FN-sjefen slår fast at 1,5-gradersmålet er tapt og advarer om en ny epoke med ødeleggende konsekvenser.

SMELTER: Satellittbilder viser at isen på Svalbard smelter rekordraskt. Ekstrem smelting i Arktis understreker alvoret i FNs advarsler. Foto: NASA/USGS Earth Observatory

– Vi ønsker ikke å se Amazonas bli til en savanne. Men det er en reell risiko hvis vi ikke foretar en dramatisk reduksjon av utslippene så raskt som mulig, sier FNs generalsekretær António Guterres i et intervju med The Guardian.

Han advarer om en ny epoke med dødelige hetebølger, stigende hav og vippepunkter som kan forandre kloden for alltid. For å begrense skadene er det helt avgjørende å endre kurs, understreker han.

– Sannheten er at menneskeheten har feilet i å unngå at temperaturen overstiger 1,5 grader i løpet av de neste årene. Og å gå over 1,5 grader får ødeleggende konsekvenser. Overskridelsen kan utløse vippepunkter – enten i Amazonas, på Grønland, i Vest-Antarktis eller i korallrevene, sier han. 

ADVARER: FNs generalsekretær António Guterres. Foto: Chalinee Thirasupa / AP / NTB

– Ingen magisk grense

Seniorforsker Bjørn Samset ved Cicero sier at han deler Guterres’ vurdering og at verden for lengst har vært på vei mot å passere 1,5-gradersmålet.

– Ja, dessverre. Det har jeg ment en stund. Å kutte omtrent alle verdens utslipp på få år ville krevd helt ekstreme tiltak, sier Samset til Dagbladet.

Han understreker at 1,5 grader aldri var en magisk grense, men at forskjellen mellom 1,5 og 2 grader vil merkes tydelig.

– Innenfor 1,5 grader kan vi stort sett tilpasse oss, men jo høyere temperaturen stiger, desto flere ekstremværhendelser vil vi se. Stormen Melissa er et godt eksempel: den er ekstra kraftig på grunn av klimaendringene som varmer opp havvannet, sier han.

FORSKER: Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero, Senter for kklimaforsker. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET

– Slår tilbake

Ifølge Samset vil ikke de største konsekvensene av en varmere klode merkes mest i Norge, men derimot i land som allerede ligger på den varme enden av skalaen.

– Afrika sør for Sahara, Sør-Asia og Sør-Amerika blir hardest rammet. Der bor mange mennesker som allerede lever tett på klimarisiko, sier han.

Likevel vil også Norge merke ringvirkningene.

– Vi er del av en global økonomi og et globalt matsystem. Når landbruket presses og vannmangelen øker andre steder, slår det tilbake på oss gjennom høyere priser, ufred og økt migrasjon, sier Samset. 

– De fysiske konsekvensene i Norge blir mindre enn mange andre steder, men vi er del av en større verden som vil rammes hardt. Og det vil få følger også for oss, fortsetter han. 

– Virkelig alvorlig

På spørsmål om hva som bekymrer ham mest, svarer Samset den globale matproduksjonen.

– Jordbruket presses stadig hardere, og vi ser allerede at priser på luksusvarer som kakao og kaffe stiger. Men det virkelig alvorlige blir når klimaendringer rammer basisvarer som korn og mais. Ingenting skaper mer uro enn mangel på mat, svarer Samset.

Mens Guterres maner til dramatisk kursendring, minner Samset om at det faktisk skjer mye allerede, særlig innen fornybar energi og klimatilpasning.

– Det investeres formidabelt i fornybar energi verden over. Sol og vind dytter gradvis ut fossil energi, og vi ser også økt innsats for å redusere energibruken. Mange land tar klimatilpasning på alvor og legger om landbruket for å møte en ny virkelighet, sier han.