NRKs store realitysatsing denne høsten, er «Ville fristelser». Lørdag denne uken, klokken 20:15, sendes tiende og siste episode av programmet – der alt skal fram i lyset.  

Den første episoden ble sett av hele 764.000, mens de øvrige episodene i gjennomsnitt er sett av 611.000, bekrefter statskanalen til KK.

Så har da også programmet et persongalleri og konfliktnivå vi knapt har sett makan til siden Gaute «Hvilepuls» Grøtta Grav sprengte laget i «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis» i fjor.

– Et sjokk

En av deltakerne som stadig blir en kime til konflikt er Mona Andreassen (60).

LOT SEG FRISTE: Mona valgte å takke ja til flere av fristelsene og la aldri skjul på gleden over å få nyte dem i fulle drag. Foto: NRK

Å komme ned til Malaysia og begi seg inn i jungelen, beskriver hun som et sjokk.

– Det var veldig tøft både fysisk og psykisk. Vi var ti veldig forskjellige personer, både i alder, fysikk og i væremåte. Det sier seg selv at det måtte bli en del konflikter.

– Men å komme ned dit var noe ganske annet enn det vi hadde blitt forespeilet. Både lengden på turene og den intense heten kom som en stor overraskelse.

Også at deltakerne i så stor grad måtte forholde seg til hverandre hele tiden, var hun uforberedt på.

– Det synes jeg var veldig vanskelig. Jeg trenger mye alenetid. De fristelsene jeg valgte handlet om å komme seg litt unna og ligge i en seng siden jeg ble så dårlig i ryggen.

Sparegrisene versus livsnyterne

Sprengstoffet i «Ville fristelser» handler om hvorvidt de ti deltakerne takker ja eller nei til fristelser som dukker opp mens de tar seg gjennom tøffe dagsetapper i Malaysias ville jungel.

Jo mer de lar seg friste, jo mindre vil deltakerne kunne dra hjem igjen med sin del av fellespotten på 2,5 millioner kroner.

JUNGEL-GJENGEN: Alle de ti deltakerne på et brett. Foto: NRK

Ganske raskt deler gruppa seg i to leire:

«Sparegrisene» som ønsker å motstå fristelsene og få med seg mest mulig penger hjem igjen – og livsnyterne – som ikke nøler med å takke ja, og heller vil unne seg opplevelsene underveis.

Ettersom sparegrisene er i flertall får livsnyterne ofte gjennomgå for valgene de tar, i form av negative tilbakemeldinger og dårlig stemning.

– Jeg begynte å kjøre mitt eget løp

KK har tidligere skrevet om deltaker Katrine Edvardsen (37), som fikk mye tyn for å takke ja til fristelser som en dusj og glamping.

LIVSNYTER: Katrine erklærer seg som livsnyter helt fra starten av – og får etterhvert en sterk alliert i Mona. Foto: NRK

Også Mona ble etterhvert en av dem som også gladelig takket ja til fristelser – og fikk gjennomgå for det. 

I sin naivitet hadde hun sett for seg at de ville klare å samarbeide om fristelsene som dukket opp.

– Da vi hadde gått den første dagen, i 6-7 timer i ekstrem hete og luftfuktighet, var vi så slitne. Så da baren åpenbarte seg, så jeg for meg at vi skulle bli enige om hva vi skulle drikke. Jeg fikk sjokk over de diskusjonene som kom. Det handler jo om samarbeid.

– Jeg takket nei til fristelsene til å begynne med. Da jeg og Katrine valgte å ta en overnatting, syntes vi at vi fortjente den senga. Katrine hadde fått mye pes og jeg hadde fått en ryggskade. Men det ble ikke godt mottatt.

– Etterhvert begynte jeg å tenke: Hvorfor skal de som er så opptatt av å få med seg penger, få dem? Når de hele tiden fordømte valgene jeg tok? Da begynte jeg å kjøre mitt eget løp.

JA TAKK: Mona ( med rødt hårtørkle) og noen av de andre deltakerne lot seg falle for fristelsen om å spise så mye de ville på en pizzeria som åpenbarte seg i jungelen. Foto: NRK

– Hvordan var det å få så mye motstand?

– Jeg er 60 år, har fire barn og fem barnebarn. Jeg har opplevd litt i livet, så penger betyr lite. Det som betyr noe er samhold og kjærlighet. Og ikke minst opplevelser.

– Om vi hadde gått sammen og blitt enige om hvordan vi skulle gjøre det, hadde vi alle fått både gode opplevelser og cirka det samme av penger, mener Mona.

Nøtt til besvær

Et av valgene hun gjorde skapte spesielt stor misnøye blant flere av deltakerne.

Da de skulle legge inn hemmelig bud på en overnatting i et flytende hotellrom formet som en kokosnøtt, viste det seg at Mona var den som hadde lagt inn det høyeste budet.

Hva hun bød avsløres først i siste og tiende episode som vises på NRK lørdag. Men at det kanskje var et bud som hadde tappet fellespotten for mye penger, bekymret flere av «sparegrisene».

Ikke minst ble flere sure fordi hun umiddelbart og uten diskusjon inviterte med seg Katrine.

Mona kan avsløre at hun brukte lang tid på å vurdere hvilken pris som var den rette for kokosnøtta.

Hun tenkte nemlig flere ganger på å trekke seg og dra hjem – dét ville imidlertid ha kostet 400.000 kroner fra fellespotten.

KREVENDE: Dagsetappene gjennom jungelen var knalltøffe for Mona, som flere ganger vurderte å dra hjem. Foto: NRK

Hun tenkte derfor slik om budet hun endte med å gi for overnattingen i kokosnøtta:

– Det var prisen de måtte betale for at vi skulle fortsette å være der.

– Presten Martin tok et oppgjør med deg underveis – han mente de sterke reaksjonene på valgene dine handlet blant annet om hvordan du rettferdiggjorde dem. Kjenner du deg igjen i det? At du for eksempel valgte hotellovernatting fordi Katrine fortjente det, ettersom hun hadde fått så mye pes?

– Nei jeg trengte ikke å rettferdiggjøre noe. Jeg trengte å ha Katrine med meg. Jeg ville gjerne fortsette å være der, men da trengte jeg å komme meg litt vekk fra gruppa sammen med henne. Jeg syntes hun hadde fått veldig mye pes.

– Jeg hadde ikke klart meg uten Johnny og Katrine. Hadde en av de to dratt, hadde jeg ikke klart å være der. At det er å rettferdiggjøre et valg, synes jeg ikke.

Monsteret

Før deltakerne dro inn i jungelen fikk de et valg om å sikre seg en del av en pott på 400.000 – eller å stole på gruppa og avstå fra å sikre seg penger.

Hvem som valgte hva, avsløres også i siste episode.

Mona kan røpe at hun takket nei til disse pengene.

– Men det ble heller ikke verdsatt. Det var veldig mye kjefting og negativitet.

ALLIERTE: Mona og Katrine (ytterst til venstre) ble raskt to allierte livsnytere i jungelen. Foto: NRK

På et punkt ble Mona så fortvilet over alle konfliktene og misnøyen i gruppa, at hun truet med å slippe løs det hun bare beskriver som «monsteret»  – det vil si et stort sinne som hun ville slippe løs på gruppa, om ikke stemningen bedrer seg.

Mona ler.

– De voksne barna mine synes faktisk jeg var veldig rolig i forhold til det de har vært vant til. Hadde jeg eksplodert hadde monsteret kommet frem.

– Det forandrer deg som menneske

Da Mona kom hjem var hun aldeles utslitt.

– Jeg sov i en uke. Det var så strabasiøst både fysisk og psykisk.

Turen var spesiell også på andre måter. I en av episodene nevner Mona på en venninne hun mistet i ung alder – som hun har med seg på turen og vil leve litt ekstra for.

– Jeg har faktisk mistet fire av mine beste venninner, alle døde i en alder av 40 år. Jeg har også mistet en nitten år gammel niese. Jeg har opplevd mye tragisk i livet, og det forandrer deg som menneske.

– Da blir man mer opptatt av opplevelser. Det prøvde jeg å formidle under turen også, men opplevde at ingen ville høre min historie og intensjon med reisen.

– Da må man heller passe på seg selv og stå opp for seg selv, mener Mona og konkluderer slik om den elleville jungel-erfaringen:

– Pengene bruker du opp, mens jeg og Katrine og Johnny satt igjen med vennskap og opplevelser. Dét er mye mer verdt enn penger.