- Kristina Braarvig og Kristin Ellingsen, eks-ansatte i Google og Meta, advarer mot barns skjermbruk.
- Småbarnsmødrene støtter lovforslag om 15-årsgrense på sosiale medier.
- De oppfordrer til strengere reguleringer og bevisst bruk av teknologi blant foreldre.
Vis mer
– Når barna våre begynner på skolen, ønsker vi at det er utelek og sosialt samvær. I stedet for en sort boks ved siden av deg som alltid skal ta oppmerksomheten, sier Kristina Braarvig (39).
Hun ble kjent med Kristin Ellingsen (45) da de begge jobbet i Google. Braarvig har også vært ansatt i Meta, som blant annet eier Facebook, Instagram, WhatsApp og Messenger. Google eier blant annet YouTube.
Nå jobber de to småbarnsmødrene i et digitalt rådgivningsselskap, som de driver sammen.
– Som småbarnsmødre og med til sammen 24 års erfaring fra disse teknologiselskapene, så er vi ganske bekymret nå. For at barn og unge skal tilbringe for mye tid på mobilen, og på sosiale medier, sier Braarvig.
– Kjempegøy da smarttelefonen kom
Hun og Ellingsen har begge to barn hver, i alderen 2 til 5 år.
Etter at de ble mødre, har de blitt særlig bevisste på hvordan de mener teknologigigantene jobber for å få folk til å bruke tid på skjerm og sosiale medier.
– Vi har sett innenfra hvordan appene utformes med farger, lyd, lys og algoritmer for å holde oss limt til skjermen, sier de.
Tonen var imidlertid en annen før. Da Braarvig og Ellingsen begynte å jobbe for Google og Meta, hadde smarttelefon og sosiale medier bare så vidt gjort sitt inntog.
– Det var kjempegøy da smarttelefonene først kom, og at vi på Facebook kunne finne igjen folk vi hadde gått på barne- og ungdomsskolen med. Det var fantastiske muligheter og en positiv stemning, sier Ellingsen.
I bransjen handlet det om å få folk til å bruke apper og skjønne hvordan de fungerte, sier Braarvig, før hun understreker:
– Men det har vært en endring der.
39-åringen jobbet i Meta da Cambridge Analytica-saken skalerte, og titalls millioner Facebook-brukere fikk informasjonen sin delt med det britiske analyseselskapet. Det påvirket folks inntrykk av Facebook.
– «We run ads», sa Mark Zuckerberg da saken ble tatt opp i kongressen. Og det er jo det techselskapene gjør. Jobber med annonsering, sier Braarvig, før hun forklarer:
– Men da går forretningsmodellen ut på at du skal være på de digitale plattformene så lenge som mulig. Slik blir man eksponert for så mange annonser som mulig. Det er det de tjener penger på.
Mer kunnskap om effekten av skjermbruk
Derfor blir man så avhengig av sosiale medier og mobilen, mener de to småmødrene.
De beskriver apper med såkalt gamificationgamificationNår det lånes grep fra dataspill – som poeng, likes og belønninger – for å holde brukerne engasjert., som skal huke folk inn.
– De spiller på snapstreaks, for eksempel. Så du må gå inn og sjekke, og om du legger fra deg mobilen, så mister du streaken. Det er pushvarsler pushvarsler Varsler som dukker opp på mobilskjermen, selv når appene ikke er i brukog top fanstop fansFunksjon på Snapchat som viser hvem du chatter og samhandler mest med i appen – altså de brukerne du har mest kontakt med.. Slike ting trigger belønningssystemet hos barn, sier Ellingsen.
Hun får støtte fra Braarvig, som legger til:
– Og vi voksne, vi har jo en forståelse for dette. Vi vet at det å være på mobil ikke er bra for oss. Men barn har ikke den moderasjonen innebygget, sant?
Nå har vi også mer kunnskap om effekten av skjermbruk, sier hun, og utdyper:
– Vi er ikke forskere og skal ikke uttale oss om sammenhenger mellom sosiale medier, skjerm, sosiale ferdigheter og helse. Men man ser jo at det går utover konsentrasjonen. Når en TikTok-video varer i fem sekunder, og det skjer noe nytt hele tiden. Da lærer man ikke å konsentrere seg, finne roen, eller å kjede seg. Og det kan gå utover utviklingen til barna.
Barn får mobiltelefon tidligere
Medietilsynet har kartlagt barn og unges medievaner.
En undersøkelse fra 2024 viser:
- At norske barn får mobiltelefon tidligere enn før: 94 prosent av 9–11-åringer har egen mobil, mot 85 prosent for ti år siden.
- At barn og unge selv opplever mye positivt med digitale plattformer, som kontakt med venner og mulighet for å bli kjent med nye mennesker. De er en arena for å lære, for informasjon og for underholdning.
- At barn og unge også utsettes for risiko på nett, i form av skadelig innhold, design og adferd: nesten halvparten av 13–14-åringer hadde sett skremmende eller voldelige bilder og filmer én eller flere ganger det siste året, kommer det frem i undersøkelsen.
- Like mange hadde sett hatmeldinger mot grupper eller enkeltpersoner.
- Barn har ikke godt nok rettsvern når de er på digitale plattformer, slår forordet i undersøkelsen fast.
- Og over halvparten av alle niåringer, samt nesten alle tolvåringer er på sosiale medier. Dette selv om aldersgrensen for å opprette egen bruker i sosiale medier uten foreldres samtykke er 13 år.
Kilde: Medietilsynet.
Vis mer
Småbarnsmødrene er opptatte av at samfunnet tar risikoene ved at barn og unge bruker for mye tid på mobilen, på alvor.
– Jeg blir oppriktig lei meg av at barn skal forholde seg til sosiale medier og skjerm hele barndommen, i stedet for å være fri fra det, sier Braarvig, og fortsetter:
– Dette med radikalisering og kriminelle nettverk skremmer meg også skikkelig. Barna blir fritt vilt, og rekrutteres gjennom Snapchat og mer krypterte grupper.
Regjeringen har fremmet et lovforslag om 15-årsaldersgrense på sosiale medier. Det er de to mødrene glade for.
– Det er også andre initiativer som settes i gang, og mye bra som skjer. Men dette må høyere opp på agendaen. Vi må skru opp tempoet. For vi ser faresignalene, og vi har ingen tid å miste, sier Ellingsen.
For teknologikjempene er mektige og deres største konkurrenter er søvn, fysisk aktivitet og sosialt samvær, påpeker Braarvig, og utdyper:
– Når du sover, beveger deg eller er sammen med andre, skroller du ikke på mobilen. Satt på spissen, så er appene laget for å holde oss våkne, isolerte og stillesittende. Og det er ikke bra for barn.
Vil ha aldersgrense på sosiale medier
Regjeringen har fremmet lovforslag om 15-årsaldersgrense på sosiale medier.
Formålet er å beskytte barn og unge mot mulige skadevirkninger av sosiale medier, herunder kriminalitet.
Lovforslaget har fått inn over 8.000 høringssvar, fra foreldre, barn og unge, fagmiljøer, kommuner, organisasjoner, tilsyn og bransjeaktører.
Forslaget er blant annet blitt kritisert for å gjøre unntak for digitale meldingstjenester som Snapchat.
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier til VG at Arbeiderpartiet ønsker en aldersgrense for sosiale medier som omfatter tjenester som Snapchat.
– Men et lovforslag om aldersgrense må inneholde en tydelig definisjon av sosiale medier, og eventuelle unntak. Vi vurderer hvor grensen for sosiale medier bør gå, særlig opp mot digitale meldingstjenester. Her vil vi vurdere høringsinnspillene grundig.
Vågslid gir ikke et konkret svar på når loven om aldersgrense er klar.
– Dette er juridisk og teknologisk nybrottsarbeid, og med innspill fra høringen vil regjeringen jobbe videre med å utarbeide et godt lovforslag som avveier ulike hensyn, sier hun.
Kilde: Barne- og familiedepartementet.
Vis mer Enormt press
Foreldre har fått skjermråd, og kan gå sammen og la være å introdusere smarttelefon før barna er ungdommer, sier Braarvig og Ellingsen, før de poengterer:
– Men det er likevel et enormt press på at barna skal få mobiltelefon, se på skjerm og bruke sosiale medier.
Selv om mange skoler allerede er mobilfrie, må strengere, nasjonale føringer komme på plass, mener de.
Også teknologiplattformene må reguleres i større grad, sier mødrene.
– Det finnes foreldrekontroll som tilpasser innhold og viser hvor mye tid man bruker på appene, men det blir mest symbolsk. EU har forsøkt å regulere «doomscrollingdoomscrollingDoomscrolling betyr å scrolle lenge og ukritisk gjennom innhold i sosiale medier – ofte uten å klare å stoppe.» og autospill av videoerautospill av videoerNår videoer starter automatisk uten at du trykker på dem – for eksempel på TikTok, Instagram eller YouTube., og her i Norge har bruk av Bank-ID for aldersverifisering er blitt løftet frem. Her trengs det tydelige og konkrete tiltak.
– Dere har selv jobbet i teknologiselskaper som er vant til å snu seg om på dagen. Er det i det hele tatt mulig å regulere appene og sosiale medier?
– Det er vanskelig å regulere, for det er noe nytt hele tiden. Vi kan ikke snevre oss inn til bare tre plattformerplattformerNettsider eller apper der brukere kan dele innhold, kommunisere og reagere på hverandres innlegg – som TikTok, Instagram og Facebook.. Men teknologibransjen må ta ansvar, for det er de som driver utviklingen fremover, sier Ellingsen.
Hun legger til at de ikke er motstandere av teknologi, men at det blir viktig å finne nye, trygge måter å bruke den på.
– For eksempel går det an å flytte kommunikasjon og planlegging fra Facebook til SpondSpondNorsk app som brukes til å organisere grupper og aktiviteter, særlig innen idrett og frivillighet., som er en norskutviklet app, sier Braarvig.
I egen gründervirksomhet jobber de selv med digital markedsføring for ulike bedrifter.
Teknologien har ført til mye positivt, og vi lever jo i en digital verden, slår mødrene fast.
De påpeker at de ikke ønsker å fremstå som moraliserende og at alle familier er forskjellige.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
På hjemmebane har de likevel begge satt grenser for sine egne barn når det gjelder skjerm.
– Vi har fast rutine på at barna får se barne-TV etter middag, for eksempel. Det er en fin måte å avreagere på, og de kan lære mye av programmene på NRK og Netflix. Men da ser de TV sammen, som en sosial aktivitet, sier Ellingsen, som selv prøver å kutte ned på egen mobilbruk.
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Foto: Hallgeir Vågenes / VG
– Barna mine får også se barne-TV, forteller Braarvig, før hun legger til at hun helst tar de med ut for å leke.
Selv har hun begrenset bruken av sosiale medier.
– Jeg har gått tretten år på Steinerskolen, så det ligger kanskje noe i det. Jeg har gått tilbake til tovede dukker og treleker, sier Braarvig lattermildt.
Det har vært flere tilfeller der tidligere ansatte i Meta har varslet mot teknologiplattformen:
- I 2021 lekket tidligere produktansvarlig Frances Haugen dokumenter fra innsiden av Facebook. Dokumentene ble delt med Wall Street Journal, i graveprosjektet «The Facebook Files». Ifølge Haugen, viser dokumentene at Facebook gjentatte ganger prioriterte vekst fremfor sikkerhet. Facebook avviste anklagene, og viste til at de har brukt store summer på sikkerhet.
- Arturo Béjar var en høytstående ansatt i selskapet som vitnet for den amerikanske kongressen i 2023. Ifølge BBC, mente han at Instagram ikke gjorde nok for å beskytte tenåringer mot seksuell trakassering på appen. I et svar til den britiske nyhetskanalen, uttalte en talsperson i Meta at de hadde laget flere funksjoner for å beskytte tenåringer på nett.
- I september i år fortalte to tidligere ansatte til en komité i det amerikanske senatet at Meta dekket over og ignorerte mulige skadevirkninger for barn i sine VR-produkter. Det skrev BBC. Meta avviste anklagene.
Kilde: BBC, The Wall Street Journal.
Vis mer – Strenge regler for innhold
Google, Braarvigs og Ellingsens tidligere arbeidsgiver, har fått svare på om de kjenner seg igjen i beskrivelsene av teknologigigantenes forretningsmodell.
Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google Norge, trekker frem YouTube YouTube YouTube eies av Google, og er en digital plattform der brukerne kan dele og se videoer.som mest relevant for kritikken, og påpeker at video-tjenesten skal være et sted der barn og unge kan utforske interesser og lære i et trygt miljø.
– Vi viser ikke målrettede annonser til barn, har strenge regler for innhold, samt en rekke sikkerhetsprotokoller på plass for de under 18 år. Vi begrenser anbefaling av videoer som kan påvirke barns selvbilde negativt, og tilbyr foreldrekontroll for å sette grenser, sier han til VG.
Google har også fått kommentere hva de synes om strengere regulering for bransjen.
– Vi støtter en fornuftig tilnærming for å holde barn trygge på nett, som ikke går utover barns rett til informasjon, ytringsfrihet og personvern, sier Ronander.
VG har også kontaktet Meta for en kommentar, uten å ha fått svar.