Førsteamanuensis Andrey Chesnokov er emnekoordinator for emnet Matematikk for ingeniørfag på NTNU med totalt 350 studenter. De ulike grunnemnene i matematikk og statistikk er svært store med over 1000 studenter. 

Siden de er så mange, har NTNU de siste årene tatt i bruk et heldigitalt øvingsopplegg kalt Stack. Her logger studentene seg inn, svarer på spørsmål og får automatisk tilbakemelding på om dette er rett eller galt, og hvorfor det er galt. 

De må svare på øvinger ukentlig med frist hver onsdag, og har flere forsøk på å svare korrekt. 

Innrømmet fusk

Flere års erfaringer med dette verktøyet gjør at Chesnokov har opparbeidet seg innsikt i tidsbruken til studentene. Det er logget hvor lang tid de bruker helt ned til hvert enkelt svar. 

— Det begynte i forrige semester, men i dette semesteret har jeg inntrykk av at enda flere jukser. Vi ser at antallet studenter som løser alt og får 100 prosent rett ved første forsøk har økt. Der de burde brukt tre timer for å få 80 prosent riktig, ser vi nå at mange bruker mindre enn en halvtime. 

For å undersøke mistanken om KI-juks sendte han en e-post med løfte om anonymitet til de 25 studentene som svarte raskest på øvingene. Fem av dem svarte og fortalte at de brukte kunstig intelligens ved å mate inn skjermdumper av oppgavene og så overføre svarene til Stack. 

— En del har rett og slett outsourcet alt arbeid til KI. Jeg tror dette foregår i mye større skala enn det jeg klarer å spore opp. Det slår veldig urettferdig ut for de studentene som faktisk arbeider seriøst med disse øvingene, sier Chesnokov. 

— Null kontroll

Han forteller at faglærerne har vært ganske strenge i år. Studentene må bestå sju av ti oppgaver, og kan stå over inntil tre oppgaver ved sykdom og annet fravær. Faglærerne har derfor sagt nei når studenter har spurt om å få droppe flere øvinger.

— Jeg som faglærer føler meg skikkelig dum. Vi har sagt nei til studenter som har hatt trøbbel i livet, samtidig er det andre studenter som bare bruker kunstig intelligens og får alt rett. Det fører til favorisering av de uærlige. 

Snart må han sende inn godkjenningslister på at kandidaten har bestått øvingene i Stack. 

— Det er mitt navn og jeg som signerer på at de har bestått. Ærlig talt, jeg har null kontroll, og null sjanse til å skille mellom de som har gjort jobben og de som ikke har det. 

Også de som jukser, må til sjuende og sist opp til eksamen. Chesnokov sier at han forventer en skyhøy strykprosent. Utfallet blir trolig også det motsatte av det de ønsket med øvingene, nemlig jevn og trutt jobbing gjennom semesteret. I stedet kan det bli skippertak de siste to ukene. Det blir også mer organisering og økonomisk tap for NTNU når studentene må ta eksamen på nytt, påpeker emnekoordinatoren.

— Mange studenter er ærlige og arbeider med emnene, mens andre jukser. Vi har altså ikke lenger noen god måte å skille dem på. Digitale øvingsopplegg er i stor grad fake, noe jeg ikke ønsker å engasjere meg i. Det store spørsmålet er hva det er mulig å gjøre i stedet, men det har ikke vært noen diskusjon høyere opp i systemet om hva det er vi tilbyr studentene. 

— Kraftig omlegging må til

Da Chesnokov ble klar over KI-jukset, ville han finne ut om det er mulig å helautomatisere jukset. Ved hjelp av èn dags web-programmering fant han ut at enhver student med grunnleggende kjennskap til programmering kan lage et script på tre-fire timer som løser alle øvingsoppgavene for dem. 

— Jeg har lyst til å legge ut scripten på min egen nettside og si at vi kjenner til at dere jukser. Ønsker dere å jukse, er det et moralsk valg. De må selv se at dette ikke er greit. 

For Andrey Chesnokov er det viktig at studentene lærer noe mens de studerer. 

— Da må vi gjøre noen drastiske endringer og tilby noen andre aktiviteter i tillegg til øvingene i Stack. 

Han ser for seg at prosjektarbeid som forsvares muntlig, eller et refleksjonsnotat, er gode løsninger. Vurdering under tilsyn kan også være en løsning. Men med et fåtall faglærere på hundrevis av studenter er det vanskelig å få til. 

— Egentlig er det prorektor for utdanning som bør finne løsninger på dette, men for min del må det en kraftig omlegging av studieløpet til. Jeg ønsker rett og slett at vi får flere vitenskapelig ansatte på grunnemnene. På grunn av KI må vi tvinge oss til å finne disse ressursene. 

— Bekymringsfullt

Prorektor Geir Egil Dahle Øien sier NTNU ser tydelige tegn på at stadig flere studenter bruker store språkmodeller som ChatGPT til å løse obligatoriske oppgaver. 

— I våre største emner — også de som er nye — merker vi at færre studenter benytter seg av de hjelpetilbudene vi tilbyr, noe som kan tyde på økt bruk av slike verktøy, skriver han i en e-post til Khrono.

Øien mener det også er sannsynlig at mange studenter bruker språkmodeller når de skal kombinere matematikk og programmering i oppgaveløsning.

— Fra et læringsperspektiv er dette bekymringsfullt. Øvingsoppgavene er ment å fremme refleksjon og forståelse — ikke bare å gi et svar. Når språkmodeller brukes ukritisk, svekkes læringsutbyttet.

— Vil dere gjøre noe med disse problemene med Stack og KI-juks?

— Matematikk krever aktiv deltakelse. Det å regne selv er avgjørende for å utvikle dyp forståelse. Hvis studenter i økende grad lar språkmodeller gjøre arbeidet for seg, må vi vurdere tiltak, sier prorektor Øien. 

Portrett av Geir Egil Dahle Øien

Geir Egil Dahle Øien sier bruken av KI-verktøy trolig øker.
Thor Brødreskift

— Kommet for å bli

Slik han ser det, er én mulighet å gjeninnføre semesterprøver, enten som del av øvingsopplegget eller som vurdering. 

Øien peker på at det er viktig at slike tiltak også er tilpasset emner med over tusen studenter. 

— Andre tiltak kan være å utforme oppgaver mer personlig, med større vekt på refleksjon og prosess — eventuelt supplert med muntlige elementer som presentasjoner. Også her må vi sikre at løsningene er gjennomførbare i stor skala.

Kunstig intelligens er kommet for å bli, konstaterer han.

— Vår oppgave er å finne måter å integrere den i undervisningen på en måte som støtter læring, ikke undergraver den.

— Bør de store grunnemnene få tilført flere ansatte?

— Det brukes allerede betydelige ressurser på undervisning i de store grunnemnene i matematikk og statistikk. Flere undervisere er ikke nødvendigvis riktig virkemiddel for å gi studentene et bedre læringsopplegg, sier Geir Egil Dahle Øien. 

Har tilsyn

Morten Brekke er dosent ved Institutt for ingeniørvitenskap ved Universitetet i Agder. Der bruker de også Stack, som han har lang erfaring med. De innførte  øvingsopplegg i matematikk på ingeniørutdanninga i 2022, men har valgt å gjøre det på en annen måte enn NTNU. 

Den tidligere viserektoren for utdanning sitter også i STACK International Advisory Board.

— Vi kan mistenke juks med KI i alle fag, og så lenge du ikke har skoleeksamen under kontrollerte former, har alle studentene denne muligheten. Det vi vet er at mange bruker KI, sier Brekke.

I tillegg til delprøver i Stack må studentene arbeide med et refleksjonsnotat som danner grunnlaget for en karakter i matematikk 1. Her må de nå framføre arbeidet muntlig og forklare matematikken. 

— Delprøvene i Stack gjøres under tilsyn i vår «eksamensfabrikk». Studentene må vise studentbevis og får tilgang ved hjelp av en kode på mobilen. De får utlevert et formelark, men kan ikke bruke andre hjelpemidler. De har ikke tilgang til KI. 

Professor Morten Brekke: — Slipper vi det helt fritt, vil mange av studentene bruke KI.
Universitetet i Agder

Bruker mer penger

Ifølge Brekke har en faglærer ansvar for opptil 400 studenter. Når de skal svare på Stack-øvingene, er det plass til 60—70 av dem i lokalet samtidig under tilsyn. 

— For å organisere dette har vi en egen prosjektleder, som koster penger, men som er noe vi har valgt å prioritere.

Da Khrono intervjuet Brekke, kom han nettopp fra et møte ved fakultetet der de har bestemt å erstatte en av Stack-testene i matematikk 2 med en skriftlig delprøve for å unngå pugg og kjappe løsninger.

— Alle disse tiltakene gjøres for å begrense muligheter til juks og bruk av KI. Det skal en del organisering til for å få til disse tiltakene, men fakultetet har bestemt at denne kostnaden tar de. Vi ser at strykprosenten er lavere med Stack, vi klarte å redusere den fra 45 prosent tidligere til rundt 15 prosent nå.

Morten Brekke er kjent med Andrey Chesnokovs bekymring.

— Slipper vi det helt fritt, så vil mange av studentene bare bruke KI og putte inn svarene. Jeg forstår bekymringene hans, og vi prøver å finne måter å gjøre dette best mulig på.