Diagnose: Datasenter-angst | Tu.no

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Hilde Rønningsen

Kommunikasjonsdirektør i T1 Energy (tidl. Freyr Battery) og styremedlem i The Coring Company. Interessert i energi, klima, IT, teknologi, avfall og mye mer. Tidligere ordførerkandidat for Rana SV.

Vis mer

Norge er langt fremme på digitalisering, og det skulle bare mangle at vi ikke bruker denne fordelen til å ta plass. Men skal vi bare forske og utvikle, hva med lagring av data og beregninger?

I den offentlige debatten blandes kryptosentre og datasentre. Det blir som å sammenligne casino med sykehus.

Artikler tegner kart over eierstrukturer og, akk og ve, utlendinger eier datasentre i Norge. Men hvorfor investerer ikke norske investorer i datasentre?

Investor-Norge

Grovt sett er norske investorer interessert i tidligfase, og Norge har få fondsstrukturer med rygg til å bære større investeringer. Eller, det finnes ett megafond i Norge. Det heter NBIM – Oljefondet på folkemunne. Men de skal kun investere utenlands.

Slik møter vi oss sjøl i døra, når vi selv er «utenlandske investorer».

Her hjemme investerer nordmenn mest i eiendom, noen vil si overinvesterer. Skattesystemet er konstruert slik. Nå går flere norske selskaper inn i datasentre, men i de fleste tilfeller vil ikke norsk kapital alene være nok.

Mye kraftkrevende industri har også utenlandske eiere, uten at de møter samme skepsis: Elkem er eid av China Blue Star, Alcoa har amerikanske eiere, 7steel har tsjekkiske eiere, Ferro Globe spanske.

I dag er det rett og slett ikke realistisk at vi klarer å bygge Fremtids-Norge med kun norsk kapital. Mye tyder på at skepsisen heller ikke er berettiget.

Kryptosenter-oppkjøp

I mediene kan man få inntrykk av at det bygges mange nye kryptosentre, men det som hovedsakelig skjer nå, er oppkjøp av eksisterende kryptosentre. Kryptomining bruker relativt mye strøm, sin enkle struktur til tross. Ofte er dette vedskjullignende bur i friluft for å lufte bort varmen.

Kryptosentre har ingen framtid i Norge, det er politisk vedtatt, og digitaliseringsministeren er krystallklar på dette.

I realiteten er ikke krypto så god butikk heller, sammenlignet med for eksempel KI-datasentre. Men nettkapasiteten kryptosentrene har sikret seg, kan gjennom oppkjøp bli en rask «gateway» til datasentre med bedre inntjening. 

Når man konverterer kryptomining til datasentre, endrer man ikke formål for nettkapasiteten, noe som er sentralt i de nye modenhetskriteriene til Statnett.

Spare krafta til hva?

Jeg har vært med på å etablere ny industri i Norge. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er pinadø ikke enkelt å samle stor kapital innenlands til industri, og vanskeligere har det blitt med handelskriger. 

EU vil beskytte egen industri og legger toll på produkter fra land utenfor EU. Selv ikke EØS-avtalen ser ut til å komme til nytte. Det siste er at eksport av skrapstål ut av EU kan bli innskrenket.

Det er forventet at etterspørselen etter olje og gass blir lavere. Det vil også påvirke sysselsettingen i shipping, der nær 50 prosent består av å frakte fossil energi i dag.

Automatisering og optimalisering er eneste måte for industrien å konkurrere med land med lavere lønnskostnader. Momek Robotics i Mo i Rana er et godt eksempel. De har utviklet roboter som effektiviserer tapping i smelteverksindustrien, med store HMS-gevinster.

Det vil bli etablert industrielle produksjonsbedrifter i Norge, men visjonene om ny industri står ikke i stil med realitetene vi ser  i Norge og Europa forøvrig.

En sektor i trøbbel

Et område som derimot vil skrike etter arbeidskraft, er helse- og omsorgssektoren.

Da Norsk Jernverk ble lagt til Mo i Rana, gikk stedet fra bitteliten «landsby» til 28.000 innbyggere på kort tid. Gjennomsnittsalderen i 1962 var 30 år og 2 måneder.

Nå viser prognosene at byen vil mangle 350 årsverk i helse- og mestringstjenesten i 2028.

Det antas at i neste statsbudsjett vil utgiftene til folketrygden øke med 40 milliarder. Hvilke inntekter kan øke raskt for å møte Norges økte utgifter?

Datasenter-angst

Tommelfingerregelen er at 1 megawatt (MW) utløser 100 millioner i investeringer. 

Datasentre gir også flere ansatte per MW enn tradisjonell tungindustri og mer inntekter til samfunnet, uten subsidier. Likevel skapes et bilde av øde haller som bare suger strøm.

Datasentre kan ha ulike oppsett, men overordnet kreves det mange roller:

• Byggefase: Prosjektledelse, ingeniørtjenester, kvalitetssikring, entreprenører og leverandører innen bygg, elektro, VVS, kjøling, IT og styringssystemer. Testing, idriftsetting og miljøvurderinger utføres av spesialister. Tett samarbeid med kunden sikrer kravoppfølging og onboarding.
• Driftsfase: Ledes av site manager og teknisk team (24/7), med støtte fra elektro-, kjøle- og BMS-teknikere. IT-drift håndteres via Smart Hands/NOC og kundesamarbeid. Vakthold, adgangskontroll og overvåking. HMS, rapportering og ESG-oppfølging. Overordnet drift inkluderer SLA, compliance, dokumentasjon og økonomistyring.

Skepsis er sunt, men datasenter-angsten må behandles. Kanskje eksponeringsterapi vil hjelpe?