Under en av de siste øvingene finpusser han joiken, som skal være en sentral del av ballettforestillingen Láhppon/Lost.
Han er glad for rollen joiken har fått i den fysisk fortelling om Kautokeino-opprøret.
– Det er noe veldig mektig at joiken får runge i dette bygget, sier Lavre Johan Eira.
Fredag kveld er det en historisk premiere på Operaen, der ballett og joik møtes for første gang på scenen.
– Det er veldig spennende å sette sammen alt de siste dagene.
Lávre Johan Eira joiker opprørerne Jáhkoš Ásllat og broren Lars Jacobsen Hætta. Jáhkoš Ásllat ble dømt til døden ved halshugging, mens broren Hætta til slutt fikk livstid i fengsel, men slapp ut.
Foto: Christian Ziegler Remme / NRK
Han joiker opprørslederen, Aslak Hætta (Jáhkoš Ásllat), som ble halshugd etter opprøret.
– Det som skjedde med Jáhkoš Áslat er en litt viktig del av vår felles historie. Det er mørkt kapittel, sier Eira.
Kautokeino-opprøret
Kautokeino-opprøret var et religiøst-politisk opprør i Kautokeino (Guovdageaidnu) i 1852.
Opprøret var slutten på en konflikt som hadde pågått i flere år. På den ene siden stod «de vakte». Dette var en gruppe samer som deltok i den læstadianske vekkelsesbevegelsen og gjorde motstand mot brennevinshandelen i området. På den andre siden stod representanter for den ikke-samiske øvrigheta i Kautokeino: handelsmannen, presten og lensmannen.
Konflikten tilspissa seg, og 8. november 1852 kom det til et voldelig sammenstøt i Kautokeino bygd. Under opptøyene ble handelsmannen og lensmannen drept, og presten ble piska. Andre bygdefolk ble sperra inne, mishandla og forsøkt omvendt til «de vaktes» form for kristendom. Opprøret ble til slutt slått ned av andre samer.
I den påfølgende rettssaken ble mange av opprørerne, hvorav flere var under 18 år, idømt kortere og lengre straffarbeid. Noen av dem døde under soning. To av opprørslederne, Mons Somby og Aslak Hætta, ble henretta i 1854.
Kilde: Store Norske Leksikon
Samisk og Islandsk produksjon
Det er koreograf Elle Sofe Sara fra Kautokeino og Hlìn Hjálmarsdòttir fra Island, som sammen har koreografert balletten.
Men ideen kommer fra Sara, som er etterkommer etter syv av opprørerne.
– Å arbeide med Kautokeino opprøret gir en følelse av at jeg har et ansvar, sier hun.
Det er koreograf Elle Sofe Sara som hadde hovedideen til balletten. Men hun har jobbet sammen med Hlìn Hjálmarsdòttir fra Island
Foto: Christian Ziegler Remme / NRK
Balletten er en dramatisk kunstnerisk fortolkning av Kautokeino-opprøret, der samene gjorde et opprør og drepte handelsmannen og lensmannen. Presten pisket de.
Flere måtte i fengsel og to stykker, Jahkoš Ásllat og Mons Somby ble halshugd som straff.
– Láhppon/Lost er i seg selv et eget kunstnerisk arbeid. Det er ikke en rekonstruksjon av Kautokeino-opprøret. Det er veldig spesielt og det er en stor forestilling, sier Sara.
I forestillingen er det videoer, joik og musikk og klesdesign.
Kostymene er tegnet av danske Henrik Vibskov, motedesigneren bak Ekmans ville svanesjø i vann.
– Disse tingene har vi jobbet veldig mye med før premieren, sier Sara.
I forestillingen er det videoer, joik og musikk. Men det er også veldig mye klesdesign.
Foto: Christian Ziegler Remme / NRK
I forarbeidet med forestillingen oppdaget også koreograf Elle Sofe Sara at seks av hennes slektninger deltok i opprøret.
Dette fikk henne til å se med nytt blikk på det som beskrives som den mest voldelige hendelsen i samisk historie.
Se innslaget om forestillingen:
Publisert
31.10.2025, kl. 15.19