Blokkeringer av svindelsider, skadevare og phishingangrep øker. Kriminelle utnytter svakheter i vanlige nettsider, advarer Telenor.
Oppdatert onsdag 13. august kl. 20:45
- Telenor blokkerte 479 millioner digitale angrep i andre kvartal, inkludert phishing og skadevare.
- Kriminelle utnytter svakheter i vanlige nettsider som WordPress og Joomla.
- Angrep kan føre til alvorlige økonomiske konsekvenser for både individer og bedrifter, advarer Telenor
- Telia sier at også de kjenner seg igjen Telenor sin økning
Vis mer
– Vi ser fortsatt at mange baserer den digitale sikkerheten på egen dømmekraft. Det er viktig å være oppmerksom og årvåken, sier Birgitte Engebretsen til VG.
Hun er administrerende direktør i Telenor.
I andre kvartal i år stanset Telenor 479 millioner digitale angrep, viser selskapets nye kvartalsrapport.
Av disse utgjorde 459 millioner blokkeringer av svindelsider, skadevare og phishingangrep.
I tillegg blokkerte Telenor 9 millioner svindelanrop og 10,9 millioner SMS.
– Vi ser fortsatt et svært høyt antall forsøk på digital kriminalitet mot nordmenn også i dette kvartalet, men metodene har endret seg noe, sier hun.
Administrerende direktør i Telenor
Det Telenor oftest blokkerer for kundene er utrygge nettsider, som brukes til phishingangrep og blokkering av kjente svindelsider.
Dette kvartalet har de imidlertid sett en økning i blokkeringer av vanlige nettsider som er under hackerangrep.
– Utnytter svakheter
Felles for nettsidene er at de gjerne bruker publiseringsverktøy som WordPress og Joomla.
– Kriminelle utnytter svakheter i disse verktøyene som gjør at de kan «plassere» egen kode på disse nettsidene, som gjør at de som oppsøker sidene kan bli ledet til falske pop-up-sider eller undersider, sier direktøren.
De falske nettsidene benyttes igjen til å utføre phishing-angrepphishing-angrepPhishing er en type svindel der kriminelle prøver å lure folk til å gi fra seg personlig informasjon, som passord og kredittkortnummer, ved å utgi seg for å være en pålitelig kilde. eller installere skadelig programvare, som for eksempel informasjonsstjelere.
Informasjonsstjelere gir kriminelle mulighet til å surfe på nettet og ha de samme tilgangene som ofrene til for eksempel nettbank, e-post og andre personlige kontoer.
Videre kan de misbruke personlig informasjon og stjele penger.
– Mange av oss bruker PC-er og telefoner til både jobb og private formål. Er man uheldig og laster ned en informasjonsstjeler, vil man i tillegg til å utsette seg selv for fare, potensielt også gi kriminelle tilgang til arbeidsgivers systemer og nettverk. Dette kan få alvorlige konsekvenser.
– Sensitive data kan bli misbrukt og virksomheter kan lide store økonomiske tap. For mindre bedrifter kan dette innebære konkurs, forklarer Engebretsen.
Engebretsen forteller hvordan svindlerne også kan jobbe seg videre:
– Dersom PC-en er koblet mot et bedriftsnettverk eller man har lagret brukernavn og passord man bruker i jobbsammenheng i nettleseren, kan kriminelle også få tilgang til arbeidsgivers systemer og i ytterste konsekvens krypterekryptereKryptering er en prosess der data blir omgjort til en kode for å beskytte informasjonen mot uautorisert tilgang. data i hele virksomhetens nettverk.
– Tenk deg om
Telia kjenner seg igjen i det Telenor beskriver.
– Svindlerne lykkes i mindre grad på SMS og tale nå enn tidligere. Det er helt naturlig at de forsøker seg på andre måter, sier Telias svindelekspert Øivind Kristiansen.
Svindelekspert i Telia
Han forteller at Telia blokkerer mange falske nettsider.
– Det er lenker som fører til farlige sider. Det blokkerer vi, for å forhindre at kunder skal kunne trykke seg inn.
– Men vi klarer ikke avsløre alt, legger han til.
Kristiansen sier at det ikke er enkelt for forbrukere å gjenkjenne hva som kan være farlige sider.
– Man må ikke ha det travelt, og tenk deg om før du leverer fra deg personlig informasjon, sier han.
I april ble flere gutter og menn presset for penger av utenlandske kriminelle, etter å ha delt nakenbilder av seg selv: