Beredskap, Egenberedskap | BEredskapsuka: Lars Kristoffersen fra Fredrikstad har mat

Vi er i innspurten av årets Egenberedskapsuke. I år er det et ekstra fokus på det å etablere beredskapsvenner.

Der har altså Lars Kristoffersen god samvittighet. Det er lenge siden familien inngikk avtale med en annen familie om å slå seg sammen om noe større skjer.

– Vi har vedovn i begge etasjer. Og alltid rikelig med ved for mange dager. Mens naboen kun har elektrisk fyring. Da er det jo lurt å tenke på hverandre, sier Lars.

Lars Kristoffersen ved ovnen i første etasje. Den kan erstatte den elektriske varmen i gulvet om strømmen går,så lenge han har nok ved.
Foto: Ivar Brynildsen

Tenker alltid beredskap

Lars Kristoffersen jobber på legevakten, og har som del av jobben å sørge for at de alltid har nødvendig utstyr på plass. Der må han og kollegene være forberedt på det aller meste.

– Hjemme har jeg et mye mer avslappet forhold til beredskap. Men jeg mener rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er kloke. Når de ber oss om å ha mat, vann og annet utstyr for å klare oss i en uke, så tar jeg det på alvor, sier han.

Kristoffersen har ingen motforestillinger mot å vise oss hva han har av utstyr som kan komme til nytte.

Matkassa inneholder både hermetikk og andre tørrvarer. Den kommer i tillegg til hva som finnes fra før, til daglig matlaging.
Foto: Ivar Brynildsen

Veldig mye er i huset fra før

Lars viser oss det gamle stormkjøkkenet sitt, det skriver seg helt fra den gang han var speider, og har vært brukt på et utall turer. Det har sin faste plass i boden. Men han har kjøpt inn ekstra med rødsprit.

– Dessuten har vi en gassgrill, og en ti kilos gassflaske. Med andre ord blir det ingen problemer å få varmet vann og mat, uten å kjøpe inn noe nytt, sier han.

Sjekkliste for din egenberedskap 

• Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
• Mat som tåler lagring i romtemperatur.
• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
• Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
• Fyrstikker og stearinlys.
• Ved hvis du har vedovn eller peis.
• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
• Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
• Radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
• Legemidler og førstehjelpsutstyr.
• Jod-tabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
• Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
• Batterier og ladet batteribank.
• Litt kontanter og flere betalingskort.
• Mat og vann til kjæledyr.
• Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

Kilde: Sikkerhverdag.no

På samme vis er det med hodelykter, lommelykter, stearinlys og en solid arbeidslampe som går på batteri. Alt er en del av husets utrustning fra før egenberedskap ble et stort og viktig tema.

– Jeg bare forsikrer meg om at alt virker, og at batteriene er ladet, sier han.

Arbeidslampa tenker han absolutt på som en del av beredskapsutstyret. Det kan jo bli veldig mørkt!
Foto: Ivar Brynildsen

Vann og mat

Dunker med vann var ikke noe man oppbevarte før. Men nå har de allerede rukket å stå noen år. Og vannet blir byttet en gang i året.

– I tillegg kan vi håpe at vi vil rekke å fylle badekar og bøtter, om strømmen blir borte eller noe annet skjer. Dessuten har vi ikke lang vei til Glomma her vi bor på Glombo. Der kan vi hente vann til oppvask og andre formål enn til mat og drikke, sier han.

Når det gjelder mat tenker han på innholdet i fryseren som en ressurs. Om strømmen forsvinner må jo alt der fortæres raskest mulig. I tillegg er det alltid en del mat i kjøleskapet og mye tørrvarer i andre skap.

– Så har vi en kasse med hermetikk, kaffe, posesupper og annet med lang holdbarhet. Vi skal fint klare oss en uke, sier mannen som er far til to, hvorav den yngste bor hjemme.

– Jeg tenker at vi fort samles alle fire ved en hendelse. Pluss at jeg må tenke på min gamle mor. Pluss altså naboene. Vi er sikre på at vi skal klare oss alle sammen. Alle har jo noe de vil ta meg seg, sier han.

DAB-radioen som brukes i boden er velbrukt, og en del av utstyrspakken.
Foto: Ivar Brynildsen

Trenger ikke lade alt

Lars er ikke veldig redd for at han virkelig vil få bruk for alt noen gang. Men mener det er klokt å ha tenkt gjennom ulike scenarioer, og å vite hva man har, hvor man har det, og hvordan alt kan brukes.

– Vi har noen eldre powerbanker i huset. De holder vi ladet. Så tror ikke jeg at vi trenger å ha på alle mobiler samtidig. Om vi bruker en og en, så skal vi klare oss i mange dager, mener han. Altså er det ikke kjøpt inn masse nytt på den fronten.

– Vi kunne selvfølgelig kjøpt oss masse nytt og flott utstyr. Men jeg føler meg godt nok forberedt. Det viktigste er vel egentlig å ha gode ovner og nok ved, så vi kan holde varmen i noen dager, om strømmen blir borte. Det kan skje uavhengig av krig eller annen dramatikk, sier han.

Hodelykter og lommelykter har familien fra før. Det viktige er å ha dem ladet.Og å ha batterier.Og å vite hvor de er.
Foto: Ivar Brynildsen

Drivstoff på bilen

Så er han opptatt av å alltid ha en del drivstoff på bilen. Slik at det kan være mulig å kjøre en tur til hytta for å hente mer ved om nødvendig.

– Det hadde vært dumt å bli stående uten å kunne kjøre bil. Det tar vi hensyn til nå. Vi fyller tidligere og oftere enn før, sier Lars.

Sveiveradio

En DAB-radio finnes i huset. Og beredskapsvennene har en som kan lades med sveiv, så radio skal de kunne høre, selv etter lang tid uten strøm. Om det bare sendes noe via DAB da.

Selv om han er utdannet sykepleier, så har han ikke bygd opp noe feltsykehus hjemme. Også der er han moderat.

– En del med min bakgrunn har nok utrustet seg mye mer solid, her er vi utrustet som de fleste andre familier vil jeg tro. Så har vi selvfølgelig fokus på rådet om alltid å ha nok av nødvendige medisiner hjemme.