Den 29. oktober 2015 så Akademiet for yngre forskere (AYF) dagens lys. Det blir behørig markert denne uka med jubileumsbok og storstilt feiring med inviterte gjester.

Det unge akademiet skuer ikke bare tilbake på tidligere meritter. En sentral del av feiringa blir også viet politisering av forskningen og akademisk frihet. 

FAKTA

Akademiet for yngre forskere

  • Stiftet 29. oktober 2015.
  • Initiativet kom fra Det Norske Videnskaps-Akademi og penger ble bevilget over statsbudsjettet. 
  • Var ment å fylle et tomrom og sørge for at yngre forskere fikk være med og påvirke forskningspolitikken. 
  • De første fire årene ble 20 medlemmer tatt opp, deretter ble antallet økt med 40, der alle sitter i en fireårsperiode. 
  • De er ansvarlig for konkurransen Unge forskere og deler ut Lettenprisen, som går til yngre forskere.
  • 10-årsjubileet markeres onsdag 29. oktober, nøyaktig 10 år etter at akademiet ble stiftet. 

— Færre vil bli forskere

Onsdag arrangerer de en paneldebatt om akademisk frihet. Temaet har opptatt akademiet over tid. AYF har skrevet et opprop i samarbeid med søsterakademiene i Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen, som snart skal offentliggjøres.

— Det handler om økende press mot den akademiske friheten, også i Europa. Ett av punktene der er økt politisering av forskningen, som er et særdeles viktig tema for unge forskere. Det handler blant annet om hvordan man skal legge til rette for vitenskapelige gjennombrudd og å legge til rette for den forskningen samfunnet trenger, sier Guro Nore Fløgstad, som har ledet AYF det siste året. 

— Vi er blant annet opptatt av rekruttering av unge forskere. Når man kutter i en del av forskningssektoren, risikerer man å skade hele sektoren. Det kan føre til at færre unge folk har lyst til å bli forskere. Hvis det skjer, går det ut over kunnskapsberedskap og konkurransekraft. 

Doktorgradene er under lupen. Slik Khrono har omtalt, er flere svært skeptiske til at regjeringas forslag om at arbeidslivsrelevans skal være avgjørende for en doktorgrad. I jubileumsboka skriver leder Fløgstad og nestleder Bjørn Hallstein Holte at AYF har påpekt at «arbeidslivets behov» potensielt kan skade små fag, grunnforskning og akademisk frihet. 

— Doktorgrader som avlegges i Norge har allerede arbeidslivsrelevans. Når regjeringa skal se på denne innretninga, må de ta høyde for at vi trenger å rekruttere gode hoder. Vi kan ikke ta for gitt at unge folk vil bli forskere i framtida. Det er vanskelig å sno seg i det politiske landskapet der føringer på forskningen stadig endrer seg. Vi trenger gode, ambisiøse breddesatsinger, sier Fløgstad. 

De første medlemmene i Akademiet for yngre forskere da de besøkte Svalbard og Universitetssenteret (UNIS).
AYF

— Har båret frukter

Forskerkarrierer og bedre vilkår for unge forskere, slik at de skal ønske å bli værende som forskere, er noe Akademiet for yngre forskere har fokusert på i alle de ti årene som har gått. 

— Det har vært en utrolig positiv opplevelse å være leder dette året og se hvordan ti års innsats har båret frukter. AYF er en unik aktør. Vi deltar i diskusjoner med aktører som har helt andre ansvar, kanskje for hele institusjoner og for store budsjetter. Det har ikke vi. Vi er unge og har perspektivet til noen som står midt i det. Det er helt uunnværlig for beslutninger som tas i sektoren, sier Fløgstad. 

Fløgstad kommer tilbake til regjeringas ønske om at doktorgradsutdanninger skal være arbeidslivsrelevante. 

— Man skal alltid være oppmerksom når det kommer føringer fra politisk hold, noe vi skriver om i oppropet og skal diskuterer på 10-årsjubileet. 

Fra tirsdag ettermiddag takker nåværende ledelse for seg. Ny ledelse i året som kommer blir leder Marte Emilie Sandvik Haaland og nestleder Erik Sveberg Dietrichs.

Kontaktkonferansen samler kunnskapssektoren. Her tar Guro Norge Fløgstad ordet. 2025.
Ketil Blom Haugstulen

Først så de annonser

Det var i de dager det dukket opp annonser her og der. Noe nytt var på gang, men hva var det?

I 2014 så professor Guro Elisabeth Lind en annonse hun fattet interesse for. Der søkte Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) etter unge forskere som skulle være de første 20 medlemmene i et helt nytt akademi. 

— Alle lurte på hva dette var, var den en slags aspirantklubb til DNVA? Jeg hadde veldig lyst til å være med på dette og sendte inn en søknad, forteller Lind.

Det viste seg at mange tenkte likedan. 160 søkte til de 20 plassene. Lind kom gjennom nåløyet og ble til og med spurt om å lede Akademiet for yngre forskere det første året. 

Folkemengde med en kvinne med lys på seg i midten. Hun smiler og ser på noen bak seg.

Guro Elisabeth Lind var den første lederen i Akademiet for yngre forskere. Her fra stiftelsesmøtet 29. oktober 2015.
Eirik Furu Baardsen/AYF

Gjennombrudd

Den 29. oktober 2015 ble AYF etablert med en offisiell stiftelsesseremoni. De første medlemmene kom fra ulike disipliner rundt omkring i landet og hadde utmerket seg i intervjuene med å være dyktige forskningsformidlere med et engasjement for forskningspolitiske tema. 

— Dette var unge forskere som var akkurat i den fasen der du skal etablere deg som akademiker, skaffe finansiering og hadde altfor mye å gjøre. På tross av dette ønsket de å delta i AYF. De var driftige og motiverte, sier Lind om den første tida. 

Målet var å bli en tydelig stemme i forskningspolitikken, noe Lind mener det nystartede akademiet klarte allerede det første året — og at det har fortsatt slik. 

Unge forskerkarrierer ble det første temaet de valgte å satse på. De lanserte ideen om at det trengs et postdoktorprogram for å støtte unge forskere videre i karrieren. Mangelen på slik veiledning var åpenbar, og fokuset førte til at retten til karriereveiledning seinere ble nedfelt i UH-loven. 

— Dette er noe vi kan feire at vi bidro til, og er et eksempel på hvor viktig AYF har vært som en forskningspolitisk aktør, sier Guro Elisabeth Lind.

Portrett av en kvinne med blondt hår og svarte klær. Hun står på en talerstol og snakker og gestikulerer.

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen satt i intervjupanelet da de 20 første medlemmene skulle plukkes ut. — Jeg syntes det var et svært godt initiativ for å sikre en tverrfaglig møteplass mellom unge forskere samt å gi dem en plattform for å bidra i den forskningspolitiske debatten, sier hun i dag.
Eirik Furu Baardsen/AYF

Kledde på bystene

Lind husker godt da akademiet for første gang fikk arrangere Forskernatt i de ærverdige lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Elever fra videregående var invitert og for å vise dem hvem arrangørene var var de ikledd egne T-skjorter. 

— Vi brukte også T-skjortene til å kle på bystene i akademiet. Da humret vi litt over hva seniorene hadde syntes om dette. 

Lind trekker fram at de fra første stund bestemte seg for å være løsningsorientert. 

— Vi ville peke på utfordringene til unge forskere, men også komme med forslag til hvordan de skulle løses. Dette var klokt og noe som er blitt akademiet varemerke. At vi hadde en slik innfallsvinkel kan også ha bidratt til at vi ble tatt så varmt imot av sektoren og de ulike arenaene som utformer forskningspolitikk. 

For Guro Elisabeth Lind har AYF betydd mye. Medlemmene generelt fikk nettverk, traff folk fra andre disipliner og ble en del av et mangfoldig fellesskap. 

— Det er klart at den rollen jeg fikk som leder, gjorde at jeg var på en del forskningspolitiske arrangementer, som bidro til at Forskerforbundet ønsket at jeg skulle være deres leder. Det har åpent dører. Hvem hadde trodd det i 2015, spør Lind og ler. 

Bilde av en staselig bygning med en stor og flott hage foran seg.

Akademiet for yngre forskere holder hus i staselige omgivelser hos Det Norske Videnskaps-Akademi.
Trond Isaksen/Riksantikvaren

Organisasjonsbyggerne

Professor og senterleder Alexander Refsum Jensenius var en av dem som var med fra starten i 2015. 

— Det var kjempegøy. Vi var bare 20 medlemmer og ikke noe var på plass. Vi måtte bygge organisasjonen fra bunnen av, noe som var forbundet med både gleder og sorger, men mest glede. Det var et politisk engasjement og driv for å få det til. 

Hver samling av medlemmene var et høydepunkt i seg selv, forteller Jensenius. Også han trekker fram at de var en slik mangfoldig gruppe fra ulike fagområder. 

— Det er ingen andre kanaler eller steder hvor man har denne typen bredde. Det var også spennende å utvikle politikk og ha møter med departement og statsråder og delta i paneldebatter. Vi ble kastet inn fra dag én. Det var veldig intenst. 

— Opplever du at dere ble hørt?

— Ja, i høyeste grad. Det som var så overraskende, var at det føltes som at alle rundt oss var klare for å høre på oss før vi hadde rukket å samle oss. Det var et veldig behov for en tydelig stemme i ulike debatter. 

Mann mottar diplom av en annen mann. Begger er kledd i dress.

Alexander Refsum Jensenius fikk diplom som medlem av akademiet på stiftelsesdagen.
Eirik Furu Baardsen/AYF

Ikke fastgrodd gjeng

AYF har betydd mye for Jensenius. 

— Jeg har fått mange vennskap og større forståelse for hvordan sektorene fungerer på kryss og tvers. 

Han forteller at dette var veldig nyttig når han fram til nå har ledet et fremragende senter for forskning (SFF) og når han nå skal bygge opp et nytt KI-senter. 

— Mye av det jeg lærte i starten om hvordan ting er skrudd sammen, er veldig nyttig i de ulike lederfunksjonene jeg har hatt. 

Forskeren tror det er viktig at AYFs medlemmer blir skiftet ut etter fire år. 

— I motsetning til mange andre aktører, så byttes gjengen ut hele tida. Det gjør at de får kontinuerlig påfyll av nye, sterke stemmer. De blir ikke for satt. 

— Dyktige medlemmene blir plukket ut etter en silingsprosess. Er det en elitistisk gjeng som sitter i AYF til enhver tid?

— Både ja og nei. De er dyktige. Jeg har vært med i utvelgelsen av kull med nye kandidater, og da er det evnen til kommunikasjon og samhandling som står helt sentralt. Det er avgjørende når vi som kollegium skal jobbe sammen og utvikle politikk. 

Det første kullet til Akademiet for yngre forskere.

Akademiet for yngre forskere er stiftet og de første 20 medlemmene har alle fått tildelt diplom.
Eirik Furu Baardsen/AYF

Lå ikke på latsida

I jubileumsboka viser AYF en oversikt over hva de har arbeidet med de siste 10 årene. Her kommer et utdrag: 

Akademiet lanserte i 2016 notatet «Mobilitet i akademia» og gjennomførte en større spørreundersøkelse om unge forskeres kår. Samme år arrangerte de Young Researchers´Night og har fortsatt med det siden. 

I 2018 lanserte de rapporten «Unge forskere i Norge» basert på spørreundersøkelsen to år tidligere. I 2021 kom rapporten «Karriere etter korona» og året etter ble akademisk frihet et viktig team for dem. 

I 2023 overtok de Konkurransen unge forskere fra Forskningsrådet og i 2024 kom de med sitt språkpolitiske notat. 

I 2025 ble AYF en del av Kunnskapsalliansen. 

Irritasjon og skryt

I boka får Akademiet for yngre forskere en hilsen fra tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, som takker for det gode samarbeidet. 

«Eg skal vedgå det no — folka frå
AYF kunne av og til vere litt irriterande. Det hadde
ikkje med framferd eller folkeskikk å gjere, tvert
om, det hadde å gjere med at de rett og slett hadde mange gode poeng og rettkomne krav som det
ikkje var like lett å innfri», skriver Hoel. 

Mann med brygger i bakgrunnen

Oddmund Hoel ble godt kjent med AYF da han var statssekretær og så statsråd.
Ole Martin Wold

Siden det var Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) som var initiativtaker til et akademi for yngre forskere, har Khrono bedt preses Annelin Eriksen også sende en hilsen til 10-åringen. 

— AYF har bidratt til synlighet og engasjement, og er et inspirerende fellesskap som styrker unge forskeres muligheter. Må det neste tiåret gi fortsatt glede, utvikling og engasjement for norsk forskning og særlig de unges muligheter, skriver preses i en e-post. 

Eriksen forteller at svært mange akademier i Europa etablerte på 2000-tallet unge akademier for å løfte de unges stemmer i det forskningspolitiske arbeidet. DNVA så at erfaringene var positive og fikk etablert AYF. 

— De har på alle måter innfridd intensjonene med opprettelsen av AYF. 

— Har AYF også vært en inspirasjon for dere «voksne»?

Absolutt. AYFs arbeidsmåter er preget av fleksibilitet, dristighet og nyskaping, de er også raske når det skjer noe og alt dette er inspirerende. Vi har også hatt flere samarbeidsprosjekter der AYF gir oss nye innsikter, sier Annelin Eriksen. 

Kristin Halvorsen ser at AYF stadig tar viktige initiativer og at akademiet har blitt en viktig møteplass. 

— Nå som desinformasjon er økende og fri forskning er under press internasjonalt, er det viktig at unge forskere har mulighet til å sette dagsorden for hvorfor uavhengig forskning er så viktig i demokratier. Der har AYF spilt en viktig rolle, sier Halvorsen.

Det Norske Videnskaps-Akademi var fødselshjelper for det nye akademiet. Preses Annelin Eriksen er fornøyd med hva AYF har utrettet.
Hilde Kristin Strand

Lederemner

Medlemmene holder kontakten selv om de sitter i akademiet kun i fire år. Guro Elisabeth Lind, akademiet første leder, forteller at medlemmene treffes på alumnisamlinger med ujevne mellomrom. 

De første unge forskerne har nå blitt eldre og etablert med AYF-bakgrunnen som en ballast. 

— Det er bra å se at samfunnsengasjementet og det frivillige arbeidet har slått positivt ut også på CV-ene. Tidligere AYF-medlemmer har inntatt mange spennende verv og roller rundt omkring. Det er en generasjon som kan bli veldig gode ledere. De har med seg mangfoldstankegangen, har vært tett sammen med folk fra ulike fagfelt og kan hegne om gode løsninger som blir bra for alle, sier Lind.