Gjorde metallstrukturer strømførende
Men dette var bare begynnelsen. 15 timer etter de to første treffene av høyenergetisk stråling, fulgte hovedutbruddet fra sola. Dette var en såkalt coronal mass ejection, der enorme mengder elektrisk ladde partikler fra solas ytre atmosfære, kalt koronaen, eksploderte ut i rommet.
Da utbruddet traff jordas magnetfelt i simuleringen, oppstod det kraftig nordlys også langt sør.
På bakken slo den geomagnetiske stormen ut strømnettet ved å sende kraftig strøm gjennom lange strukturer av metall, som kraftledninger og rørledninger, med alt av problemer det medførte.
Energien fra solstormen fikk jordas atmosfære til å ese ut, og forstyrret satellittenes baner. Sammen med svikten i navigasjonsdata, økte det sjansen for kollisjoner sterkt.
Den enorme bølgen av energi fra sola påvirket omtrent alle typer satellitter, også de som gikk i baner nær jorda.
Helt avhengig av satellittene
– En simulering som dette er viktig for at teamet som styrer satellittene vet hva de skal gjøre derom en solstorm inntreffer, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Direktoratet for romvirksomhet. Han er også norsk delegat til komiteen for ESAs vitenskapsprogram.
Dette likner mye på de beredskapsøvelsene vi gjør her på jorda for å forberede samfunnet på effekten av en ekstrem storm, jordskred eller flom. For eksempel har beredskapen til offshore-installasjoner og annen maritim virksomhet blitt forberedt på effekten av en hundreårsbølge.
– Vi kan lære mye av slike øvelser og alle effektene som ekstremt romvær har på satellitter, sier Brekke.
Satellitter er samfunnskritisk infrastruktur og effekten av å miste mange satellitter på grunn av romvær er langt større i dag enn for bare et par tiår siden.
– Samfunnet vårt er blitt mye mer avhengig av satellitter for å fungere sømløst. Mange av tjenestene som vi tar for gitt skal fungere i hverdagen, er helt avhengig av at satellittene fungerer, avslutter Brekke.