Battle royale som spillmodus, dens layout og design, deler virkelig actionfans i to leirer. Hver gang jeg skriver om min sterke forkjærlighet for spillmodusen som ble oppfunnet av mod-skaperen Brendan Greene i PlayerUnknown’s Battlegrounds (PUBG), havner jeg alltid i diskusjoner om dens raison d’être. På mange måter er det som om mange flerspillerentusiaster, med begge beina godt plantet i de mer tradisjonelle formatene som Team Deathmatch og Capture the Flag, ser på battle royale som en nymotens bastardisering som stjeler rampelyset fra deres veletablerte og selvsagte spillmoduser. Dette har også påvirket Battlefield, som nå har blitt utgitt i Battle Royale-format for første gang (nei, jeg regner ikke Portal -modusen Firestorm i Battlefield V med her, som i beste fall var et halvferdig forsøk). Mange av dere har gjort det klart at Battlefield ikke har noe med Battle Royale å gjøre. At Redsec er en vederstyggelighet som bare kom til på grunn av EAs grådighet. Personlig kunne jeg ikke være mer uenig.
DICE, Criterion, Motive og Ripple Effect har i fellesskap utviklet Redsec.
Etter tre år i Call of Duty: Warzone, der tre venner og jeg hoppet i fallskjerm på kart som Al Mazrah, Ashika Island, Vondel, Urzikstan, Rebirth Island og Verdansk så ofte at det noen ganger føles som om jeg kjenner hver krik og krok på hvert eneste kart, kunne Redsec ikke ha blitt utgitt på et mer passende tidspunkt. Activisions mangeårige suksess, spesielt det siste året, har dødd en stille død, mistet over 80% av sin totale spillerbase og en gang for alle vist en nonchalanse signert av Treyarch (primært) som har gjort selv oss, som har spilt hver kveld i mange år, lei.
Warzone er en skygge av seg selv, og i tillegg til bugs, dårlige servere, utdatert grafikk, rotete og upresis lyd, og gamle, gjenbrukte kart der all innovasjon og nytenkning har forsvunnet, er det først og fremst antallet aktive juksemakere som har dratt spillet ned i avgrunnen. I dag kan du knapt gjøre et eneste hopp på Rebirth Island eller Verdansk uten å støte på juksemakere med 300 % sikteassistanse via Cronus Zen eller PC-orienterte juksemakere der vegghacking og magnetiske kuler bare er begynnelsen. Inn kommer Redsec, som trår over liket som vi fortsatt må kalle Warzone, og blander og matcher velvalgte, lett gjenkjennelige elementer og manerer fra det beste i subsjangeren. Dette er Battlefield Studios’ fargerike miks av Warzone, Battlefield Conquest, Apex Legends, PUBG og Fortnite, og etter de siste dagene å dømme har de lykkes svært godt.
Her er det ingen sennepsgass (Warzone) som presser spillerne inn mot midtsirkelen etter hvert som tiden går, ingen «storm». I Redsec er det brann, og du vil selvfølgelig dø av brannen i løpet av et sekund.
Dette er en annonse:
Oppsettet er like enkelt som det er genialt, akkurat som alltid i Battle Royale-verdenen. Nord-California har blitt komprimert og stappet inn i et kart kalt Fort Lyndon, og akkurat nå er det to forskjellige spillmoduser som inkluderer duoer, 50 lag med to spillere som kjemper om hvem som står igjen i den siste sirkelen, og firere, som spenner over 25 lag bestående av fire spillere hver. Soloer mangler, og det samme gjør trioer, men ifølge Battlefield Studios vil de tilsynelatende bli lagt til. På bakken vil det meste være velkjent for alle som har prøvd PUBG, Fortnite eller Warzone. Som vanlig handler det om å plyndre våpen og utstyr så raskt som mulig og deretter begi seg ut på ulike spredte spesialoppdrag for å få tak i bedre utstyr og dermed få overtaket på de andre 24 lagene, som har tenkt å gjøre akkurat det samme.
Våpenleken er akkurat passe kjøttfull, grusom og tung.
I Redsec dreier ingenting seg om penger, noe som dessverre har blitt noe av et hovedaspekt i Call of Duty: Warzone. Du plyndrer aldri penger, det koster ikke penger å kjøpe ammunisjon, eller å kjøpe tilbake falne lagkamerater. I Redsec handler det om å prøve å komme seg til nærmeste «loadout drop» for å hente favorittvåpenet ditt, og deretter fullføre de tre oppdragene hvert lag får for å sikre seg utstyr som kan hjelpe dere, ikke minst inn i den siste sirkelen og kaoset som alltid oppstår der. Oppdragene dukker opp i beholdningen din i det øyeblikket laget ditt lander, mens utstyret eller «Weapon Drops» kommer nøyaktig sju minutter og 30 sekunder inn i hver kamp, på seks forskjellige steder på kartet. Det er også nøkkelkort spredt rundt omkring som lar laget ditt samle spesifikke koder som blant annet kan brukes til å løse inn pansrede kjøretøy, noe som er typisk for Battlefield, men som skaper en forferdelig ubalanse i selve oppsettet. Nå kan alle lag jakte på disse nøkkelkortene for å sikre seg støtte fra en gigantisk stridsvogn, og oddsen er derfor lik for alle i starten av kampen. Men det laget som først sikrer seg en stridsvogn og setter ingeniøren sin bak den for å hele tiden reparere skadene forårsaket av innkommende fiendtlig ild, har vanligvis en mye enklere vei til seier enn alle andre. Battlefield Studios bør nok revurdere dette og rett og slett fjerne stridsvognene fra Battle Royale-modusen og bare la dem streife rundt i spillets mer tradisjonelle flerspillermodus.
Som vanlig består Battlefield 6: Redsec av forskjellige soldatklasser, og akkurat som i grunnspillet er disse Assault, Engineer, Recon, og Support. Som man kan forvente, er det viktig at fire spillere velger hver sin klasse for å kunne sette sammen en tropp som utfyller hverandre på best mulig måte. Jeg har stort sett bare spilt som Engineer, delvis for å kunne bryte opp de låste safene som er spredt rundt på kartet, men også for å kunne reparere skadde tanks, militærjeeper og helikoptre. Det er like viktig å bygge opp sin egen utrustning og deretter fokusere på å oppgradere våpnene sine i selve kampen med våpensettene som finnes i loot boxes, som det er å lære seg å bruke spesialegenskapene til den spesifikke karakterklassen, og det føles som om balansen mellom disse er veldig god.
Dette er en annonse:
Våpenlydene og akustikken er glimrende, men fotsporsimuleringen må forbedres så snart som mulig.
Når det kommer til selve gameplayet i Redsec, etter å ha spilt Warzone i årevis og hundrevis av timer på Fortnite (sammen med sønnen min), har jeg lett for å sette pris på hvor tungt og grusomt det føles. Glem de skyvebaserte, delfinhoppfylte arkadekampene i dagens Warzone. I Redsec veier du tre ganger så mye, og du må bevege deg smart, gå i dekning, søke dekning når du blir beskutt, og be om dekkild før du gjør visse bevegelser. Våpnene føles mekanisk tunge, de gir fra seg et skikkelig høyt smell og har ikke den trykkluftbaserte tåpeligheten som Call of Duty: Black Ops 6 dessverre byr på.
Det er visse problemer med treffregistreringsaspektet i Redsec, som Battlefield Studios er klar over og for tiden jobber med å forbedre.
Etter min ydmyke mening er det imidlertid noe nesten unaturlig med forholdet mellom våpenbruk og bevegelse i Redsec, noe som har skapt noen problemer for meg som har spilt Fortnite og Warzone mye mer enn Battlefield 1, V og 2042. Det føles litt vanskelig til å begynne med, men aldri dårlig, bare annerledes, og jeg tror det vil ta litt tid å venne meg helt til det. Det er også bekymringer rundt hvordan skuddregistreringen fungerer akkurat nå. Relativt ofte er det merkbart at treffregistreringsdelen av Redsec krever litt arbeid for å skape rettferdige forhold for de som skyter på hverandre (avhengig av ping, plattform, hvor i verden du befinner deg, og hvordan serverne prioriterer), og det er også noen problemer med bugs for øyeblikket. Flere kamper jeg har spilt har krasjet fordi for mange hus ble ødelagt samtidig, noe som sannsynligvis skapte beregninger som var nesten umulige for Frostbite -motoren å håndtere, noe som i sin tur førte til noen ganske sprø komedier med hele hus som fløy gjennom luften og lag som begynte å sveve 20 meter over bakken. Dette er imidlertid neppe unikt for Redsec, som ble lansert for to dager siden. I Warzone har jeg i løpet av de siste tre årene støtt på flere spillødeleggende bugs enn jeg kan telle, og i PUBG har figuren min begynt å gli sidelengs og fått ryggsekken tømt på grunn av glitches i programkoden, selv om disse spillene har vært på markedet i mange år.
Det er gratis å laste ned og gratis å spille på alle tre plattformene.
Grafisk sett er det imidlertid lett å kåre Redsec til kongen av undersjangeren. Frostbite og fremskrittene som Battlefield Studios og DICE har gjort i forkant av Battlefield 6 vises til fulle her, og ved flere anledninger har jeg funnet meg selv i en slags hypnotisk transe når jeg har stått ved et vindu og bare vært vitne til skjønnheten i ødeleggelsene som oppstår når et fiendtlig lag gjemmer seg i et murhus og deretter blir truffet av et luftangrep, noe som skaper store skyer av sprengt murstein og ild, før motstanderne kommer styrtende ut av huset med håret i flammer. Fort Lyndon Det er et genialt kart, og måten konseptmestrene hos DICE har tegnet opp velvalgte deler av Nord-California på, er uten tvil det mest stemningsfulle og stilfulle Battle Royale-kartet på spillmarkedet akkurat nå. Jeg liker topografien, variasjonen av steder og områder, og jeg liker at grafikerne har holdt innendørsmiljøene litt sterile for å forenkle kampene i bebygde områder. Det er noen mindre problemer med skaleringen i Redsec, som ofte får motstanderne til å virke for små og ubetydelige visuelt, noe som gjør det vanskelig å kjempe på rimelige vilkår. For min del har dette ført til at jeg mer enn gjerne holder meg til innemiljøer og mer nedstrippede nærkamper der jeg tydelig kan se nøyaktig hvem jeg skyter på og hvor de befinner seg.
Redsec er utrolig stilig, men du må nesten slå av chroma-filteret, redusere kantskarpheten og slå av bevegelsesuskarphet for å kunne sikte ordentlig.
Lyden, derimot, er en blanding av veldig bra og noen viktige aspekter som Battlefield Studios virkelig trenger å ta tak i. Våpnene i seg selv, alle de atmosfæriske lydeffektene og akustikken i spillverdenen er, som vanlig med Battlefield, strålende utført og topper lett konkurransen i Battle Royale-sjangeren. Lyden av dine egne, dine lagkameraters og motstandernes fotspor må imidlertid omarbeides slik at det blir lettere å høre hvor de kommer fra og hvem som er på din side og hvem som ikke er det. Altfor ofte finner jeg meg selv i situasjoner der et helt lag har løpt mot meg fra for eksempel vestflanken og er nær nok til å ta meg ned med en SMG, selv om lyden ikke har kommunisert dette via fottrinn eller generell støy fra utstyret deres. Jeg tror definitivt DICE kan fikse dette problemet ganske raskt, og selvfølgelig synes jeg at lyden generelt sett allerede er mye bedre enn i Call of Duty: Warzone, for eksempel.