Jeg kan ikke lenger se et barn, uten å kjenne et stikk av dårlig samvittighet, og det gjør det så anstrengende å dra på shopping.
Så unnskyld!
Hva er det vi overlater til de neste generasjonene? Hvor er det vi feilet?
Fredag kveld skal barna våre kle seg ut som troll, draculaer og det som verre er – men ingenting som overgår de monstrene vi er blitt vant til å se på nyhetene. Ja, for ennå har ingen barn kledd seg ut som økt oljeutvinning eller europeisk sikkerhetspolitikk.
Målt opp mot virkeligheten blir utkledde barn bare søte. Skjønt, det er de jo likevel.
Så de som ringer på hos meg, skal få godteri. Uansett – det er klart det.
Men det skulle vel strengt tatt bare mangle. For det de virkelig trenger, får de ikke.
Vi er altså i slutten av oktober og langtidsvarselet for de neste ukene viser temperaturer som vi i gamle dager ville ha kalt sommertemperaturer. For ja, vi har fått varmere sommertemperaturer de siste årene også, det er faktisk blitt så varmt at det vi i gamle dager kalte «Syden» er blitt et ugjestmildt reisemål preget av hetebølger, skogbrann og høyt forbruk av hormonforstyrrende solkremer.
Nylig leste jeg at vi i løpet av et menneskeliv vil miste 32 dager med rim på ruta, stillhet i skogen og barn på akebrett.
For før du jubler over mildere vintre – tenk litt på dette:
Det betyr ikke mer lys og sommer, det betyr at fine vinterdager erstattes av en slags 62-dagers november, som i beste fall etterfølges av slafseføre.
Det er imidlertid ekstremvær, tap av arter og matmangel som er det virkelige problemet med klimakrisen – for å nevne noe. Sist ut er Jamaica, som har havnet i en krise etter å ha blitt truffet av orkanen Melissa med en vindstyrke opp mot 295 kilometer i timen.
Da passer det jo fint at verden er opptatt av krig, og opprustning – og ikke hvordan klimakrisen, naturkatastrofer og tap av dyrearter kan forhindres.
«Knask eller knep?» er byttet ut med «krig eller klimakrise?» – og vi svarer som vanlig «ja, takk, begge deler».
Så når de ringer på døra i morgen skal barna få det de ber om, men det de minst trenger. Godteri.
Men barna trenger ikke å ta på seg masker. Vi voksne har allerede tatt dem på.
Jeg er ferdig skremt.