i pakningsvedlegget, sier Watle til Dagbladet.

GLP-1-analoger kan etter hennes vurdering være en viktig del av behandlingen for noen barn med alvorlig fedme, der endringer i kosthold, aktivitet og atferd ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Overlegen viser videre til at legemidlene er relativt nye, og det finnes fortsatt begrenset kunnskap om langtidsvirkninger, særlig når det gjelder vekst og pubertetsutvikling.

– Helsepersonell bør følge med og melde fra til oss i DMP ved mistanke om alvorlige og ukjente bivirkninger, som ikke står i pakningsvedlegget, sier hun.

OVERLEGE: Overlege Sara Viksmoen Watle i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) minner om at behandlingen skal evalueres etter 12 uker og stoppes dersom den ikke har effekt. Foto: Direktoratet for medisinske produkter

– Naturlig økning

Mohammad Nouri Sharikabad, avdelingsdirektør ved FHI, bekrefter at tallene fra statistikkbanken viser en markant økning i bruken av slankesprøyter blant barn og unge. 

Han påpeker at tallene kun viser antall som har fått utlevert minst én resept, og at definerte døgndoser gir et bedre bilde av det faktiske forbruket. For ungdom mellom 12 og 17 år har døgndosene økt fra rundt 1000 i 2020 til nær 200 000 i 2024.

– Dette er nye legemidler, og derfor naturlig at det er en økning de første åra de er på markedet, sier Nouri Sharikabad.

Frykter skuffelse og skyld

Psykolog Mollandsøy i ROS advarer mot hva som kan skje når behandlingen avsluttes.

– Man hører om at mange som bruker såkalte slankesprøyter går opp i vekt igjen, og da kan de positive tilbakemeldingene snus til skuffelse og skam. Det kan oppleves ekstra sårbart for barn og unge. De har kanskje allerede prøvd å endre kroppen sin flere ganger, og hvis heller ikke dette virker, kan det føles som enda et nederlag, sier Mollandsøy.  

Psykologen mener det kan finnes en liten gruppe barn der GLP-1-medisiner kan være riktig, men da kreves det tett tverrfaglig oppfølging og et helhetlig perspektiv. 

– Målet kan ikke bare være vektnedgang. Oppfølgingen må også handle om psykisk helse, kroppsbilde, matglede og livskvalitet. Jeg er redd vi mangler kompetanse, verktøy og kapasitet i helsevesenet til å følge opp barna som får disse medisinene på en god måte, sier hun.