– Situasjonen har ikke vært så spent siden avdøde Hugo Chavez tok makta for mer enn 25 år siden.
Det sier statsviter, forfatter og professor ved Senter for global bærekraft ved UiO, Benedicte Bull, til Dagbladet.
De siste to månedene har USA gjennom ti angrep drept minst 57 personer utenfor kysten til Venezuela, ifølge USAs krigsdepartement.
Hver gang har amerikanske myndigheter hevdet at de har drept «narkoterrorister» på vei til USA. Venezuelanske myndigheter hevder at flere av dem har vært fiskere.
Hvem har rett? Og stemmer det at presidenten i Venezuela leder et kartell som smugler narkotika inn i USA?
BRUTALT: USAs siste angrep skjedde mandag og tok livet av 14 personer, skriver krigsministeren på X. Foto: Skjermdump / @SecWar
– Narrativet til USA er feil
Da Donald Trump kom til makta 20. januar i år skrev han under på en presidentordre som ga ytterligere sanksjoner mot Venezuela og åpnet for å betegne kartellene i landet som terrororganisasjoner.
En måned seinere utpekte han åtte latinamerikanske gjenger som «utenlandske terrororganisasjoner» – en tittel som tidligere har vært forbeholdt ideologisk motiverte organisasjoner som Al-Qaida, Boko Haram og IS.
Bøller mot banditter
Trump hevet også dusøren for pågripelsen av Venezuelas president Nicolas Maduro til 25 millioner dollar, ifølge Reuters. I august ble dusøren hevet igjen til 50 millioner dollar.
– Maduro er ikke presidenten i Venezuela og hans regime er ikke de legitime myndighetene. Maduro er lederen for Cartel de Los Soles, en narko-terrororganisasjon som har tatt over landet, har utenriksminister Marco Rubio skrevet på X.
– Det er fantasifullt, sier Benedicte Bull.
– Det stemmer at han stjal valget i fjor. Og det er masse kriminalitet som foregår på venezuelansk jord. Mye av det tjener myndighetene penger på og mye ser de gjennom fingrene med, men ingen har påvist eksistensen av et kartell styrt av regjeringen. Narrativet til USA er rett og slett feil, legger hun til og forklarer bakgrunnen:
Venezuela har vært gjennom en økonomisk kollaps. På toppen av det har oljeinntektene blitt strupet av sanksjoner fra USA. I mangel av arbeid og sosiale sikkerhetsnett har «nesten hele landet blitt svartebørshandlere», forklarer hun.
Benedicte Bull
Benedicte
Bull
Professor ved Senter for global bærekraft ved UiO
En del av inntektene i økonomien kommer fra kokainhandel og det er store områder hvor myndighetene ikke har slått ned på det, hevder Bull.
– Venezuela har store problemer, men det er jo mye mer komplekst enn at Maduro leder et kartell, sier Latin-Amerika-eksperten.
Krisen i Venezuela
- Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet, samt mangel på medisiner og basisvarer.
- Opposisjonen mener president Nicolás Maduros vanstyre er årsak til den dype økonomiske krisen. USA har innført sanksjoner mot presidenten og stemplet ham som diktator.
- I 2017 ble minst 125 mennesker drept i forbindelse med demonstrasjoner mot presidenten og hans regjering.
- I juli 2017 gjennomførte Maduro et omstridt valg på en ny grunnlovsforsamling. Den fikk makt til å endre lover og i praksis sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.
- Maduro ble gjenvalgt i mai 2018 i et valg deler av opposisjonen boikottet og USA, EU og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) kritiserte.
- 4 millioner venezuelanere har flyktet fra landet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
- 23. januar utropte opposisjonsleder Juan Guaidó seg selv til midlertidig president, med støtte fra den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen i landet.
- USA var raskt ute med å anerkjenne Guaidó som «legitim president» og har siden fått følge av rundt 50 land.
- FN, EU og Norge anerkjenner ikke Guaidó som president i Venezuela og oppfordrer til en forhandlingsløsning på krisen i landet.
- Representanter for regimet og opposisjonen har innledet samtaler med Norge som tilrettelegger.
- Partene har hatt flere møter i Oslo, men samtalene er nå flyttet til Barbados.
(NTB)
Vis mer
Vis mindre
Hvem kan man stole på?
I mars ble 250 personer deportert fra USA og plassert i skrekkfengselet Terrorist Confinement Center i El Salvador.
– Jeg konstaterer og erklærer at Tren de Aragua utfører, forsøker å utføre, og truer med en invasjon eller fiendtlig inntrengning mot USAs territorium, skrev Trump i en erklæring.
Kartellet Tren de Aragua startet opprinnelig i et venezuelansk fengsel. Siden har de vokst til en internasjonal kriminell organisasjon. De driver blant annet med menneskesmugling, prostitusjonsringer, utpressing av bedrifter og narkotikahandling, forteller Bull.
– At Tren de Aragua er en brutal gjeng, er åpenbart, sier hun.
Flere av de drepte under angrepene mot båter i Karibien har også vært medlemmer av kartellet, ifølge USA. Venezuelanske myndigheter har benektet dette.
– Hvem skal man stole på?
– Det er vanskelig å vite. Tidligere var det kystvakten som stoppet disse båtene og arresterte mannskapet. Da fikk man vite hvem de var og hvor de kom fra. Nå blir de bombet uten at man får noe informasjon. Tre har overlevd, og de ble sendt direkte tilbake til sine hjemland i stedet for å bli stilt for retten i USA. Det tyder på at de ikke har nok på dem, sier Bull.
– At dette kan ha vært båter med kokain, det er godt mulig, men det kan også godt ha vært fiskere. Det er det som er det viktige med dette. De blander kriminalitetsbekjempelse og krig, legger hun til.
UTRIVELIG: Amerikanske myndigheter delte bilder fra skrekkfengsleet i El Salvador i mars. Foto: Tia Dufour/U S Department of Homeland Security
– Går det mer narkotika fra Venezuela enn fra nabolandene?
– Tvert i mot. Særlig til USA. De store utskipningene går fra Colombia og Ecuador. Noe går til Venezuela og videre gjennom Karibien til Europa og noe går nok til USA.
Tirsdag beordret president Donald Trump nok et angrep på det han mistenker er båter med «narkoterrorister» utenfor Venezuela. Video: Truth Social / @realDonaldTrump / AP. Reporter: Simone H. Sønstrød/Dagbladet TV
Grønt lyst til CIA
Forrige uke bekreftet Donald Trump at han har gitt CIA autorisasjon til å operere i Venezuela.
Mandag arresterte Venezuela tre personer med tilknytning til CIA som var i ferd med å utføre en såkalt falskt flagg-operasjon, ifølge den statskontrollerte TV-kanalen Venezolana de Television.
Venezuelas visepresident Delcy Rodriguez hevder at de planla å angripe sitt eget skip og skylde på Venezuela, som et påskudd for å invadere landet.
Venezuela: – USA «fabrikkerer» en krig
– At CIA driver skjulte operasjoner i latinamerikanske land er ikke nytt, sier Bull.
– I den kalde krigen var veldig mye i skjul. Det var hemmelige operasjoner. Forskjellen er at de nå ligger der med krigsskip. Dette likner mer på kanonbåtdiplomati, legger hun til.
IKKE FORNØYD: Visepresident Delcy Rodriguez kommenterer pågripelsen av påståtte CIA-operatører. REUTERS/Leonardo Fernandez Viloria
– Bakkeangrep i gjære
Flere amerikanske krigsskip har blitt plassert utenfor kysten til Venezuela i løpet av de siste månedene. Nå har krigsminister Pete Hegseth også innkalt verdens største krigsskip USS Gerald Ford – som var i Oslo i september – fra Middelhavet.
Bombefly av typen Air Force B-1B Lancer har flere ganger fløyet langs den venezuelanske kysten de siste ukene. B-1B-flyene er de amerikanske flyene med høyest kapasitet for bomber.
Mandag fløy de 30 kilometer unna land, ifølge det amerikanske militærmagasinet Air and Space Forces.
– Det er veldig stor sannsynlighet for at et bakkeangrep er i gjære, sier Bull.
I NORGE: Bombefly av denne typen har flere ganger fløyet langs den venezuelanske kysten. Her fra en øvelse ved Ørland flystasjon i august. Foto: Ole Martin Wold / NTB
I NORGE: USS Gerald Ford under sitt siste norgesbesøk i september. Foto: Anders Martinsen / UAS
– Vil få investeringer
For en måned siden ble det annonsert at Maria Corina Machado, en opposisjonspolitiker i Venezuela, ble tildelt Nobels fredspris for 2025.
Den dediserte hun til Donald Trump. Hun har også bedt ham om å trappe opp støtten til motstand mot «krigen Maduro fører mot landet hennes».
– Noen i administrasjonen er interessert i regimeskifte av ideologiske grunner, som utenriksminister Marco Rubio. Andre er nok mer opptatt av å ha regimer de kan kontrollere i Latin-Amerika, sier Bull.
Om det skulle bli et maktskifte i Venezuela er ikke problemene over, forklarer hun.
– Det kan bli kaotisk og veldig urolig, sier eksperten.
– Men de kunne potensielt fått betydelige investeringer. Mange bedrifter sitter med en fot inne og venter på at regimet skal falle. Man kunne fått opp produksjonen betydelig bare ved å få bort sanksjonene, legger hun til.
Latinamerika-eksperten mener at venezuelanerne er delt når det kommer til hvem de støtter. Få ønsker militærintervensjon, men mange ønsker endring, hevder hun.