Debattinnlegg av Elisabeth Langegard Ekrem

Det som utspiller seg i Lindesnes kommune nå er et alvorlig signal om systemsvikt i demokratiet. Vi ser et system som har mistet evnen til å lytte og som beskytter seg selv mot dem det skal tjene.

Folk ønsket å si sin mening. Et enkelt, demokratisk ønske. En folkeavstemning i Marnardal.

Rådmannen valgte å endre premisset. Han la frem en innstilling som handlet om konsekvenser av fradeling, ikke folkeavstemning. Plutselig skal kommunestyret ta stilling til om de vil støtte en kostbar deling, ikke om de vil høre innbyggerne.

Det er slik systemet beskytter seg selv. Gjennom små forskyvninger i språk og prosess. Gjennom å skape frykt for konsekvenser, heller enn å støtte åpenhet. Slik kan altså en folkeavstemning bli fremstilt som et problem.

Men dette er ikke et nederlag. Dette er en avsløring. En viktig læring. Vi har sett hvordan et system som kaller seg demokratisk likevel kan gjøre det umulig for 944 innbyggere å bli hørt.

Vi har sett hvordan paragraf 12-1 i kommuneloven, som skal gi innbyggerne rett til å fremme saker, kan tømmes for mening hvis administrasjonen får endre hva saken handler om. Vi har sett hvordan paragraf 13-1, rådmannens plikt til å avgi innstilling, kan brukes til å styre konklusjonen før noen politisk vurdering er gjort.

Nettopp derfor har vi ikke tapt. Dette har gjort oss klokere og sterkere. Vi dokumenterer systemsvikten. Vi lærer av den, og vi fortsetter arbeidet. Arbeidet for Marnardal, for folkestyret og for alle som vet at demokrati må bygges nedenfra av oss som bryr oss.

Takk til dere politikere som stemte JA. Som hadde vilje til å lytte og tok disse 944 menneskene på alvor. Dere er gode forbilder. Takk til mine kollegaer i FRAM for meningene, diskusjonene, innsatsen, pågangsmotet og det sterke fellesskapet vi har skapt, og som ikke slutter her. Takk til alle gode sambygdinger i Marnardal som med skjerpet bevissthet følger med og engasjerer dere. Dere skal vite at arbeidet for det vi tror på slutter på ingen måte her. Jobben for bygdene i Marnardal fortsetter.

Og til slutt; at Laudal skole får eksistere en liten stund til gir oss ingen grunn til å slappe av. Alle som fikk med seg rådmannens orientering i formannskapet forrige uke, hvor han sa at ressurser må flyttes fra oppvekst til helse i tiden fremover, vet hva det betyr for bygdeskolene.