Økonomi

Regjeringen varsler økning i pensjonssparing. Forbrukerøkonom Lene Drange er positiv til endringen, men ønsker mer fra de folkevalgte.

IPS: Fra nyttår oppjusteres IPS-grensa. Forbrukerøkonom Lene Drange er positiv til økningen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Kort fortalt

Regjeringen foreslår å øke grensen for individuell pensjonssparing (IPS) fra 15 000 til 25 000 kroner.

Dette vil øke det årlige skattefradraget fra 3 300 til 5 500 kroner.

Forbrukerøkonom Lene Drange er positiv, men ønsker ytterligere tiltak for å styrke pensjonssparing.

Interessen for pensjonssparing er rekordhøy, med en økning i gjennomsnittlig sparing de siste fem årene.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Tidligere denne måneden la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjettet for 2026. Blant endringene som kan påvirke lommeboka di, er forslaget om å øke den årlige grensa for sparing i individuell pensjonssparing (IPS) fra 15 000 til 25 000 kroner.

Det gjør at det årlige skattefradraget øker fra maksimalt 3300 til 5500 kroner.

STATSBUDSJETTET: I dag ble statsbudsjettet for 2026 lagt fram på Stortinget. Dette betyr det for deg. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks / NTB

Positiv, men ønsker mer

Forbrukerøkonom Lene Drange er veldig positiv til den foreslåtte økningen.

– Det er på høy tid, og jeg håper på mer, sier hun og påpeker samtidig at det fortsatt ikke er for alle.

– IPS er først og fremst for dem litt oppe i 40-åra som har kjøpt den boligen de skal bo i de neste 20 åra og som ikke er avhengige av pengene innen kort tid.

<br>Lene Drange

Lene Drange

Lene
Drange

Forbrukerøkonom og programleder i «Luksusfellen»

For det er slik at pengene du spytter inn i IPS, ikke kan tas ut før du er 67 år.

– Derfor håper jeg på mer politisk vilje til å styrke IPS som kan stimulere til at flere tar grep om egen pensjon. Flere risikerer å få inntektssjokk når de går av med pensjon, så det er viktig med mer bevissthet rundt dette.

Drange foreslår både å heve grensa for hvor mye du kan spare i året og å øke skattefradraget.

– Dette kan gjøre IPS enda mer attraktivt, men bankene må også bli flinkere til å trekke fram IPS-sparing slik de gjør med BSU.

Individuell pensjonssparing (IPS)

  • Du kan investere inntil 15 000 kroner per inntektsår. Fra 2026 øker beløpet til 25 000 kroner.
  • Maksimal årlig skattefordel øker fra 3300 til 5500 kroner.
  • Mellom 2017 og 2021 kunne du spare 40 000 kroner på IPS-kontoen i året, før Støre-regjeringen senket det til 15 000 kroner fra og med inntektsåret 2022.
  • Sparingen gir utsatt beskatning, og du får fradrag i alminnelig inntekt for beløpet du sparer mot at midlene låses til du er 62 år.
  • Pensjon må som hovedregel utbetales til fylte 80 år og uansett minst i ti år. 
  • Utbetalingene fra IPS beskattes som alminnelig inntekt og dette gjelder hele beløpet, altså både innbetalinger og avkastning
  • IPS er unntatt formueskatt, og du betaler ikke skatt på løpende avkastning.
  • Pengene du setter inn på IPS-konto investeres i en ferdig utformet investeringsprofil eller i en fondsportefølje du velger selv.

Vis mer
Vis mindre

Kan doble pensjonen

Ifølge Dagfinn Engelstad, pensjonsrådgiver i Handelsbanken Liv, blir IPS stadig mer populært blant bankens kunder.

– Det egner seg godt til å spare til pensjon. Spesielt i disse dager hvor man varsler å øke pensjonsalderen i Norge, sier han.

<br>Dagfinn Engelstad

Dagfinn Engelstad

Dagfinn
Engelstad

Pensjonsøkonom i Handelsbanken

Engelstad har 25 år i pensjonsbransjen og forteller at han har til gode å møte en kunde som har vært misfornøyd med IPS.

– Derimot har jeg møtt mange som startet opp med pensjonssparing en gang, hvor sparingen endret navn underveis til «Hytte», «Ferie» eller «Leilighet til barna». Så har jeg også møtt veldig mange som angrer på at de ikke har spart mer tidligere.

Så mye kan du tjene på IPS:

Dagfinn Engelstad deler tre eksempler på hvordan det kan lønne seg med IPS:

En som sparer til pensjon fra fylte 42 år og som pensjonere seg som 67-åring:

  • Månedlig sparing à 2083 kroner (25 000/12).
  • Forventet årlig netto avkastning på 6 % (trukket fra inflasjon og kostnader).
  • Gir en ekstra årlig pensjon på 108 362 kroner før skatt.
  • Etter skatt blir dette 7045 kroner ekstra i måneden i 13 år. (22 % skatt på utbetalingen).

En som sparer til pensjon fra fylte 32 år og som pensjonere seg som 67-åring:

  • Månedlig sparing à 2083 kroner (25 000/12) .
  • Forventet årlig netto avkastning på 6 % (trukket fra inflasjon og kostnader).
  • Gir en ekstra årlig pensjon på 220 094 kroner før skatt.
  • Etter skatt blir dette 14 306 kroner ekstra i måneden i 13 år. (22 % skatt på utbetalingen).

En som sparer til pensjon fra fylte 22 år og som pensjonere seg som 67-åring:

  • Månedlig sparing à 2083 kroner (25 000/12) .
  • Forventet årlig netto avkastning på 6 % (trukket fra inflasjon og kostnader).
  • Gir en ekstra årlig pensjon på 420 187 kroner før skatt.
  • Etter skatt blir dette 27 312 kroner ekstra i måneden i 13 år. (22 % skatt på utbetalingen).

Merk at dette er inflasjonsjusterte tall altså i dagens penger.

Vis mer
Vis mindre

Pensjonsrådgiveren forklarer at du kan spe på pensjonen din betraktelig ved å fylle opp kontoen årlig.

– En ansatt i privat sektor tjener i snitt 725 400 kroner, ifølge SSB-tallene for 2024, med en gjennomsnittlig sparing på 4,4 prosent, basert på tall fra Finans Norge, så utgjør det en årlig sparing til pensjon på 32 000 kroner. Hvis denne gjennomsnittsansatte også sparer 25 000 kroner i IPS, så blir det nesten en dobling av pensjonen sin.

Rekordhøy interesse

DNBs pensjonsekspert Stian Revheim forteller til DinSide at de ikke har merket en tydelig økning i verken nytegninger eller sparebeløp etter framleggingen av statsbudsjettet for neste år.

– Det som blir spennende, er å se hvordan dette vil bevege seg på nyåret. Vi så da beløpet ble redusert fra 40 000 til 15 000 kroner at det gjennomsnittlige sparebeløpet ble halvert over natta. Så det var nok en del som benyttet muligheten til å fylle opp maksimalt, og som deretter måtte justere planen, sier Revheim.

<br>Stian Revheim

Stian Revheim

Stian
Revheim

Pensjonsekspert i DNB

Nå er han spent på å se om den samme gruppa justerer tilbake på nytt til maksnivå når økningen kommer fra nyttår.

– Samtidig kan det nevnes at interessen for pensjonssparing generelt er rekordhøy. I vår siste undersøkelse svarer 60 prosent at de sparer til egen pensjon – med en snitt sparing på 38 000 kroner i året – en økning på hele 16 prosentpoeng de siste fem åra.

Disse fondene velger DNB-kundene til IPS-sparingen:

  1. DNB Lev Mer
  2. DNB Global Indeks A
  3. DNB Teknologi A

Vis mer
Vis mindre