Matsentralen står overfor tomme hyller, og fortviler over at det er mer lønnsomt å kaste mat enn å donere det.

TOMME HYLLER: På Matsentralen på Ensjø i Oslo er det flere tomme hyller – i likhet med flere av Matsentralens avdelinger i Norge. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Kort fortalt

  • Matsentralen Norge opplever økende behov for mathjelp, men hyllene er tomme.
  • Silje-Maria Markussen sier at det alltid er større behov enn de kan oppfylle.
  • Sunniva Ørstavik peker på at mye mat kastes fordi det er mer lønnsomt enn å donere.
  • Stortinget har vedtatt en ny matsvinnlov for å forhindre kasting av spiselig mat.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Det er alltid et større behov for mathjelp enn det vi klarer å oppfylle. Sånn har det vært i flere år, sier Silje-Maria Markussen, kommunikasjonsansvarlig i Matsentralen Norge, til Dagbladet.

På lageret på Ensjø henter ideelle organisasjoner mat som skal gi sårt tiltrengt hjelp til dem som sliter økonomisk.

Men nå er hyllene tomme, og flere av Matsentralens avdelinger rundt om i landet har ikke lenger mat å dele ut.

STOR MATMANGEL: Kommunikasjonssjef Silje-Maria Markussen og nestleder Sunniva Ørstavik avbildet på Matsentralen på Ensjø i Oslo, hvor de opplever stor mangel på mat. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Fortviler over kastet mat

Altfor mye av brukbar mat blir kastet, i stedet for å bli donert, forteller Sunniva Ørstavik, nestleder i Matsentralen Norge.

– Det handler både om at de som kan gi oss mat ikke kjenner godt nok til oss, og at myndighetene hittil har lagt opp til et system der det lønner seg mer å kaste mat enn å donere det, sier Ørstavik.

Hun utdyper:

– Man får penger for å gi mat til dyrefôr, men ikke for å donere mat til menneskefôr.

Årlig kastes 451 600 tonn mat i Norge, det utgjør 82,3 kilo per person, ifølge Norsk institutt for bærekraftsforskning. Det kan sammenliknes med fulle lastebiler som står i kø fra Oslo til Bergen, forklarer hun.

– Vi vet samtidig at køene vokser – blant annet den på Fattighuset i Oslo. Det er en mismatch, sier hun.

SKRALT LAGER: Kommunikasjonssjef Silje-Maria Markussen viser fram lageret på Ensjø, hvor det er halvfullt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Ber om tiltak

Stortinget har vedtatt en ny matsvinnlov som skal gjøre det forbudt å kaste spiselig mat.

– Vi er veldig glad for at Stortinget har vedtatt en ny matsvinnlov, som skal gjøre det forbudt å kaste spiselig mat og forhåpentligvis sørge for gode insentiver, sier Ørstavik.

Men hun mener det trengs raskere tiltak.

– En ganske rask løsning fra vår side er at myndighetene kan øke støtten til matsentralene, slik at vi har sjansen til å få inn den maten som faktisk trengs – og fordele den ut, sier hun.

TOMT: Det bugner ikke over av mat på Matsentralen på Ensjø i Oslo. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Til grossister og produsenter har Matsentralen en klar beskjed:

– Kom til oss, vi kan hjelpe til med å ta imot veldig mye mer mat enn det vi har i dag, sier Ørstavik.

Men den største oppfordringen går til myndighetene.

– Sørg for at rammebetingelsene er gode for å gi maten bort i stedet for å kaste den, og støtt opp under hele frivilligheten som møter folk som sliter med å få endene til å møtes – mange av dem går sultne til sengs, sier hun.

BER OM BEVILGNING: Nestleder Sunniva Ørstavik ber om at støtten til Matsentralen økes. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Flere grupper trenger hjelp

Monica Riber-Mohn Fuhr, daglig leder i Matsentralen, fortalte til Dagbladet torsdag at etterspørselen øker hele tida. Det er stadig flere grupper i samfunnet som har blitt avhengig av matlevering.

– Det er stadig flere barnefamilier, og også flere som er i jobb, men som likevel ikke får endene til å møtes. Mange er helt avhengige av Matsentralen for å få nok mat. Det er denne gruppen som øker mest, og det er utrolig sårt å ikke kunne møte hele behovet, sa Fuhr.

Tilgangen på overskuddsmat fra matbransjen varierer gjennom året, med typisk lav tilgang i februar, mars, oktober og november.

– Volummessig har det stagnert noe. Det er store variasjoner gjennom året og sesongsvingninger – det er gjerne overskudd etter jul. Men nå, på denne tida av året, er det vanlige hverdager og generelt mindre å hente. Vi ber derfor alle leverandørene om å ta en ekstra titt på lageret sitt, sa Fuhr.