Slår alarm etter studie:

Over én av ti norske leger oppgir at de har tenkt at de like gjerne kunne vært døde eller ønsket å skade seg.

PSYKISK HELSEKRISE: Ifølge ny studie er den psykiske helsa til Europas leger og sykepleiere i krise. Dette gjelder også norsk helsepersonnell på norske legekontor og sykehus. Her illustrert ved Ullevål sykehus. Foto: NTB

Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig gjennomført en studie om den psykiske helsa til Europas leger og sykepleiere.

Blant de 1745 norske legene som svarte, rapporterte én av tre at de hadde opplevd symptomer på angst, depresjon eller begge deler og 13 prosent hadde hatt passive selvmordstanker de siste to ukene.

Med passive selvmordstanker menes det at man ikke gjør noe aktivt for å ta livet sitt.

UROVEKKENDE TALL: Ingeborg Henriksen er leder i Yngre legers forening og er ikke overrasket over funnene. Foto: Legeforeningen

– Jeg synes tallene er urovekkende. Det
er viktig at det blir satt søkelys på helsa til dem som jobber i
helsetjenesten, også den psykiske helsa. Jeg er dessverre ikke overrasket
over funnene, når jeg ser forskningen Lefo (Legeforskningsinstituttet red. anm.) og Legeforeningen har gjort de siste åra. Tallene er altfor høye selv om man må være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner av små tall, sier leder i Yngre legers forening Ingeborg Henriksen til Dagbladet.

Det er Tidsskrift for Den norske legeforening som først omtalte studien fra Verdens helsorganisasjon. Assisterende sjefredaktør Ragnhild Ørstavik understreker at man utifra denne studien ikke med sikkerhet kan si at leger og sykepleiere har mer psykiske plager enn andre deler av befolkningen.

Trenger du noen å snakke med?

  • Ring 113: Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
  • Mental Helse tilbyr døgnåpen telefontjeneste og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Ring 116 123 eller gå inn på Sidetmedord.no.
  • Mental Helse Ungdom tilbyr chat for unge voksne som trenger noen å snakke med.
  • Kirkens SOS Norge har døgnåpen hjelpetelefon, chat og meldingstjenestene. Ring 22 4000 40 eller gå inn på kirkens-sos.no.

Kilde: Helsenorge.no

Vis mer
Vis mindre

Vold på legekontoret

Yngre legers forenings leder får støtte av Allmennlegeforeningens leder,  Hans-Christian
Myklestul:

– Denne undersøkelsen beskriver det vi har mistenkt lenge. Det er et stort press på jobb, travle vakter og mange leger opplever at de ikke
strekker til, sier Myklestul.

En studie gjennomført av forskere ved Universitetet i Bergen viser at 18 prosent av fastlegene oppgir at de «ofte» eller «alltid» blir møtt med ubehagelige reaksjoner – som aggresjon, trusler eller represalier – når de av faglige grunner avslår en pasients ønske om henvisning.

ØKENDE TENDENS: Leder av Allmennlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul melder at norske leger opplever fysisk vold og trusler av pasienter. Foto: Legeforeningen

– Fastleger har en portvokterrolle. Vi må ofte si nei når vi vurderer at undersøkelser eller behandling ikke er medisinsk nødvendig. Det skaper konflikter, og mange leger opplever både verbale og fysiske trusler. Det er en skummel samfunnsutvikling som truer vår felles helsetjeneste, sier Myklestul.

Han legger til:

– Vi må ha systematiske tiltak for å bremse fysisk og
psykisk vold mot helsepersonell. Vi ser en økende tendens i Europa – og også i
Norge – til at leger blir utsatt for vold og trusler når pasienter ikke får det som de
vil. Dette er alvorlig, sier Myklestul.

Særskilt risikofaktor

Selv om studien som er gjennomført i seg selv ikke er representativ for alle leger og sykepleiere i Norge, finnes det solid forskning innenfor feltet i Norge. Forsker Helene
Seljenes Dalum ved Legeforskningsinstituttet (Lefo) forsker på legers helse og bruker et representativt legepanel med høy svarprosent i arbeidet.

– Sammenhengen mellom jobb og depresjon er kompleks. I en
nyere studie har vi sett på jobbtilfredshet i Legepanelet. Leger som
rapporterte selvmordstanker i 2021, hadde lavere jobbtilfredshet allerede 20 år
tidligere. Det sier noe om hvor langvarige risikofaktorer kan være, sier Seljenes Dalum.

For leger som gruppe er en særskilt
risikofaktor at de har kunnskap om, tilgang til og innsikt i dødelige
selvmordsmetoder, forteller forskeren.

– Det gjør det ekstra viktig å fange opp negative tankemønstre
tidlig, sier Seljenes Dalum.

Ukultur i legegruppen

Lederen i Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen mener det er avgjørende med gode rutiner og et arbeidsmiljø med takhøyde. 

 – Det har vært en ukultur i legegruppen over tid. Det er
vanskelig å snakke om når man selv har det tøft. Vi trenger gode forbilder
blant de erfarne. Hvis unge leger ikke opplever at det er rom for å si at noe
er vanskelig, skapes en farlig stillhet. Jeg har selv kjent på å ikke strekke
til. Vi er hverandres sikkerhetsnett. Det er kjempeviktig, men vi må også ha
ledere og politikere som forstår alvoret og bidrar til å styrke det nettet.  Det handler om å prioritere tid og ressurser til å bygge gode arbeidsmiljø hvor det er faglige og sosiale møteplasser. Det bygger trygghet og tillit, sier Henriksen.