Oppvekst, Barn | Nye oppvekst-tall: Slik gikk det med våre kommuner

«Det skal ikke være kommunegrensene som avgjør hvordan barn og unges liv og oppvekst blir», skriver i en pressemelding tirsdag.

De offentliggjør hvert år en analyse som viser hvordan norske kommuner tar vare på barns rettigheter.

I år kommer det blant annet fram at landets kommuner i snitt oppfyller 59 prosent av tjenestene for barn, som de er pålagt å følge.

– Dette er dramatiske tall, sier Maria Greenberg Bergheim, generalsekretær i UNICEF Norge i meldingen.

Se oversikt over hvordan kommunene i gamle Hedmark gjør det lenger ned i saken.

Dette måler Unicef

Analysen tar utgangspunkt i tall som kommunene selv melder inn til Statistisk sentralbyrå. Av landets 357 kommuner er 319 med.

Konkret ser analysen på:

• Barnehage: bemanning og kvalitet
• Skole: antall lærere per elev og trivsel
• Barnevern: kapasitet og oppfølging
• Helse: tilgang på helsesykepleier, helsestasjon, psykisk helse
• Kultur: muligheter for fritid og kulturskole
• Barns medvirkning: hvor mye barn blir hørt i kommunen

Rødøy kommune i Nordland kommer best ut i analysen, mens Værøy kommune havner på sisteplass.

Barn i kommunene som scorer lavest, har færre voksne i barnehagen, svakere helsetjenester og færre fritidstilbud.

Ringsaker på topp

Unicefs analyse viser at blant Løten, Hamar, Stange og Ringsaker, kommer Løten dårligst ut.

Hamar scorer omtrent midt på landssnittet, mens Stange og Ringsaker gjør det bedre.

Et øyeblikksbilde av prioriteringene

Kommuneanalysen er ikke laget for å henge ut eller premiere kommuner, skriver Unicef.

Målet er å skape debatt om forskjellene i barns oppvekstvilkår og øke bevissthet om barns rettigheter i kommunene før neste budsjettrunde.

Maria Greenberg Bergheim er generalsekretær Unicef Norge.
Foto: Fredrik Ahlsen/UNICEF

– Analysen gir et øyeblikksbilde av kommunens prioriteringer, men for de barna som vokser opp akkurat nå er dette realiteten, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim.