Lørdag klokken 20.15 sendes den tiende og aller siste episoden i NRK-realityen «Ville fristelser» – serien vi aldri trodde vi skulle se, men som etter hvert ble en besettelse. Den har nemlig et persongalleri og konfliktnivå vi ikke har sett makan til siden Gaute «Hvilepuls» Grøtta Grav sprengte laget i «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis» i fjor.

Konseptet går ut på at ti ukjente personer skal ta seg gjennom Malaysias ville jungel. Før de legger ut på den strevsomme turen får de vite at de har 2,5 millioner kroner i en felles pott. 

JUNGEL-GJENGEN: Alle de ti deltakerne i NRKs reality-satsing denne høsten, «Ville fristelser». En ny sesong neste år er bekreftet. Foto: NRK

Potensielt 250.000 kroner til hver av dem – så sant ingen velger å svi av penger fra fellespotten på fristelsene som dukker opp underveis – som en dusj eller hotellopphold, en burger eller øl.

Dét skjer over en lav sko – og skaper store konflikter i gruppa.

– Jeg ble castet for å ta fristelser

En av deltakerne som fra starten av er tydelig på at hun vil la seg friste, er livsnyter og eiendomsmegler Katrine Edvardsen (37).

– Jeg ble castet for å ta fristelser. De lette også etter folk som ikke var ute etter pengene. Ikke at jeg ikke trenger penger, jeg er alenemor – men det var opplevelsene jeg var ute etter.

– Jeg forstod ikke at vi som tok fristelser skulle få så mye tyn. At det skulle være så viktig med de pengene, forteller Katrine da KK ringer for et intervju.

– J**** sparegriser

For ganske raskt delte nemlig gruppa seg i to leire:

«Sparegrisene» som ønsker å motstå fristelsene og få med seg mest mulig penger hjem igjen – og livsnyterne – som ikke nøler med å takke ja, og heller vil unne seg opplevelsene underveis.

FRISTELSE: Midt i Malaysias jungel dukker den ene fristelsen opp etter den andre fra programleder Nate Kahungu – som et hotellopphold når du har gått fem, seks timer i jungelens hete. Foto: NRK

Ettersom sparegrisene er i flertall, får livsnyterne ofte gjennomgå i harde ordelag for valgene de tar.

Katrine blir lattermild.

– J**** sparegriser – det var jeg som fant opp det uttrykket. Hadde alle vært casta som sparegriser hadde det blitt en naturdokumentar med bare sti og blader. Jeg fikk faktisk en melding fra en av de andre deltakerne om at det ikke hadde blitt tv uten meg. Det var jeg litt glad for å høre.

ANDRE BOLLER: Det var ikke boller som fristet Katrine mest, men opplevelser. Foto: NRK

– Du fikk sterk motstand for noen av fristelsene du tok – en av de mannlige deltakerne gikk til og med etter deg på et tidspunkt og krevde et svar – hvordan var det?

– Der ble jeg veldig redd. Dette skjedde da vi var på et pool-party og alkohol var blitt servert. Han hadde drukket for mye.

Satte seg i dusjen og hylgråt

Den intense opplevelsen trigget minnene om en dårlig erfaring hun hadde hatt i en tidligere relasjon.

– Jeg satte meg i dusjen og hylgråt. Da ville jeg hjem, men hadde lovet datteren min å fullføre, koste hva det koste vil. Da jeg stod opp neste dag tenkte jeg på henne, og at jeg skulle fullføre.

– Var dette noe av det tøffeste ved deltakelsen?

– Forholdene var det tøffeste. Jeg var ikke forberedt på hvor tøft det kom til å bli, selv om jeg mentalt hadde vært i jungelen i to uker allerede før vi kom dit. Jeg liker å ha kontroll. Jeg er livredd for slanger og høyder, og så for meg at vi kjørte i liner og møtte slanger.

KREVENDE RUTE: Katrine på vei gjennom den mudrete mangroven som utgjorde en av etappene deltakerne måtte ta seg gjennom. Foto: NRK

– Du fikk også mye pepper underveis, spesielt fra en av deltakerne om at du klaget for mye – forstår du at han reagerte? 

– Hundre prosent! Jeg er en person som snakker før jeg tenker, og jeg er et følelsesmenneske. Du vet alltid hvor du har meg for å si det sånn. Nå som jeg ser hvordan det er klipt, blir jeg litt flau. Jeg tenkte ikke et sekund på det da vi var i jungelen, da var det bare kjipt, og jeg ga uttrykk for det.

– Hva var det beste med deltakelsen da?

Katrine trenger ingen betenkningstid. 

– Det var fristelsene. Det levde jeg så lenge på. Da jeg fikk tatt den dusjen var det fantastisk. Glampingen synes jeg var det kuleste – jeg er ikke noe campingmenneske som hele Norges befolkning nå har fått med seg.

– Det eneste ubehagelige med det var at det lå vis a vis campen. At de skulle se på oss mens vi koste oss, var ubehagelig.

Kokosnøtta

Selv om Katrine har stor forståelse for at det må klippes hardt og brutalt for å skape god tv-underholdning, skulle hun ønske det kunne komme fram at hun faktisk også er et menneske med en rekke positive egenskaper.

– De empatiske sidene mine kom ikke så godt fram, konstaterer hun lattermildt. 

– Det kom heller ikke frem at jeg bød 5.890 kroner på den kokosnøtta fordi jeg unnet de andre dette.

GLA´JENTE: Til vanlig er Katrine er en over snittet positiv person, selv om hun fikk tyn for å klage for mye. Foto: NRK

Hun angrer likevel ingen av valgene hun tok.

For slik er livet som livsnyter:

– Jeg lever her og nå. Livet er for kort til å angre på ting. Jeg vet ikke om jeg lever i morgen, ting kan skje. Jeg tenker det er bedre å gjøre ting enn å angre på ting jeg ikke gjorde. Som med kokosnøtta, sier Katrine og sikter til overnattingen turvenninnen Mona inviterte henne med til – i et kokosnøttformet hotellrom som fløt på vannet.

– Fy fader for en opplevelse det var! I etterkant ser jeg jo at Rebecca hadde fortjent å få den opplevelsen enda mer enn meg. Men det var meg Mona ville ha med.

FALT FOR FRISTELSENE: Mona ble en av Katrines nærmeste i løpet av turen. Foto: NRK

– Jeg hadde ikke kommet meg gjennom jungelen uten de fristelsene. Jeg tok heller ikke så mange fristelser som folk i kommentarfeltet skal ha det til. Jeg tok aldri sånt som boller eller mat da det ble en mulighet. Det var opplevelsene jeg var ute etter – de er unike i mitt hode.

Ugreit

Mens Katrine aldri legger skjul på hvilke fristelser hun velger, er det derimot noen av deltakerne som velger fristelser i smug.

Stjeling, kaller Katrine det.

– At noen av «sparegrisene» gjorde det, er noe som kommer fram etter hvert. I jungelen var jeg frustrert over dette – jeg er oppdratt til å ikke stjele. Jeg stod fram og gjorde opp for meg foran kamera, mens sparegrisene pekte finger på at det å ta fristelser var feil, mens de gjorde det i skjul. Jeg synes det er dobbeltmoral og ugreit. For meg handler det om hvilke verdier man har.

I første episode fikk deltakerne også et valg om å sikre penger til seg selv – eller å stole på gruppa og avstå fra å sikre seg penger.

Hvem som valgte hva, avsløres først i siste episode.

Katrine kan røpe at hun takket nei til disse pengene – noe hun mener i større grad rettferdiggjorde at hun istedenfor takket ja til noen av fristelsene som kom.

– Å takke ja til å sikre seg pengene var faktisk den største fristelsen, mener Katrine.

Ønsker ikke å fyre opp

– Kom du hjem som et annet menneske?

– Jeg setter mer pris på ting. Jeg lever kanskje enda mer i nuet – om det er mulig, legger hun lattermildt til.

– Men jeg synes det var vanskelig da de første episodene kom. Plutselig ble jeg gjenkjent overalt over natta. Det er veldig uvant at folk stirrer så fælt. Kan de ikke bare si «hei»?

– Så tenker jeg mer på hva jeg legger ut i sosiale medier. Jeg er sprudlende og blid til vanlig – men nå vet «alle» at jeg er en livsnyter. Da trenger jeg ikke å fyre opp under det.

– Jeg hadde aldri blitt med om vi visste hva vi skulle gjennom

Flere av deltakerne har hun fortsatt god kontakt med, spesielt med  frisøren Ragnar, Mona – hestetreneren og dyretolken nordfra og komikeren fra Bergen, Jonny.

De to sistnevnte er også livsnytere – men der Jonny alltid slapp unna med å falle for fristelsen, fikk Mona, i likhet med Katrine, ofte stor motstand fra mange i gruppa for sine valg.

– Jeg digger Jonny og unner han alle fristelsene han falt for. Jeg synes det er trist at Mona får så mye pepper. Hun er verdens fineste menneske. Hun har opplevd veldig mye i livet sitt og er tvers gjennom god.

LOT SEG FRISTE: Jonny gjorde det kroppen ville. Ville den ha øl, så ble det øl, om det var det som ble fristelsen. Foto: NRK

– Hvordan vil du oppsummere den elleville turen?

– Det var et realt kaos, men det var også utrolig spennende. Vi fikk ekstremt lite info før vi dro ut i jungelen – jeg hadde aldri blitt med om vi visste hva vi skulle gjennom.

– Men i ettertid tenker jeg – fy fader så kult det var! Man kan godt diskutere om det var verdt å ta fristelser underveis, for det ble en storm her og der – men de opplevelsene jeg valgte å ta, er minner for livet.