Vintervarsel:

Et «drastisk» værfenomen kan gi Norge ukevis med kulde i vinter.

BRÅTT OG PLUTSELIG: Værfenomenet, som i England kalles «the beast from the east», kan oppstå brått og plutselig. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Kort fortalt

  • Vinteren kan bli kaldere enn vanlig på grunn av et værfenomen kalt brå stratosfærisk oppvarming.
  • Fenomenet oppstår når temperaturene i stratosfæren øker plutselig, noe som kan trekke kald arktisk luft sørover.
  • Erik Kolstad fra NORCE klima sier at dette kan påvirke hele Nord-Europa, inkludert Norge.
  • Trond Iversen fra Meteorologisk institutt nevner at sannsynligheten for fenomenet er høyere i år enn i fjor.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Denne vinteren må du trolig beholde boblejakken på litt lengre enn vanlig. 

Årsaken har det flotte navnet «brå stratosfærisk oppvarming» – et værfenomen som oppstår rundt hver tredje vinter på den nordlige halvkule.

TUNG: En bjørn skulle gå over isen ved Lake Tahoe, men endte opp med å være litt for tung.

– Dette er et ganske drastisk fenomen, og dersom det slår til, vil vi merke det i hele Nord-Europa. 

Det sier Erik Kolstad, forsker ved NORCE Klima og Bjerknessenteret, til Dagbladet.

Fenomenet har blitt omtalt av flere aviser, deriblant NRK og Bergens Tidende. 

Kan skje brått og plutselig

Kolstad forklarer at brå stratosfærisk oppvarming er et værfenomen der temperaturene i stratosfæren øker plutselig, noe som kan påvirke værmønstrene helt ned til bakkenivå.

Denne oppvarmingen forstyrrer de vanlige vindstrømmene og kan føre til at kald arktisk luft trekkes sørover.

Dermed blir vinteren merkbart kaldere enn den vanligvis er. 

– I Norge, og særlig på Vestlandet, har vi et mildere vinterklima enn vi burde hatt, i og med at vi ligger såpass langt nord, sier Kolstad. 

– VELDIG MERKBART: Klimaforsker Erik Kolstad husker godt da fenomenet inntraff i 2010. – Da var det seks grader kaldere enn normalt i Bergen. Det er veldig, veldig merkbart, sier han. Foto: Andreas S. Graven

Han forklarer at dette blant annet skyldes Golfstrømmen utenfor kysten, som frakter varmere vann fra sør, samt at mange lavtrykk tar med seg mild og fuktig luft. 

Men av og til kan varm luft fra sør blande seg med kald luft i stratosfæren, noe som forstyrrer systemet og fører til brå eller plutselige oppvarminger.

-Dersom det oppstår kan vi få langvarige utbrudd, kanskje ukevis, med kald luft fra Sibir til Nord-Europa, sier Trond Iversen, professor i meteorologi ved Meteorologisk institutt, til Dagbladet.

– Da kan det bli en ordentlig kald og langvarig vinter – eller vi kan si en kald vår, legger han til.

Hva er en brå stratosfærisk oppvarming?

  • Fordelingen av kontinenter, hav og store fjellkjeder gjør at energi fra luftstrømmene i de nederste kilometerne forplanter seg opp til stratosfæren.
  • Der er det normalt en sterk vestavind i 30 til 50 km høyde hver vinter, som kan destabiliseres av energien nedenfra. Dette får virvelen over Nordpolen til å splitte, og varmet luft synker og bytter vindretning til østavind. 
  • Etter noen dager kan kald polarluft strømme sørover i de nederste få kilometerne over bakken, noe som kan føre til langvarig kulde. 
  • Fenomenet inntreffer omtrent hvert tredje år, men effektene varierer.

Kilde: Trond Iversen, professor ved Meteorologisk institutt

Vis mer
Vis mindre

Husker 2010

Begge forskerne understreker at det er vanskelig å forutsi om og når fenomenet inntreffer, men at sannsynligheten ser ut til å være større i år enn i fjor.

– Meteorologisk institutt publiserer nå sesongvarsler for de kommende månedene. I år har noen beregninger indikert en økt sannsynlighet for at det i løpet av vinteren kan oppstå en brå stratosfærisk oppvarming, sier Iversen. 

Så når kan vi eventuelt forvente at værfenomenet slår til, og sikrer det oss en hvit jul i år?

– Det vanligste er at det begynner på nyåret, uti januar og februar, men det er ikke uhørt at det skjer tidlig i desember. Det kan bli en kald start på vinteren, sier Kolstad. 

Han husker spesielt godt vinteren 2010:

–  Da hadde vi snø tre måneder i strekk i Bergen. Det er veldig uvanlig og har verken skjedd før eller siden, så vidt jeg vet, sier Kolstad. 

FORURENSET: Bergen var sterkt forurenset etter det langvarige, kalde været, vinteren 2010. Foto: Marit Hommedal / NTB

– Det var et ekstremt tilfelle, og det skal mye til for at det skjer i det samme i år. Men at det blir en kaldere vinter enn normalt er mer sannsynlig enn en mildere vinter, legger han til.