DANIEL HERSKEDAL & ENSEMBLE NOOR – Amtmandens, 30.10.2025 (Tromsø World)
Første konsert under årets Tromsø World-festival innledes med trillende pianotoner og myk basstrompet. «The Olive Branch» fra Daniel Herskedals siste album er pur fredfull eleganse.
Det er mye natur i musikken til Herskedal. Slik sett skulle vi egentlig være malplassert, stående inni en svart boks i sentrum. Dette miljøet viser seg derimot å være helt perfekt for å kaste seg inn i musikkdrømmen, som lages med instrumentene på scenen, bare noen få meter unna.
Lyden er som skapt for – eventuelt av – store, vidstrakte landskap. Herskedal formidler en sterk fascinasjon for årstidene. Selv om dette hovedsakelig er musikk med innestemme, dyrker blåseren fra Molde kontrastene og friksjonen i naturen.
Jeg har satt stor pris på samtlige av Herskedals soloalbum. Denne kvelden på Amtmandens bakrom startes og avsluttes med en del av dette materialet – bare omskrevet for bandbesetningen på inneværende turné.
Moldenseren Daniel Herskedal innledet Tromsø World torsdag kveld.
Foto: Trond Kjetil Holst / Tromsø World
Tubaist, basstrompetist og komponist. Det er litt av en stillingsbeskrivelse kveldens «main man» har. Herskedals tuba er som en stor kosebamse av messing, trygt plassert på fanget til Han Far. Det er allikevel pianist Eyolf Dale som tar rollen som bandleder.
Dale og perkusjonist Helge Andreas Norbakken har i lang tid vært de øvrige delene i Herskedals trio. Under kveldens konsert kjøres det «go large» på bandfronten, etter at gjengen har vært innom Alta og plukket opp Ensemble Noor. Eventuelt «Anabole Nord», som taxisjåføren fra flyplassen hadde kalt dem.
Låtene får dermed flere strenger, om ikke steroider, å spille på. Dette fikser nemlig spellemannslaget Bergmund Waal Skaslien (bratsj), Ingrid Marie Willassen (fiolin), Kari Rønnekleiv (bratsj) og Nikolay Girunyan (cello) med bravur.
Resultatet er mye mer enn standard jazz-møter-klassisk, som ofte kan bli temmelig tørre og stive greier. Strykerne sørger for ekstra «vær og vind» i Herskedals låter, og kveldens store navn vet å gi både nye og gamle kamerater plass til å dominere på scenen.
Skaslien vandrer inn i et soloparti, som veksler mellom varsomt og voldsomt, med sin bratsj. Det er tidvis så stille i lokalet at man hører ventilasjonen i taket.
Dale er i flekkene band alene, med sitt svært omfangsrike tangentspill. Norbakken får fram både rytmeføttene og smilene i lokalet når han inkluderer kjeften sin som ett av mange finurlige perkusjonsinstrumenter.
Daniel Herskedal og Ensemble Noor på Amtmandens.
Foto: Trond Kjetil Holst / Tromsø World
Litt av musikken er jazz av akustisk karakter. Mesteparten er det vanskelig, og egentlig litt meningsløst, å definere. Herskedal, Dale og Norbakken kunne ha nøyd seg med å være en konvensjonell, moderne jazztrio i toppklasse. Heldigvis er de mye mer.
Dramatikken i melodiene har mye til felles med nordisk og samisk folkemusikk. Herskedals basstrompet er ofte fortellerstemmen. Tubaen utgjør noen ganger kompet, i samspill med Norbakkens utsøkte perkusjonisme.
Å si at Heskedal har et rikt musikalsk språk, viser seg denne kvelden som en underdrivelse. Han har et eget språk. Gjennom dette formidler bandet glede, håp, sorg og lengsel.
Det låter behagelig, men føles samtidig litt ubehagelig. Man skal ikke bore seg langt inn i materien, for å oppdage en uro i denne musikken. Det leveres selvfølgelig ypperlig håndverk, men denne konserten handler om stemning.
Midtdelen av konserten består av en rekke ikke innspilte låter, skrevet for ensemblet ved en tidligere anledning. Jeg blir overrasket over hvor eksplisitt rytmiske disse musikkstykkene blir, idet alle kreftene på scenen er i sving samtidig.
Her hentes det inspirasjon fra Balkan, og søkksvett folkemusikk fra andre områder langt mer sørøst enn det kjølige Skandinavia. Nå tar det helt fyr oppe på scenen.
Siden publikum i det utsolgte lokalet nekter å gå hjem, blir det naturlig nok ekstranummer. Trioens gamle klassiker «Slow Eastbound Train» avslutter en lang seanse med sjeldent lekker og underholdende lydterapi.
Kudos til Tromsø World, Tromsø Jazzklubb, Nordnorsk Jazzsenter og Scene Nord for å samle denne gjengen på scenen. Dette er den beste konserten jeg har sett i år.