Debatt, Bodø Glimt | Hei Glimt, hva skjer med pengene mine?

Ute på Aspmyras gress feirer Bodø/Glimt stadig nye triumfer, men når det gjelder Nye Aspmyra framstår Bodø/Glimts kommunikasjonsstrategi til tider som en blanding av Helse Nord og Nord-Korea: Et slags Helse Nord-Korea der det gjelder å si minst mulig og skal det sies noe er det å bagatellisere alle problemer.

Det er på ett nivå forståelig. Helse Nords kommunikasjon brøt sammen for alvor i det øyeblikket de faktisk stilte opp for media og endte med å bli latterliggjort på riksdekkende tv. Glimts valg er likevel bekymringsverdig. Ikke minst overfor sånne som meg. Vi som er så glade i Bodø/Glimt at vi betaler tusenvis av kroner for å få en stein med vårt navn plassert foran det nye stadionet.

For meg er akkurat det enkelt, det skal bare så «Stein» på mitt bidrag. En slags hjelp til de som ikke helt skjønner hva de ser ned på.

Spøk til side. Jeg skriver bevisst «sånne som meg». Jeg har alt betalt min stein, men en forbausende stor andel av de pengene som skal til for å bygge nytt stadion skal komme fra «sånne som meg», bortsett fra at de fleste av dem ennå ikke har kjøpt noe. Da er det en dristig strategi å si så lite som mulig om hvordan det egentlig ligger an med den finansieringen de tilbys å delta i.

Som de fleste vil ha forstått støtter jeg Bodø/Glimts planer om et nytt stadion. Jeg skjønner også at klubben ikke kan vente til den kan legges der flyplassen nå ligger. Og jeg skjønner at Bodø/Glimt – tross all sin rikdom – ikke kan finansiere byggingen fra egen lomme. Det vil være en oppskrift på kommende sportslig fiasko.

Det jeg skjønner atskillig mindre av – som de fleste nok også vil ha forstått – er hvordan klubben har valgt å kommunisere rundt byggeprosjektet. Altså minst mulig og med alle pigger ute hver gang det stilles kritiske spørsmål rundt finansieringen

Det nye anlegget er kostnadsberegnet til 1,2 milliarder kroner. Av dette skal klubben selv spytte inn rundt 250 millioner. Kanskje enda litt mer, om andre finansieringskilder svikter og Champions League-inntektene fortsetter å strømme inn.

Men hoveddelen må uansett hentes fra andre kilder. Kommune og fylkeskommune har alt vedtatt å bidra. Resten skal hentes gjennom ting som utleie av næringslokaler, salg av losjer, sponsoravtaler osv. Samt 125 millioner i såkalt folkefinansiering gjennom salg av de foran nevnte steinene, stolseter og lignende.

Det er en ambisiøs finansieringsplan. Til AN sier en av Norges fremste eksperter på norsk fotballøkonomi, finansdirektør Robert Næss i Nordea at risikoen i prosjektet er stort. Årsaken er at så mye av finansieringen er basert på fortsatt og langvarig sportslig suksess. Uteblir den kan de økonomiske konsekvensene for klubben bli knallharde.

På bakgrunn av Næss´ vurderinger ba AN ledelsen i Bodø/Glimt svare på noen spørsmål angående deres risikovurdering. Den artikkelen ble avsluttet med setningen «Glimt har foreløpig ikke svart på disse spørsmålene». I dag kan vi stryke «foreløpig». Ingen vet hvordan Glimt-ledelsen vurderer risikoen i sitt milliardprosjekt.

Nå er ikke det så viktig i seg selv. Det som betyr noe er hvordan Sparebanken Nord-Norge vurderer risikoen. Det er nemlig de som er bedt om å låne Bodø/Glimt pengene de trenger for å komme i gang med byggingen. Og uten et slikt byggelån blir det ingen stadion, ifølge styreleder Inge Henning Andersen.

Isolert sett er det altså Sparebanken Nord-Norge Bodø/Glimt trenger å overbevise, og overfor dem har forhåpentligvis kommunikasjonen vært god. Men en fotballklubb lever ikke av banken alene. Den trenger også goodwill og oppslutning i et lokalmiljø og blant egne fans.

Den goodwillen har vært der. Både Bodø kommune og Nordland fylkeskommune har bidratt med sitt. Og for de som synes disse har bidratt med for mye: Bærum kommune finansierer Stabæks nye stadion, til en kostnad på en milliard kroner, i sin helhet over kommunens budsjetter.

Men det finnes grenser der også. Denne uken sa formannskapet i Bodø nei til å ettergi 8,25 millioner kroner som Glimt har måtte ut med i ulike saksbehandlingsgebyrer. For kort tid siden sa også fylkeskommune nei til å gi Bodø/Glimt betalingsutsettelse for tomta der stadion skal bygges.

Nå er det intet av dette som truer selve finansieringen. Der ligger hele ballen hos banken. Det meste tyder på at den kommer til å si ja til et lån. Men det betyr ikke at alle Glimts problemer er over. Lånet skal betjenes og gir klubben en langsiktig gjeldsbyrde på 205,8 millioner kroner. Det krever fortsatt suksess og fulle tribuner i mange år framover.

Dette lånet er heller ikke nok til å bygge et stadion; det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning. Resten av pengene skal også skaffes, blant annet fra sånne som meg. 125 millioner kroner delt på 5.000 er 25.000 steiner. Ingen i Glimt vil – sin vane tro – si hvor mange som alt er solgt til nå, men det synes naturlig å anta at hovedtyngden av salget fremdeles gjenstår.

Som nybakt investor i akkurat dette feltet – og dermed i hele stadionprosjektet – lurer jeg på hva som skjer med pengene mine, Glimt? Det er primært et retorisk spørsmål, og jeg skjønner at man ikke kan gå ut med alle detaljer i et prosjekt der mange, ulike økonomiske interessenter er involvert, uten at man risikere å skremme noen unna.

Likevel håper jeg virkelig at kommunikasjonen blir bedre når lånet er på plass. For det er da dere virkelig kommer til å trenge sånne som meg, Bodø/Glimt. Dere er en av de aller viktigste identitetsbyggerne i Nordland, og må fortsette med å være det om resten av milliarden skal komme.

Ha det i bakhodet, kjære Glimt-ledelse, neste gang noen av oss vil vite hvordan det egentlig står til med dette prosjektet.